Avhengi av mamma..

[Anonym bruker]

Min datter på 12 mnd er helt avhengi av meg..Hun må altid være i samme rom som meg. Går jeg på do, kommer hun etter å står utenfor døren å blir nærmest hysterisk..Går jeg ut av samme rom som henne kommer hun etter med en gang, akkurat som hun har en bevegelses sentor på meg..Hvis jeg da klarer å snike meg unna å hun hører lyden av døren som blir lukket kommer hun etter å begynner å gråte..Noen flere som har det sånn? Eller vet hvorfor noen barn blir så avhengi? Pappan hennes er mye opptatt å ikke så mye hjemme, så det er som regel hun å jeg hjemme..Det sliter litt for meg, jeg kan jo ikke gå med søppla uten at hun sitter med tårer når jeg kommer tilbake.

[trillemamma]

Jeg kan tenke meg at hun er redd for å miste deg. Ja, det er slitsomt, men jeg ville brukt noen måneder på å gi henne den nærheten hun trenger.

Kjøp deg en bæresele, så kan hun sitte på ryggen din mens du rydder og vasker hjemme. Da får hun litt ekstra kos også, noe som nok vil hjelpe.

[~Bella 2 søte små og en spire~]

Alle barn er nok til en viss grad avhengig av mor i den alderen der.. noen blir jo så klart mere enn andre.. min datter er litt avhengig av meg.. Men hun godtar også at far eller andre er hjemme med henne eller at hun er i bhg.. Men om jeg er i samme hus som henne så er det meg som er best.. Men vil ikke si det er så rart hun er så avhengig av deg jeg.. Som du sier selv, det er stortsett bare deg og henne.. klart hun blir avhengig av mor da:) tror nok du skulle prøvd å fått far til og bruke mere tid på henne når han først er hjemme.. At du drar en tur alene og handler el noe slikt.. la far også få prøve seg litt.. eller få andre til og passe henne.. som tante eller besteforeldre.. dere begge trenger litt tid uten hverandre.. Du for at du ikke skal bli gal av å må ha henne ved deg hele tiden.. og hun fordi at hun trenger og bli litt mere selvstendig

[Pumaliv]

Det er et godt tegn.

Du må ikke, eller trenger ikke, å "venne" henne av med dette...

 

Seperasjonsangsten viser seg best fra 12-18 mnd. Det eneste din datter trenger er din nærhet og trygghet.

 

Selvfølgelig er det alltid bra med annen voksenkontakt og lek med barn. Men, du skal ikke f. eks tvinge henne i barnehagen av denne grunn, om hun allerede ikke går der, for å jobbe dette av henne.

 

Dette er en naturlig fase der hun viser dere at du er hennes tryggeste havn og at hun trenger deg, aller mest, nå. Ikke for at hun ikke trenger far, men du er litt ekstra viktig nå...

 

Google litt på dette med seperasjonsangst i denne alderen, så kan du lese litt om barnets psykologi rundt ettårsalderen.

[Anonym bruker]

Hun har alltid vært sånn..Helt siden første dag vi kom hjem fra sykehuset, så jeg tror egentlig ikke det har noe med alderen ( i dette tilfellet) Hun har bestandig villet blitt holdt, ellers har hun begynt å gråte..Husker hun var 1 mnd, jeg skulle forte meg å hente ved, når jeg kom tilbake var hun illrød i ansiktet å tårene spratt..Noen ganger føler jeg at jeg blir litt kvalt av dette, og det er ikke så gøy å gå på do med dårlig samvittihet Hun går i bgh, der er det greit at jeg drar..Jeg får søke litt på google, det hadde jeg ikke tenkt på, takk for tipset

 

å en ting til Hvis jeg prøver å lese avisen så kommer hun å begynner å slå å suttre på avisen, for da får hun ikke noe oppmerksomhet, med en gang jeg tar opp avisen kommer hun, det er akkurat som hun sier " Ikke les, se på meg, se på meg!" Er det også vannlig, eller kommer det av dette med avhengiheten sin?

[Sikori]

Jeg får heller ikke lest avisen - poden kan gjerne leke for seg selv, men vil gjerne ha meg i nærheten, dvs avstand på maks 2 m. Å ha nesen begravd i avisen er lite populært. Jeg tar det som en kjærlighetserklæring - han vil gjerne være mest mulig sammen med meg og oppmerksomhet av meg fordi han er veldig, veldig glad i mammaen sin. At det er lettest å lese avisen etter leggetid er helt normalt!

 

Små babyer gråter fort når mammaen forsvinner ut av synsfeltet deres.

De har ikke begrep om tid - om det er to minutter eller en time virker begge som en evighet. Dessuten tror små babyer at bare det de kan se, eksisterer. Så da du forsvant ute av synet, trodde hun at du var borte for godt. Ikke rart hun begynte å gråte da du hentet ved!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd, ville bare si at du ikke er alene. Her i hus får jeg ikke "lov" å sitte i sofaen engang. Sønnen min på 17 mnd vil at jeg skal sitte på gulvet å leke med han hele dagen. Er vi på lekeplassen med andre barn eller alene vil han helst holde meg i hånden. Skjønner litt hva du mener med å "bli kvalt". Snart blir de store og da kommer vi til å savne denne tiden, men jeg skjønner hva du mener.

[Anonym bruker]

fint å høre at det er andre som har det slik.

Her er gutten 16 måneder og vil at jeg skal være med han hele tiden når jeg er hjemme. Gråter når jeg leverer i barnehagen.