Kan en 2 åring ha fotografisk hukommelse?!

[Anonym bruker]

Har en rakker her som ble 2 år for 2 uker siden, han prater som en mitraljøse dagen lang, og alt han kan... OMG!!!

 

Kommer ikke på noen dyr han ikke vet navnet på. Han sier sluker for maursluker og neshonn for neshorn ol, men det er liksom ikke tvil om hva det er..

Og når det gjelder fugler, la oss si det sånn, han vet mer enn meg..

Sitter å ser i fugleboka til svigermor; og ramser opp samme hvordan det blir bladd; hegre, ørn, falk, dompapp, hakkespett, kråke, and, stork, svane, rødstrupe, sidensvans(!!!) (hadde jeg aldri hørt om!!) måke, due, gjøk, ugle.. osv osv osv

Også veldig facinert av kjøretøy, det være seg gravemaskiner, lastebiler, trailere, traktorer, motorsykler osv..

 

Han ELSKER å lese, så vi ha mange bøker, men det virker som at når han har hørt ordet en gang så sitter det..

Vi sitter IKKE å pugger, har jeg overhodet ingen interesse av, men finner fram bøker når han ber om det, som regel 1 gang til dagen..

 

Andre som har sånne raringer i hus?

 

[Anonym bruker]

Min eldste var slik. Utrolig kjekt egentlig, for den interessen kan man stimulere hele tiden :-)

 

Vi oppdaget at han var slik da han var 19 mnd. Da hadde jeg hengt opp magnetbokstaver på kjøleskapet. Disse kikket vi på før vi gikk på stranden om morgenen. Da vi kom hjem om ettermiddagen ramset han opp 7 av bokstavene mens han stolt viste de frem.

 

Han var 2,5 år da han kunne alle bilmerkene. Vi skjønte ikke helt hvordan han klarte å huske det, for han satt gjerne i bilen og ropte alle bilene han så i løpet av en biltur... Fant ut etter hvert at han hadde lært seg hvordan selve "logoen" på bilene så ut :-)

 

[Anonym bruker]

Har en evneveik ørn, men fotografisk minne det har han. Det skal lille Ørnulf ha kred for.

[Anonym bruker]

Er han like nebbete som deg også?

[Anonym bruker]

Her var det nok bare ei burugle som prøvde seg litt....

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Sønnen min kan 50 bilmerker. Alt fra Lotus, Rolls royce, Maserati til de mest kjente.

 

Nå har vi begynt å lære han flagg. Han trenger ikke å se mange ganger før det sitter.

 

Når vi skal på besøk (vi bor i Osloområdet) vet han hvor vi skal uten at vi har fortalt det. Han hadde vært på besøk hos en familie en måned i forveien. Han visste allikevel hvor vi skulle når vi nærmet oss dit.

 

Vi har aldri kjørt toget i det området hvor tanta bor, allikevel kjente han igjen området. "åå tante". Det skal sies at hverken huset eller veien hvor vi vanligvis kjører vises fra toget.

[Anonym bruker]

Sønnen min husker navnet på alle han noengang har møtt, og bilene til alle vi kjenner (og han kjenner) selv om vi bare har sett bilen en gang... Små særinger vi har ;-)

[Anonym bruker]

Min erfaring er at barn bruker sitt fotografiske minne mest, før de lærer å lese. Det er slik de kjenner igjen sitt eget navn skrevet.

 

En har ulike læremåter, som f eks; visuelt(se), audiotivt(høre), taktilt(å ta på). Og mennesker har ofte en av disse som sterkeste, men bruker alle metodene.

 

Jeg har audiotiv som sterkeste, men bruker i tillegg de to andre jeg nevnte sterkt som tillegg. Som at jeg hører en forelesning. Den kan jeg huske meget bra, og enda bedre om jeg ser forelesningen og skriver notater samtidig. Å bare lese lærer jeg mye mindre av.

 

Små barn har jo som "mål" å lære mest mulig;) Ellers hadde jo både språk og motorikk vært tregere. Og noen klarer i tillegg å bruke sine evner til å lære, til å lære seg "rare" ting som de fleste barn ikke gjør. Som bilmerker og slikt. Jeg har en slektning som kunne alle bilmerker FØR språket kom skikkelig, så han var vel rundt 2 år. Det var litt morsomt å høre på Dette har vel med interesse å gjøre. Min sønn kunne mange av bokstavene på den tiden, og visste hvilken bokstav som "hørte til" ulike mennesker han kjente(forbokstav i navn). Og så visste han navn på ulike butikker utfra deres logo-navn. Og å lese en bok til ham og utelate noe, det gikk ikke. Da visste han at her hadde du jukset;)