ung student som planlegger ?

[optikerstudent88]

Vi tok i slutten av september det første skrittet mot å bli foreldre ved å slutte på pilla. Men jeg må innrømme at jeg ikke er helt overbevist i reaksjonene som kanskje kommer fra både foreldre, medstudenter og kolleger. Vi planlegger en unge midt i studietiden liksom :| Samboer er riktignok i jobb, og studiene skal bli ferdig...bare et år senere enn planlagt. Føler mange kan mene at vi stresser med noe som kommer etterhvert uansett, og som er unødvendig... Men vi har så veldig lyst på barn

Følte for å lufte litt tanker i kveldinga , noen i samme situasjon eller har vært der før? Hadde vært greit med noen innspill i den ene eller andre retningen i TR tiden

[lurer og lurer :)]

Hei optikerstudent88!

 

Det er så godt å se andre jenter i samme situasjon som meg! Jeg går 1 året på sykepleien i Bodø, og samboeren tar opp fag for å søke politiskolen neste år. Vi slutta på pilla 10 oktober og venter i spenning:)

Jeg klarer ikke vente i 3 år med å få barn, når jeg er såpass klar nå! Jeg har så lyst på barn, og kjæresten føler endelig det samme, tok litt tid og tenking for å få han med, men nå er begge fullt innstilt på det:)

Vi vet begge to at det skal være oss resten av livet, så hva er vitsen med å vente mener nå jeg?

 

Har ikke fortalt foreldre at vi prøver, men noen venner vet. Noen sier vi er dumme som skal ha barn nå, midt i studier, men det får være dems mening

 

Det var litt om meg/oss Er du født i 88 du også?

 

Klem

[vilhahøstbabyda<3]

Er i akkurat samme situasjon som deg. Mora mi klikker vel i vinkel når det klaffer.

 

Om det er en trøst går det som regel bra. Svigerinna mi har fått alle sine tre under studiene, og hun fikk tvillinger også. Ferdig med profesjon i psykologi hun. Jeg vil ikke vente fordi de vi har er så store, 10, 8 og 5,5, så da må vi trå til nå om vi i det hele tatt skal. Er så skolelei, så trenger ett år og tenke gjennom situasjonen også, så da passer det fint.

[optikerstudent88]

Åh så moro, 88 ja ! jeg er ikke gal hehe. Samme greia her, tre år er alt for lenge å vente nå som vi er så klare, men her er det faktisk han som er mest gira !

Ikke fortalt noen i familien at vi prøver her heller.. ville ikke gjort det uansett hvilken situasjon vi var i , men de fleste nære venner vi har fortalt det har vært forholdsvis positive. Ikke 100% men nesten

 

[spirehåp]

gjør det dere har lyst til jeg for min del er veldig glad for at jeg hadde studietiden min uten barn, og var bekymringsfri og fri på den måten. tenker på det av og til, nå når jeg er i full jobb, utgifter osv osv at jeg er glad for at jeg hadde den tiden.. feste når jeg ville, stå opp når jeg ville, lese når jeg ville...bare være ung og tenke på meg selv. Den tiden kommer vanskeligere igjen etter at hus bil dyr unger jobb og regninger er på plass!!

bare et lite tips sånn utenom kan være å ikke si det til alle at dere har starte prøvingen.. det kan jo hende det tar litt tid og da kan det faktisk være litt slitsomt at "alle" vet det.. Dere vil ha barn, men vil dere ha barn akkurat nå? har dere vært nok bare dere to? gjort npk impulsive ting?

dere klarer det dere vil og dere må gjøre det dere vil

 

[optikerstudent88]

får håpe det blir en liten vinkel da.. ikke 360 grader

 

Virker som om det går helt fint for de fleste, man må vel bare belage seg på at det tar bittelitt lenger tid

[vilhahøstbabyda<3]

Det er sant det med studietiden, jeg savner innimellom å være med på det de andre gjør. Heldigvis forstår sambo det, og jeg kommer meg ut innimellom likevel. Enda disse to er ikke hans en gang! Vi har ikke sagt til noen at vi prøver, bortsett fra et vennepar som er gravide, og et annet par som prøver sammen med oss.

 

Men jeg har gått på skole hele mitt liv, også med barn, også som alenemor med barn, og vet godt hva jeg går til. Jeg er jo allerede i situasjonen med barn og studier.

 

Det som er den store fordelen syns jeg er den fleksibiliteten du har som student og småbarnsmor. Jeg hadde aldri hatt så mye tid og energi til ungene når de var små om jeg hadde hatt full jobb. Nå har jeg fulle studier og litt jobb, og enda har jeg mer tid til barna mine enn folk flest som har gjort det på den "vanlige" måten. Kun i eksamenstiden er det litt presset, men vi har heldigvis et solid nettverk som elsker å være sammen ungene.

 

Det er blitt mer og mer vanlig å studere med barn, og de tilbudene som fins i form av studentbarnehager osv er kjempebra!

 

Er det bare nøye gjennomtenkt så går det bra. Still spørsmål, "hva gjør vi når ungene blir syke på eksamen?" o.l. Planlegg det uforutsette. Mine barn overnatter alltid til besteforeldre når jeg har eksamen, så blir de syke vet jeg det ikke før etter eksamen er fullført. Og de har det uansett kjempetrygt og fint der de er. Og så har de en mamma som har juleferie. DET er supert.

[optikerstudent88]

Det med tid og fleksibilitet har vært utslaget for oss, vi diskuterte det lenge for og imot, og vi vet jo at det innebærer mindre spontane aktiviteter og et større ansvar. Men vi sitter allerede med huset, bilene og regningene, så er jo på en måte etablert, men dog tidlig

 

 

 

 

[Lykken_er_tre]

Vi har en og prøver på nr 2, han går på ingenør og jobber deltid og jeg jobber fulltid, men lurer på om jeg skal videre utdanne meg ... alt går så lenge en er innstilt på det:)