Et spørsmål til de som jobber i barnehage.

[Anonym bruker]

Liker du alle ungene like mye og kan du helt ærlig si at du ikke har noen favoritter?

[❤lille stjerne❤]

Ja, jeg liker alle barna like godt og jeg har ikke noen "favorittbarn". Men det betyr ikke at jeg behandler alle barna likt. Vi har noen barn som trenger mye omsorg, støtte og voksenkontakt og noen barn som er veldig selvstendige og ikke trenger de voksne så mye.

Hvis kjemien er god kan jeg nok få ekstra god kontakt med enkelte barn, men jeg vil ikke si at de blir favoritter av den grunn.

Jeg bryr meg like mye om alle barna i bhg og forsøker å behandle alle rettferdig.

[Anonym bruker]

jeg har nok mine "favoritter". Dvs noen barn får man kanskje litt mer kontakt med enn andre. Men jeg favorittiserer dem ikke. Ingen av barna blir prioritert av den grunn. Men som hun over skriver, noen barn trenger mer voksenkontakt osv... og da må de få den. Det har ingenting med å favoritisere ågjøre....

 

Det blir jo som med foreldrene. Noen kommer man jo bedre overns med. men dem får jo ikke noe bedre behandling enn de andre forde...

[Heidi38]

Hei! Jeg jobber i barnehage og har sånn cirka 40 favoritter :-) Det er han som alltid smiler og roper navnet mitt når jeg kommer om morgenen og hun som skal ha en klem. Hun som forteller om det hun har opplevd og han sjenerte som titter på meg på hjørnet. Han som gjerne sitter i fanget og hun som helst vil være i fred. Som du skjønner er det like mange personligheter i barnehagen som det er barn og jeg elsker dem alle!! Selvfølgelig er det barn som berører deg mer enn andre (særlig barn med spesielle behov og som du dermed har tettere kontakt med) men alle barna skal oppleve at de er de viktigste i min hverdag. Jeg er genuint opptatt av hva barna driver med, tenker på og hvordan de har det. Målet mitt er at jeg hver dag skal ha snakket med samtlige barn og hørt om de har noe å si.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg får være litt mindre pedagogisk og politisk korrekt, jeg da - men veldig ærlig.

 

Det er klart jeg har mine favoritter - av ulike grunner. Det kan være mange grunner til at barn rører ved en spesiell streng i hjertet - det er barn jeg får et spesielt forhold til, og det er til og med (heldigvis ikke ofte) barn som jeg kanskje til og med ikke "liker". Akkurat som det er med ungene selv, og med foreldrene - noen liker meg ekstra godt, andre liker meg sikkert ikke i det hele tatt. Det er slik det er å være menneske.

 

Men som profesjonell i jobben min, og det vet jeg at jeg er, sørger jeg for å behandle barn og foreldre rettferdig og være like grei, hyggelig eller streng, alt etter hva som må til - uansett hva jeg personlig synes om eller hva jeg føler for hver enkelt.

 

Og for å være ærlig - jeg tror ikke at det finnes NOEN som jobber med mennesker som ALLTID synes det samme om ALLE og som ALDRI har noen de liker mer eller mindre enn andre.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har helt klart favoritter, og nei, jeg liker ikke alle unger like godt. På avdelingen min snakker vi åpent om hvem som er våre favoritter på avdelingsmøtene. Det er helt greit å ha noen man liker litt ekstra så lenge det ikke viser seg at man har ett eller flere barn på avdelingen som ikke er noens favoritt. Det har fortsatt i min karriere ikke skjedd. MEN det mest vesentlige her er at vi ikke lar det påvirke oss i jobben vår.

 

Jeg har også møtt på barn som det har vært veldig vanskelig å like. Da har jeg virkelig måttet gå i meg selv og se på hva det er som gjør at jeg ikke finner dette barnet sjarmerende, inntagende eller morsomt. Så jobber jeg med det hver dag, legger spesielt merke til det barnet, noterer meg ( i overført betydning) søte, morsomme, gode ting ved dette barnet og lærer meg å se det på en annen måte. Det er ofte disse barna som jeg har måttet streve for å like som jeg tilslutt liker best og som jeg aldri glemmer.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke kale det favoritter, men noen barn har man kanskje veldig god kjemi med, noen rører ved noe i det (feks at de har det vanskelig hjemme, har spesielle behov, eller har en personlighet som rører ved noe.)

 

MEN: jobben min er å se alle barna og ingen får fordeler etc. pga av dette. Jeg besterber alltid å se alle, kose med alle, være omsorgsfull ovenfor alle.

Alle barn er unike og har noe spesielt ved seg, Alle er skjønne på sin måte! Det har aldri vært barn jeg ikke liker for å si det sånn, bare ulige utfordringer.

[Anonym bruker]

Her gikk det fort.....

 

kale=kalle

det=deg

besterber=bestreber

ulige=ulike

 

Sorry....

 

ano.19.55

[Anonym bruker]

Har jobbet i barnehage tidligere og må vel innrømme at jeg hadde favoritter. Jeg forskjellsbehandlet ikke av den grunn, men var litt ekstra glad i noen av av barna. Vet ikke helt hva det var som gjorde at noen ble hjertebarna mine for det var forskjellige typer barn, alt fra de stille sjenerte barna som aldri gjorde noe galt til de største rampungene ;-)

[Anonym bruker]

Hehe.. jeg synes det er litt merkelig at noen kan like alle like godt. Man gjør jo ikke det naturlig. Det går jo begge veier, barna har jo sine favoritt voksne. I min barnehage jobber vi med at alle skal ha en voksen som det er nær. .Hvis vi ser barn som faller utenfor så må vi gjøre noe med det.. Men jeg har aldri opplevd at det er noen barn som ikke er blitt likt av noen voksne. Så ja, jeg kan si jeg har mine favorittbarn... Men selvfølgelig blir alle tatt vare på på avdelingen. MÅ understreke at selv om jeg sier at jeg har favoritt barn, vil ikke det si at jeg ikke gidder å ta hensyn til de andre!

[Anonym bruker]

Jeg må også innrømme at jeg har noen favoritter, og det er stort sett de barna jeg er primærkontakt for. Det er lett at det blir sånn siden jeg har litt ekstra kontakt med dem og foreldrene deres i forhold til barna på de andre gruppene. Jeg mener helt ærlig at sånn bør det også være siden jeg har ansvaret for å følge opp nettopp disse barna hver dag, både med hensyn til trivsel og pedagogisk/sosial utvikling.

 

Når det er sagt er det alltid noen sjarmtroll eller barn med spesielle behov som ikke er i min gruppe som man også legger spesielt godt merke til.

Sønnen min gikk i bhg jeg jobber i og han er et lite sjarmtroll som de ansatte dullet forferdelig mye med. Skal si han fikk en overraskelse da han begynte på skolen og ikke var den yndige lille gutten alle ville ha på fanget lenger:)

[Anonym bruker]

Har ingen favoritter, men jeg respekterer at barna har det blandt oss voksne. Det går på kjemien mellom barna og de voksne. Men en ting er sikkert, det er ALLTID de voksne som har ansvar for det følelsesmessige klimaet i bhg!