Er så trøtt jeg altså....

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Når jeg har levert snuppa i barnehagen må jeg legge meg, og det ender med at jeg gjerne sover i 4 timer. Har egentig ikke tid til hverken det eller å sitte her inne siden jeg må lese til prøven. Den prøven MÅ jeg stå for ellers får jeg ikke begynne å jobbe igjen

 

"kom arbeidslyst for her skal du motstand finne".......

[Astra71 - tvillingmor]

Skjønner hva du mener. Jeg må ha vekkerklokken på for å komme meg opp til kl. 12.00.. Men har kanskje snudd døgnet bittelitt de siste dagene, også, da. Men sover altså ca 12 timer hver natt. Huff. Og i helga skal jeg bort, på besøk til familie. Da kan jeg jo ikke ligge sånn og dra meg (og heller ikke ligge strak på sofaen for å unngå blødninger, slik jeg gjør nå..). Hvordan skal det gå, tro? Være der en hel helg uten å kunne si noe om tilstanden? Orker ikke si noe, for da vet hele slekta det med én gang. Problemet er at de vet at vi har hatt forsøk, så de kommer garantert til å spørre hvordan det går. Aner ikke hva jeg skal si. Kanskje bare si at jeg skal ha et forsøk igjen snart? Jeg går jo på Klexane fremdeles, så må ha med sprøyter. Må jo ha en slags forklaring på det dersom de oppdager det. Sier dere noe til omgivelsene (familien), eller venter dere til 12 uker?

[Natta & Alexandra *gravid*]

Huff, kjenner jeg også er rimelig trøtt for tida ja.. Men det er vel pga graviditet og feber.. Heldigvis leverer mannen i barnehagen så jeg får sooove..

 

Og det gjør dagen min litt bedre :oD

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Her vet min nærmeste familie, min manns foreldre og noen venner at jeg har testet positivt.

Farmor fikk også vite det, men med streng beskjed om at hun IKKE fikk si det til noen av tantene og onklene.... hun er slik som ikke pleier å holde ting hemmelig, så der MÅ det poengterest kraftig! hehe....

[Astra71 - tvillingmor]

Hehehe, nå måtte jeg le litt, av denne farmoren som ikke kan holde på hemmeligheter. Jeg har en sånn mormor, nemlig. Og jeg har bestemt meg for å IKKE si dette til henne før det har gått 12 uker, hun hadde ikke klart å tie stille om jeg hadde formanet henne en gang! Helt håpløs. Hun fikk vite om både forsøkene og om adopsjonsplanene våre, med streng beskjed om ikke å fortelle videre. Og vips, sånn helt tilfeldig, så har alle venninnene hennes begynt å fortelle henne om alskens prøverørsforsøkshistorier fra sin egen krets. Så kommer mormor til meg og sier at 'den-og-den klarte det på tredje forsøk, nå er hun kjempekvalm' osv osv. Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner hvorfor alle plutselig kommer til mormor med slike historier. Hun presterte til og med å fortelle legen sin om adopsjonsplanene våre. Så trangen til å meddele seg andre om disse tingene har liksom ingen grenser :-)

 

Men tenk hvilke fin jul vi får da, jenter! Med slike nyheter til venner og familie. Nå tør jeg endelig å glede meg litt til det :-)

[tvillinggutar + snuppelure]

Trøtt ja, he he;) Eg sovna med hovudet på skrivebordet på kontoret her ein dag - herleg... Og i ettermiddag sovna eg nokre minutt med tvillingane på kvar side og ei Mummitrollet-bok i fanget før eg fekk eit klask på kinnet "Mamma, mamma!". Lite sympati frå komande storebrødre, altså

 

Sidan de òg snakka litt om openheit - me har vore opne til alle rundt oss. Dei veit sjølvsagt at ingenting er sikkert endå sidan det er så tidleg, men når eg er så kvalm og trøytt er det veldig godt med forståelse både frå familie og kollegaer.

[Rose69]

Velkommen til klubben. Ettermiddagene er værst...zzzzz....

 

(Bedre enn kvalme ihvertfall ;-)

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg er også ille på ettermiddagen. Er i utganspunktet b-menneske, som er trøtt om morgenen, men kommer meg utover dagen. Nå er jeg trøtt om morgenen, og blir enda trøttere utover dagen. I helgen sov jeg 12 timer i strekk!

 

...det blir visst bedre i 2. trimester ;-)