Skal ta abort,og trenger noen å snakke med.

[Anonym bruker]

Kjærsten min har ikke så stor forståelse for hva jeg må gjennomgå,å jeg synes det derfor er vanskelig å snakke med han om det.Han bryr seg liksom ikke,for han er det bare abort som gjelder.

Vi har ett barn fra før på 9månder,og føler det er altfor tidlig å skulle få ett barn til.Pluss at jeg er nå i en situasjon uten jobb.Så det er grunnen til at vi skal ta abort.

Vi vil ha ett barn til om ikke så lenge.

Jeg er så redd jeg tar feil avgjørelse.Ser en fremtid med kjærsten min,vi skal gifte oss,vi eier hus og er etablerte sånnsett.Vi elsker hverandre og har ett godt forhold.

Å det beste som har hent oss er jo kjærlighetsbarnet vårt som var planlagt.

Men,jeg er så redd for at jeg tar feil avgjørelse,at jeg ikke har fått snkket ordentlig ut med kjærsten min osv.

Søkte på abort på google,å der kom det frem mange grotske bilder og filmer,som virkelig fikk meg til å tenke.Felte til og med tårer.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kan hende det er panikken som har tatt meg nå,siden timen til abort er bestilt.

Kommer til å prøve igjen om noen månder,når jeg er etablert jobbmessig.

Føler også at barnet vårt fortjener en mor som er frisk og opplagt til å være der for det.Formen min er på bånn nå,å jeg har dårlig samvittiget for det.Synes barnet vårt fortjener all fokus fra foreldrene sine nå.

 

Noen som har noen erfaringer o.l å komme med?

 

Setter pris på Svar

 

[Anonym bruker]

Det er dumt at du har sett på abortsider!Det er ikke slik informasjon du trenger nå...

Jeg synes etter det du forteller, at du gjør det rette!Ditt første ansvar er for den ungen du allerede har. Er det fortidlig med en til, og det ikke passer, så er det riktig av deg og vente!

Selvfølgelig skjønner jeg at du har dårlig samvittighet, men det er ikke dermed sagt at det er et feil valg du tar.

Følg magefølelsen din, så går dette bra!

[Anonym bruker]

HI:

 

Jeg synes ikke at du skal ta abort, du kommer til å angre noe helt forferdelig.

Du forteller at dere skal prøve på å bli gravid om noen mndr alikevell, så da forstår jeg ikke hvorfor son hast med å drepe dette barnet.

Du forteller at det barnet som dere har nå, trenger all fokus..men hva skjer om noen mndr når du er gravid igjen da? Skal du drepe et uskyldig lite barn for hver gang det ikke passer, for du trenger noen ekstra mndr på deg?..

Tenk om du ikke greier å bli gravid etter at du har tatt livet til det barnet du bærer i magen nå da?..

At samboern din ikke greier å sette seg inn i situasjonen, er jo ikke noe uvanlig. Men må jo bare ærlig talt innrømme at han kunne jo ha prøvd. Det er faktisk ikke BARE å DREPE sitt eget barn, det er ikke en slimklomp som er inne i magen din. Det er ett levende vesen, men følelser og ett hjerte som banker.

 

Jeg vet va jeg snakker om, for jeg har sett slike små. Det er miniatyr mennesker, men alt til stedet! Og da snakker jeg om små som blir fødd i uke 12-13 osv...

 

Tenk deg nøye om!

Du kommer ALDRI til å få tilbake det barnet du bærer på nå, om du velger å ta bort det livet.

[webmaster Janne]

Det er helt ok å mene at abort er å drepe og det skal være lov å si det i forumet på BarniMagen. Samtidig må vi passe på hverandre og støtte de som er i en vanskelig situasjon. Pass på at denne diskusjonen ikke sklir ut i fordømming av en person som mest av alt trenger gode råd og støtte.

[Trultemor til 2 1/2]

Hei,

 

jeg vet ikke om jeg kan komme med gode råd, men jeg har har 2 barn, ble gravid med nr 2 da eldstemann var 10 mnd, og det har gått vleidg fint, Hadde heller ikke kommet meg inn i jobb situasjonen etter førstemann, så ble ikke så mye penger å rutte med, men du har jo det meste av utstyret du trenger til baby´n...

Og, ang abort kan jeg bare si, ikke gjør det om du er usikker. Jeg gjorde det selv forrige uke, grunnet min mann som mente dette overhodet ikke passet, han var overhodet ikke villig til å endre mening, mente vi må tenke på oss selv etc. Nå har han vel egentlig vært så velidg pro det å få barn, men alikevle hadde jeg aldri trodd at han skulle være så hard.

Jeg mener ikke å "skremme" deg, men jeg siter her en uke etterpå, og slutter ikke gråte, angrer så mye, og skulle gjort hva som helst for å få den lille tilbake igjen..

har du en mann som er litt grei å kommunisere med, hadde jeg satt meg ned å snakket med han, han forstår deg jo helt sikkert.

 

Ønsker deg lykke til..og sett deg ned, skriv en liste over ofr og imot, kanskje det kan hjelpe deg litt på vei.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Håper det går bra med deg!

Jeg vil anbefale deg å gå og snakke med noen på Amathea. De har kontorerer i hele landet, og er en gratis rådgivningstjeneste. Jeg var og pratet med dem, og det ga meg en ny vinkling på min situasjon. De er nøytrale, men de vet hvilke vanskelige tanker du sitter inne med, og de hjelper deg med spørsmål du har.

 

Prøv å tenke på hva du vil! Hva som er viktig for deg. En abort vil uansett være vanskelig, men du må vurdere konsekvensene av det andre alternativet. Du sier at samboeren din ikke forstår dette, det gjorde ikke min heller, selv om han gjerne ville støtte meg og være der for meg hundre prosent. Han fikk det til å høres veldig lett ut med en abort, men det var jeg som gikk og kjente på kroppen som forandret seg.

 

Jeg synes at anonym som har kommentert lenger opp drar det litt ekstremt. Det er helt i orden å mene at å ta abort er å drepe barnet sitt, men det er en personlig mening, ikke et hjelpende råd til deg. Du må tenke på hva som er viktig for DEG! Hvordan vil et barn til påvirke det barnet du har og forholdet ditt til kjæresten din? Hvordan vil en abort påvirke deg og dere? Det er veldig viktig at det er DU som tar valget, ellers kan du lett klandre kjæresten din i etterkant.

 

Jeg håper inderlig det går bra med deg og at du faller til ro med det valget du tar. Jeg hadde endelig bestemt meg for å beholde, men mistet desverre.

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er i den situasjonen at jeg skal ta abort for andre gang. Jeg trodde aldri jeg skulle havne i denne situasjonen etter første gang, men også jeg har lært at det er lett å dømme.

 

den eneste 100% sikre metoden mot å bli uønsket gravid er, å ikke ha sex!

 

Jeg kan ikke bruke p-piller eller andre prevansjonsmidler som inneholder hormoner, det er bare kondomer som funker, og de er ikke 100% sikre... jeg har tatt angrepille flere ganger av denne grunn, men denne gangen, ble jeg altså gravid igjen.

 

Jeg mener ikke jeg er noe forbilde. men jeg er en helt vanlig norsk kvinne, jeg har høy utdannelse og god jobb, jeg har alt det økonomiske som trengs for å ha et barn, men... jeg vil på død og liv ikke bli alenemor. Jeg VIL ikke. Jeg har venninner som har vært og er alenemødre, og det må ikke undervurderes.

 

Jeg angret overhodet ikke på den første aborten min. jeg visste det var riktig valg og derfor har jeg ikke giddet å angre, om du forstår meg rett. Denne gangen føles det helt likt.

 

Forskjellen nå og første gang, er at jeg denne gangen ikke byr meg i mot tanken å få barn ( som det gjorde for 7 år siden da jeg utførte min første abort). men jeg kan ikke se for meg å dele foreldreomsorgen med den mannen som er far til mitt barn. Ikke for bare livet. Og alenemor vil jeg ikke være.

 

Ikke bry deg om hva andre skulle mene om deg eller FOR det, du må gjøre det som er riktig for deg. Min teori er, at dersom du tenker godt igjennom dine valg, ikke går mot dine egne premisser, så vil du heller ikke angre!

 

Jeg er 7 uker på vei, og skal utføre svangerskapsavbrudd om noen få dager. Jeg har ikke noe forhold til det som er i magen. Det er ikke et barn for meg enda, og jeg velger selv å ikke se på det som "mord" og "et barn jeg aldri får igjen". Hadde jeg følt dette, hadde jeg, som er i en økonomisk situasjon der jeg hadde greid det, ikke valgt abort.

 

Til slutt er det ditt valg. Og samme hva du velger, har ingen rett til å dømme deg. det beste rådet jeg kan gi er å ikke bry deg om hva andre måtte mene, konsentrer deg mer om deg og ditt valg og hva som er rett for deg.