Tar noen dager med egenmelding

[Astra71 - tvillingmor]

Er det noen av dere andre som tar det med ro om dagen? Jeg ble så livredd i helga med de sporblødningene (som jeg nå er blitt fortalt at det heter) og magesmertene at jeg var totalt utslitt i går. Ei venninne som nylig har født var helt krystallklar i sin tale: Hun mente jeg måtte gå og få en sykmelding sporenstreks. Men så er det bare det, at vi kjører adopsjonsløp samtidig. Vi kom jo inn i den køen i sommer, og vi tør ikke fortelle dem om graviditeten før jeg har kommet meg til 12 uker. Så dermed går samtalene sin gang. En helt absurd situasjon, men vi har ikke råd til å miste noe tid dersom vi skal ha mulighet til å adoptere, pga min manns alder (han er egentlig allerede for gammel). Så vi kan ikke bare utsette den prosessen og se hvordan det nå går med svangerskapet. Det betyr at jeg snart må innhente en legeerklæring som sier noe om min generelle helsetilstand, som skal legges ved adopsjonssøknaden. Og da lønner det seg å ikke ha noen sykmeldinger a typen 'mental ubalanse, situasjonsbetinget' eller lignende i den nærmeste fortid....hvis dere skjønner.

 

Så da blir det egenmelding i stedet.

[lillebie på`n igjen]

sikkert mange som synes dette er litt sleipt, men hva med å ta en "spansk en" ... nå har de jo gjot slik at ved mistanke om (svine)influensa kan man ta en egenmelding på 8 dager......for de tester jo ikke folk lenger med symptomer -

 

og skulle du få svineinfluensa ved en senere anledning, så da var det den "vanlige" influensaen du hadde nå kan du jo si......det kunne du da umulig vite? (hilsen den lille djevelen på den ene skulderen til lillebie he he )

 

bare tenkte om du trengte noen ekstra dager- forstår godt at du ikke tør sykemelde deg i situasjonen du beskriver )

 

man må være egoistisk å tenke på seg selv i en slik situasjon....

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Jeg har ikke begynt å jobbe igjen etter endt mammapermisjon jeg (har ulønnet permisjon) så jeg slipper å tenke på dette foreløpig. Jeg tar livet med ro og sover når jeg måtte føle for det bla. Jeg leverer jenta mi i barnehagen på morgenen så reiser jeg hjem. Gjør litt husarbeide i mitt eget tempo, sitter litt på data'n samt leser. Jeg må ta en sikkerhetsprøve før jeg fåt begynne å jobbe igjen....

SKal på kurs i november nå så MÅ lese litt hver dag. Lenge siden jeg har tenkt på det som har med jobben å gjøre så...

[snøfilla - mamma til 2]

Hvis du tror "noen dager" med egenmeld. er nok, så kan du jo starte der. Men hvis du fortsetter å bekymre deg de neste ukene må du jo til fastlegen etter hvert uansett - og da kan du bare si at du er sliten (dere blir ikke nektet adopsjon av den grunn, det er kronisk sykdom/lidelse som kan hindre godkjenning).

 

Selv er jeg fortsatt i 50% mammeperm. etter adopsjonen i våres, så jeg har fine dager - blir bare så jæ*** trøtt og uggen på ettermiddagen, så de siste timene på jobb leeeeengter jeg hjem ;-)

[Astra71 - tvillingmor]

Hei igjen!

 

Takk for støtten, jenter! Godt å høre at dere også har muligheten til å ta det med ro i disse tider.

 

Jeg jobber heldigvis i en bedrift med IA-avtale, der har vi 8 egenmeldingsdager uansett, influensa eller ikke. Så jeg sa bare til sjefen at jeg ikke var i form til å komme på jobb, de behøver ingen nærmere forklaring heldigvis.

 

Ellers har jeg tenkt litt, ja, på om det kanskje kan bli nødvendig med en sykemelding likevel. Jeg føler ikke at jeg har noe på jobb å gjøre i den tilstanden jeg er i nå. Hadde antydning til sporblødninger igjen i dag, og blir jo så sykt engstelig av dette her...selv om jeg forsøker å si til meg selv at de gode nyhetene jeg fikk mandag sikkert fremdeles gjelder. Jeg er jammen glad at jeg har en UL til, i morgen. Hvis spiren har vokst som den skal, kan jeg forhåpentligvis klare å slappe av littegrann.

 

Det stemmer det, Snøfilla, du adopterte vel du? Var det fra Sri Lanka, tro? Mener å huske det :-) Hvordan går det med pjokken? Jeg må si det er noe anstrengende å kjøre adopsjonsløpet parallelt med dette (bare noen uker til, til vi vet helt sikkert). Begge løp krever liksom fullt fokus alene..

[snøfilla - mamma til 2]

Ja, vi adopterte fra Sri Lanka og hentet lille even(tyret) i februar. Da var han 5 mnd. Nå er ha snart 14 mnd. og skal bli storebror! Han må visst lære seg å knyte skolissene og smøre matpakka allerede før han er 2 år, for med tre småsøsken i huset blir det ikke mye tid til ham ;-)

 

Han er verdens skjønneste - mitt lille drømmebarn!

 

Klem