Cervix insuffiens

[Anonym bruker]

Vi mistet en gutt i uke 23/24 jula 2007. Han var 460 gram og 29 cm og helt nydelig, men døde kort tid etter fødsel. Det var en grusom opplevelse, og vi fikk ingen sikre svar på hvorfor dette skjedde. Jeg var veldig frisk i dette svangerskapet, men hadde litt svie nedentil (det var det eneste symptomet jeg kunne komme på i ettertid på at noe kunne være gale).

 

Vi valgte å gå i sorggruppe på Ullevål, noe som har vært til stor hjelp i forbindelse med sorgprosessen. Der fikk vi møte mennesker som var i samme situasjon, og man fikk dermed ikke følelsen av å være helt alene her i verden!

 

Mai 08 var jeg gravid igjen, men det endte i spontanabort i august. Det gjorde at vi bare ga helt opp, og tenkte at det ikke var vits å prøve og bli gravid igjen... September ble jeg gravid igjen, og jeg fikk da tett oppfølging på Ullevål. Alt så helt fint ut helt frem til uke 18...da oppdaget gynekologen min at livmorhalsen min var myk. Dagen etter ble jeg operert og det ble satt inn cerclage. Det ble deretter lange dager på sofaen og kontroller på ullevål hver uke i begynnelsen og deretter annenhver uke. Jeg hadde en fantastisk lege som var til stor hjelp i denne tiden!

 

Dagene og ukene gikk, og i uke 26 sa legen min at dette kom til å bli ett junibarn. Jeg fikk også beskjed om å begynne å gå (2*30 minutter).

 

I uke 37 ble cerclagen fjernet, og jeg fikk 4 cm åpning med en gang...vi var klare til fødsel, men ingen prinsesse ville komme. Det endte med at jeg gikk 15 dager med 4 cm åpning og at vi valgte å sette i gang fødselen.

 

Håper at historien min kan være til hjelp og trøst for personer i samme situasjon. Ikke gi opp og tenk positivt! Da prinsessa kom til verden var alle timene på sofaen glemt.