flere barn...overskudd

[Anonym bruker]

Jeg har to barn og ønsker et til. Men føler at jeg gir det jeg har av oppmerksomhet og tid til dem, at på kvelden er jeg ganske tom. Vil man ha overskudd til flere barn? Kommer det av seg selv. Dere som bestemte dere for 3. og 4. følte dere at dere hadde overskudd til det?

Jeg føler at jeg ikke har overskudd, mer enn nok med to som jeg har nå. Men ønsker alikevel flere. Er jeg sprø som vurdere det. Jeg syns det virker som det er mye arbeid med 3. Vil vi klare det.

Våre to barn nå er 7 1/2 og 6 år. Det krever sitt med skole og aktiviteter, venner og søskenkrangel, husarb. Har så veldig lyst til å oppleve det igjen.

[Anonym bruker]

Kanskje jeg må senke kravene litt, om det blir en tredje og evt fjerde.

[tosmåmedsukkerpå]

Jeg har også to (tette) og var helt overbevist om at det var mer enn nok. Men nå er minsten akkurat fylt to og for et par uker siden datt det ned i meg at jeg vil ha en til.

 

Jeg kjemper med meg selv her, for selv om jeg i utgangspunktet alltid ville ha flere barn (har tre søsken selv, og da er to unger litt stusselig ) var babyperioden så slitsom og jeg savnet voksenlivet mitt sååå, at bare tanken på en til var helt helt utelukket. Jeg har solgt unna og gitt bort alt av babyutstyr for jeg skulle ihvertfall ikke ha flere og mannen min lever fortsatt lykkelig i den tro at denne fasen snart ligger bak oss og vi kan begynne å gjøre andre ting igjen. Og jeg er virkelig veldig glad i jobben min, og vil gjerne kunne bruke tid på den delen av livet fremover. Og ha mer voksentid med mannen min og vennene vi altfor sjelden ser. Og jeg er som deg, pumpet her jeg sitter hver eneste kveld når ungene er i seng. Derfor, og naturligvis av alle praktiske og økonomiske grunner som finnes, skulle jeg så gjerne vært fornøyd nå. Bare tanken på å måtte gå gravid og føde igjen er helt, helt forferdelig.

 

Men likevel tenker jeg nå konstant på dette, at familien ikke er komplett. At vi trenger ihvertfall ett lite bustehode til ved frokostbordet. Jeg har gitt meg selv et halvt år på å leke med tanken og se om det er noe som "går over" :-) Og om det ikke gjør det, vet jeg ikke om mannen kan overbevises. Men den tid, den sorg.

 

Så HI, jeg har ikke noen råd å komme med, men tror vi er litt i samme båt?

 

[mednr5imagen]

Jeg har 4 stk fra 2 til 8 år, snart ligger 5 mann i vuggen her jeg har aldri følt at hver enkelt av de ikke får nok oppmerksomhet, man behøver jo ikke kjøpe halve lekebutikker eller dra på ferier med hver enkelt av de for at de skal bli fornøyd?

Det å ta seg tid til å lære storesøster til å strikke, eller at pappaen bygger smålego med storebror alene på rommet er mer enn nok for at de skal bli fornøyde og glade... Og de er jo så store nå, om dere skulle velge å få en til, at de trenger jo ikke tilsyn på den samme måten som bittesmå må ha..?

Og er du heldig får du er deilig og rolig unge som gir dere og de to andre masse masse glede.. Og det er ikke alltid barna som tapper en for krefter, det er som du nevner, kanskje kravene? at man må senke de litt? Jeg tror de fleste er litt tappet om kvelden, selv om man har en, tre eller ti barn.. Det er nok likedan for alle, og jeg tror ikke jeg er mere sliten enn deg fks, selv om jeg har flere- det er nok gjengs over hele veien..vel, det er jo umulig å si, men sånn opplever jeg det når jeg snakker med andre.. Småbarnsperioden er slitsom, men jeg er sikker på at all gleden over en liten baby vil overskygge det

 

Høres ut som bare idyll og en dans på roser kanskje, men det er jo sånn JEG opplever det da..

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg tror jeg kommer til å prøve til våren. Pga gleden det gir. Gleder meg, men klart det er litt skummelt. Men vi blir vel vant til det.

 

HI

[Anonym bruker]

Å, jeg kunne skrevet under på alt dere sier.

 

Jeg sitter her med to skjønne barn som begynner å bli store. Jeg er så sliten av stort press på jobb at jeg har vært halvt sykmeldt i en periode på 2-3 mnd nå. Jeg er lei av at jobben krever hele livet, jeg ønsker mer tid til barna mine, jeg ønsker mere tid hjemme og jeg ønsker en unge til.

 

Er jeg klin gal? Jeg ser for meg å ikke begynne i full jobb igjen dersom jeg får et barn til, altså jobbe 60-70% i noen år. Jeg ønsker å prioritere annerledes her i livet. Det er familie og barna mine som betyr mest for meg her i livet, og derfor ønsker jeg mer tid med dem.

 

Samtidig er det vel helt sprøtt å planlegge et svangerskap nå som jeg er litt sliten? Eller er det nettopp dette jeg trenger? vi fjernet spialen for en stund siden, men nå er jeg nesten redd hver mnd for å bli gravid. Tenk om det blir for mye?

 

Dette ble rotete, men det er også litt kaos i hodet for tiden. Det er store avgjørelser vi snakker om. Men jeg har så inderlig lyst å oppleve det en gang til.....Det er noe helt annet å være sliten av hus , hjem og unger...enn å være "utbrent" av jobben....

[magica fra tryll]

Høres veldig fornuftig ut synes jeg! Selv har jeg "hoppet" av jobbstresset og valgt 5 barn, dyr og hele pakka;) Angrer ikke en dag...(selvom jeg selvfølgelig er sliten og trøtt innimellom, men på en positiv måte allikevel liksom)

[maria isabell]

eg jobber bare en dag i uka..resten av tiden duller eg med ungene:) ønsker meg en liten flokk, har to gull på 2 og 1 år, nå prøver vi på nr 3:)

 

eg har satt karrieren på vent, fordi eg ønsker mangen barn og eg ønsker å ha god tid til å være med ungene:)