Ønsker meg nr. 3 jeg....men det må nok et mirakel til, eller?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Jeg har 2 fine gutter - men de var "hard to get" for å si det slik. Vi brukte tilsammen 5 år på i bli gravide, 4 IVF og masse frustrasjon før de kom til. Begge er hjemmelaget:-). Feilen lå hos mannen min som hadde tette sædledere, men etter en runde hos Purvis ble kvaliteten bedre. Ikke bra, men nok til at vi kanskje skulle klare det selv. Og det gjorde vi også med nr. 2:-). (Den første ble til for da var ikke kvaliteten så dårlig enda. Han er nå 7 år).

Jeg er 37 nå og føler at tiden går i fra meg. Håper på et nytt mirakel, for jeg har alltid hatt så lyst på 3 barn. Er kjemepefornøyd med mine 2 gullgutter, men det virkser som at etter alt styret med å bli gravid så har jeg en inderlig lyst på et til!

Det jeg ønsker med dette innlegget her er rett og seltt om det finnes noen andre her ute som har en solskinnhistorie å fortelle, om sin egen situasjon eller noen de vet om der en graviditet dukker opp når man aller minst skulle tro det pga. dystre spådommer etc. Om jeg endelig skulle få mitt tredje (og sikkert siste) barn føler jeg at vi er i mål. Hele 30-årene har for meg fortonet seg i perioder med ELtester, IVF, prøving og atter prøving.....

Noen med lignede historier som kan spre litt glede og optimisme?

 

[snøfilla - mamma til 2]

Husker deg fra ass. befr. Du får *krysse* for et mirakel til ;-)

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Hei Snøfilla! Husker deg jeg også!! Hvordan går det med dere? Stemmer det at dere var i gang med adopsjon, eller fikset det seg til slutt på egen hånd? Koselig å høre fra noen av de "gamle traverne". Ser ikke så mye til de andre. Håper du hører av deg igjen:-)

[snøfilla - mamma til 2]

Ja, vi adopterte i våres. En vakker liten gutt fra Sri Lanka som nå er 14 mnd. I høst hadde vi prøverørsforsøk igjen for å få søsken, og klinikken i Finland satte inn 2 egg. Nå er jeg gravid med trillinger!

 

Du finner meg mest aktiv på "Gravide sliter" :-)

[apriljente-66]

Hei Tinna og hei Snøfilla.

 

 

Jeg husker godt navnene deres og vi har sammen strevet i mange år på ass.befruktning.

 

Gratulerer til dere begge, det er utrolig bra at det lykkes .

Selv er jeg i ferd med å få eggdonasjon fra Island i januar.Gleder meg.

[ca lykkelig]

Heisann.

Jeg føler at jeg bærer på et lite mirakel:)) Har to gutter på snart 7 og 10 år. Begge ble unnfanget på naturlig vis, og uten særlig problemer.

Etter at sistemann var født fortsatte vi samlivet uten prevensjon. Dette mest pga at det viste seg at jeg har Leiden mutasjon, og bør ikke tilføre kroppen div hormoner.

Underveis oppdaget jeg at mensen kom svært sjelden og den var uregelmessig. Fikk etter ett par år konstantert PSCO. Gynokologen spurte om vi ønsket oss flere barn, og at jeg evt kunne få noen slags behandling for det. Jeg ønsket ikke noen behandling, siden mannen ikke var særlig interessert i et tredje barn. Da minstemann var 5- 6 år var jeg veldig opptatt av et barn til. Maste på gubben, prøvde å finne ut når jeg hadde eggløsning osv. Ingenting skjedde. Tiden gikk, og jeg fant ut at jeg skulle være fornøyd med det jeg har.

Så på senhøsten ble jeg kvalm!! Tenkte overhodet ikke på at jeg var gravid. Dagene og ukene gikk, og kvalmen ga seg ikke. Det begynhte å derme for meg - kunne jeg være gravid? Hadde en test liggende og tok testen, yepp den viste gravid. Men stolte ikke på denne, den var jo så gammel. . . .Kjøpte to nye tester for å være sikker, å joda = gravid gravid gravid:))))

Så nå er det nedtelling til ultralyd om 3 uker. Grugleder meg, både pga av alderen min (38 år) og i forhold til abortfaren siden jeg har PCOS.

 

Så mirakler skjer - lykke til:)))

 

=)