Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vi har forsøkt i 2 år uten hell, ingenting galt med noen av oss og har en skjønn jente på 3 år som kom praktisk talt på første forsøk. Nå har jeg fått tid til uttak i uke 1 og alle tankene omkring medisiner og alt som skal skje med kroppen begynner å melde seg. Jeg har lest mye på sidene her, men lurer allikevel på endel ting rundt prosessen. Kan noen fortelle meg litt om hvordan opplevelsen har vært, følelser, bivikninger etc? Her blir det medisinering i jula, noe jeg gruer meg ganske mye til. Er det noe spesielt jeg bør tenke på ifbm forsøket? Vitaminer?

Kjempeflott hvis noen har litt tid for å informere en "redd" pasient...

Fortsetter under...

For meg har alle forsøkene fysisk sett vært uproblematiske. Lite bivirkninger, greiet uttak og lite plager i rugeperioden.

 

Nedturen ved neg. test er noe helt annet. Nå har du barn fra før, og da handler jo ikke IVF-forsøket om å bli mamma eller ikke, for det er du jo allerede, men for oss som var barnløse var det like leit hver gang det ikke klaffet.

 

Husk folat. Du kan gjerne ta et generelt vitamin-tilskudd også, evt. prøve akupunktur.

 

Lykke til :-)

Hei.

 

Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan ut i fra mine erfaringer.

 

Jeg må vell kunne si at jeg er en av de "gamle" sliterne så erfaringer har jeg fått masse av på godt og vondt. utfordringen som jeg syns er vanskelig er familien. Nærmeste familie tenker jeg mest på i forhold til hormonene mine. Humørsvingningene er og har vært til å føle å ta på. Jeg har vært veldig ustabil, ene øyeblikket tenker en på baby lykken og dullet hodet sitt inn i dette, mens andre ganger gnager en på ALT det negative og tror at alt går galt og INGEN skjønner hvordan du har det. Det er jo litt sannhet i det, for det er ikke lett for en annen å forstå disse følelsene.

 

Vi har gått hos fertilitets klinikken i Porsgrunn, og jeg er så fornøyd med de. Det er helt grunnleggendde at du får en god kommunikasjon og behandlin hos dem du behandles. Har du det, kan mye spørsmål og frustrasjon legges på dem- de er der for deg:)

 

Selve behandlingen føler jeg at en ikke skal frykte så veldig, dette er som jeg oppfatter det "grei skuring" . Litt usikkerhet i begynnelsen, men en kommer for inn i vaner og det er jo ikke noe som er "vondt". Men klart det finnes unntakk- egguttak, overstimulert osv Men om du skulle få litt onter, glemmer man de fort, særlig om man da blir gravid:)

 

Mitt gode råd er, tankene gjør så mye med oss, vær POSITIV og det positive gror. Det er helt sant!!!

Beste ønsker til deg og dine, så går alt så bra:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...