Andre som er litt deppa?

[Lille diamant]

Prøver ikke denne mnd, pga at mannen er borte. Men trodde virkelig at det hadde klaffet sist pp, og ble kjempe skuffet når jeg ikke var gravid

Hører med til historien at vi mistet i uke 12 i august, så tror kanskje jeg sliter litt etter det...

 

Har i tillegg en veldig travel jobb, med mye ansvar og kjenner at jeg ikke finner motivasjon for tiden..tenker mye på at jeg skulle ha vært gravid nå, og blir hele tiden påminnet dette da flere venninner har termin på samme tid som jeg skulle hatt.

 

Så akkurat nå sitter jeg bare her og er lei meg...føler alt er så meningsløst. Vet at jeg sikkert høres utrolig sytete ut, og skulle nok ha lagt dette innlegget på ett annet forum, men fant ingen som passet.

 

Det er dessuten ingen som svarer på innlegg på ufrivillig abort. Noen her som går gjennom det samme?

[M@msen]

Huff føler med deg, er leit å lese om andre som har det vondt!! Det virker så urettferdig at de som ønsker seg barn har vanskelig for å få det, mens de som ikke skulle hatt eller ikke "ønsker" seg barn blir gravide og får barn!!!

Verden er ett komplisert sted...

Men vi kommer oss igjennom det, uansett hvor leit det føles så finner vi alltid en vei!!!

 

Jeg mistet tidlig i 7 uke, var min første SA og det kom som ett sjokk, jeg trodde liksom ikke det kunne skje med MEG!!! Men det gjorde det og jeg er trist når jeg tenker på det, så jeg håper spiren sitter denne pp:)

 

Masse lykke til til deg!!!

Klem

[Lille diamant]

Så trist at du også opplevde å miste jeg trodde heller ikke at jeg skulle oppleve å ha en abort, og var veldig langt nede de to første ukene etter utskrapningen. Tenker litt på om jeg kanskje har trøstet meg selv litt for mye etterpå, med at det er så vanlig og at det var en mening med det...for selv om det er sant, så kan det ikke fjerne sorgen jeg føler likevel.

 

Men du har rett i at livet må gå videre, og at verden kan være ett kompliserte sted, dessverre. Men hadde vel håpet at jeg skulle blir gravid fort etterpå, noe jeg altså ikke har blitt.

 

Hvor lenge har dere prøvd?

[M@msen]

Nei ord strekker ikke til, og det er lov til å føle seg trist, men det må bare ikke få ta overhånd...

Og det er greit å "trøste" seg med at det var sikkert riktig at vi mistet, at det var en mening med det, men uasett så virker det såååå urettferdig, hvorfor skal det skje med meg, og hvorfor skjer det???

 

Vi er bare inne i vår 1 pp etter SA og jeg ble gravid 1 pp før SA... Så vi er "heldige"!!

Men det er en "trøst" siden vi har 2 flotte gutter, så jeg vet at jeg "lett" blir gravid og at det ikke har vært noen komplikasjoner før!! Tror jeg hadde blitt mer stresset hvis dette hadde vært min første!!!

 

Har dere prøvd lenge?

[Lille diamant]

Ja dette skulle vært vår første, så kjenner at det tok motet ifra meg. Hadde gledet meg så til å bli gravid, og til å endelig bli mor. Så skjedde dette..

Vi ble og gravide på første skikkelige forsøk, så skal ikke klage vi heller. Men gikk til akupunktur den mnd, så kan godt være derfor spiren satt så fort..det får vi jo aldri vite. Altså vi prøvde for første gang i juni, men sluttet med p-pillene i desember. Så er en stund siden nå.

 

Det er nok en trøst å ha barn fra før ja, og ikke minst vite at du har hatt to normale svangerskap bak deg føler at jeg aldri kommer til å bli mor enkelte dager, og dagen idag er nok en av de dagene..men forhåpentligvis så blir jeg jo det

 

 

[Kreps 71]

Hei Lille diamant!

Jeg føler veldig med deg, og har opplevd mye av det samme selv. Jeg mistet i uke 10 i juni og dagen før uke 12 i september. Det eneste som holder meg oppe er at jeg håper jeg har blitt gravid denne pp har IKM på tirsdag.

 

Jeg er så overbevist om at jeg har blitt gravid nå at jeg allerede har bestilt time til lege (fått time først om en uke, så jeg kan avbestille) Nå i dag begynner jeg allikevel å tvile, er det psyken min som lurer meg med alle symptomene fordi jeg vil det så mye? Kommer jeg til å oppleve en giga nedtur på tirsdag når tanta allikevel kommer?

 

Jeg sliter også, og en stor klem til deg:-)

[M@msen]

Masse masse lykke til, så har jeg funnet ut at man fint kan ha tunge dager, men det er å fokusere på det positive i livet som gjør at det faktisk er verdt å "kjempe" videre!!!

 

 

Håper vi sees på 1 trimester snart:)

Når har du IKM? jeg har 7-9 nov, er på ferie så jeg får dra med meg en test:)

[Lille diamant]

Siden vi ikke prøver denne mnd, så får jeg tr 13 november tror jeg. Men ikm etter der igjen blir omtrent 12. desember, altså lenge til enda

 

Du får ha god ferie du da, og lykke til frem til ikm håper vi sees på 1.tri om ikke så lenge ja!

[trixieee]

Hei!

Jeg la akkurat til et nytt innlegg som minner om dette. (Jeg brude vel skjekket litt først, men men)

 

Jeg skjønner hvordan du har det! Jeg også hatt en SA nylig (juni) Det er så trist å tenke på at vi hadde vært gravide nå! Og det er veldig vanskelig å tenke posetivt! Eneste "trøsten" er at vi vertfall kan bli gravide... Og at dette kommer flere prøve perioder Selv om jeg vet at det ikke hjelper så mye nå.

 

Klem fra meg:)

[Lille diamant]

Takk for det 2SA-prøver igjen

 

Så trist at du mistet to ganger på så kort tid, det må være kjempe vondt vi som har opplevd å miste får nok ett helt annet utgangspunkt enn de som har vellykkede svangerskap hver gang. Jeg for min del er ganske nervøs for å oppleve det samme igjen, og det er nok du også?

 

Har dere barn fra før, eller prøver dere og for første gang? Setter veldig pris på at du skrev til meg, og forteller din historie. For det er ikke alltid man kan dele alt med folk i den virkelige verden..mens her inne møter man mennesker som har opplevd vonde ting selv, som man kan identifisere seg med.

 

Føler alle er så vellykkede av mine venninner, at jeg ikke orker å snakke med dem om dette..de har flere barn og ingen har opplevd å miste. Så føler de ikke forstår hvordan det er, og kan jo ikke klandre de heller. For de har ikke vært gjennom det selv.

[nina-ballerina]

Hei igjen Lille Diamant

 

Jeg er på akkurat samme sted som deg -igjen!

 

Hadde egentlig bestemt meg for å slette nicket mitt her, og slutte å lese på Bli Gravid. - Men jeg MÅTTE bare skrive en tilbakemelding når jeg leste innlegget ditt.. Jeg husker deg jo fra da jeg mistet selv. Det som skjedde deg, skjedde meg dagen etter.. Og nå i dag, har jeg også en sånn deppe-dag sånn somd deg. Etter siste mens kjøpte jeg meg el-tester, og jeg fant el på første forsøk. Forførte samboeren min og lå i ro en time etter sex med pute under rompa. - Jeg ble den desperate prøveren jeg lovte meg selv å aldri bli. Men ønsket om en liten søster eller bror er jo så stort. I dag er det 14 dager siden positiv el-test og jeg gledet meg stort til å ta en grav.test uti uka her. Forventet så og si en positiv test og jeg har allerede vært inne på babyverdens sider og beregnet ul-dato og termin.. Hadde tilogmed tenkt på at julaften ville bli en fin dag å "annonsere" det for familien.. Men ting går ikke alltid som man ønsker.. Det kom noen dråper blod i helgen og i dag våknet jeg med litt murringer. "Hmm.." tenkte jeg.. "festeblødning, murringer for at jeg er gravid..??" MEN NEIDA!!! I dag kom helvettes TR og jeg rykket nok en gang tilbake til start! Ble så utrolig skuffet og lei meg!! Når skal det bli min tur da?? Er også i en travel jobb, men mangler alt av motivasjon. Frustrasjonen min går jo utover samboeren min, uten at han vet hva som gnager meg. Han er jo med på å planlegge barn, men han er jo ikke så engasjert som meg når det gjelder prøveperioder, el, og alt det der,, Ikke har jeg lyst til å involvere han noe mer heller, for da er jeg redd all naturlig sexlyst forsvinner.. huff..

 

Men oppi alt det er her det jo positive lyspunkt også. Jeg lærer fortsatt mye av å lese formumer her inne. Jeg vet at det er mange som er i samme situasjon som meg. Og ikke minst oppdaget jeg i dag at jeg faktisk har fått en syklus på 30 dager. Hurra!! (Hadde jo mellom 45 og 50 dager tidligere!) Så en må vel bare løfte hodet og forsøke å se fremover. Det blir vår tur en gang også, og da er det garantert noen andre som har det sånn som vi har det nå, og som er litt misunnelige på oss

 

Vill bare si at du er langt i fra alene om å ha det sånn. Og så ønsker jeg deg lykke til videre. Jeg kommer nok til å lese her videre, og gleder meg til å følge deg og få høre om når det klaffer

 

Varm trøsteklem

 

[Kreps 71]

Hei igjen Lille diamant!

 

Jeg har ingen barn fra før og alt lå først nå liksom så godt til rette for å få barn nå. Endelig hadde jeg funnet mannen i mitt liv og vi begge hadde lyst på barn. Han har et barn fra før.

 

Jeg kjenner jo en del som har mistet en gang men ikke flere ganger. Det er kjempevondt å se at alle andre rundt meg blir gravide og at det virker så ukomplisert. Jeg tror jo at det må være noe veldig galt med meg som ikke klarer å bære frem et barn..

 

Føler meg helt hysterisk som alt nå har bestilt legetime og time til akupunktur og så er jeg kanskje ikke gravid allikevel. Jeg skal teste i morgen tidlig, men jeg er supernervøs. Jeg trodde det var best for meg å forsøke fort igjen, for føler tidspresset også siden jeg er 38 år.

 

Vi får holde kontakten litt, stor klem

[Lille diamant]

Hei trixieee!

 

Ja det er tanken på at jeg skulle vært gravid nå som gjør mest vondt...så der er vi i samme båt og gruer meg spesielt til imorgen, da jeg skal treffe en venninne som ble gravid på likt med meg, som ikke vet at jeg var gravid og mistet. Rakk ikke å si noe før det skjedde..og har ikke orket å si det i ettertid.

 

Har dere barn fra før, og hvor lenge har dere prøvd? Føler som deg, at det er vanskelig å tenke positivt for tiden..men heldigvis så er samboeren min flinkere enn meg til akkurat det så han kommer med trøstende ord på tlf når han er borte, hjelper jo litt da.

[Lille diamant]

Jeg skal krysse fingrer og tær for at du er gravid unner selvfølgelig andre å bli gravid, og spesielt de som har opplevd motgang. Så håper virkelig at du får en positiv test imorgen!

 

Du må ikke føle at du er hysterisk selv om du har bestillt legetime og akupunktur. Er jo helt natulig å ville gjøre sitt for at det skal gå bra, spesielt når man har mistet før. Men forstår kjempe godt at du er nervøs for å teste imorgen, det hadde nok jeg og vært.

 

Ønsker deg masse lykke til imorgen, og sender deg en klem!

[Lille diamant]

Hei nina-ballerina!

 

Så trist at vi er så mange som må gjennom dette livet er ikke alltid rettferdig nei. Jeg prøver også å tenke på det positive oppi dette, men idag har det jammen ikke vært lett. Heldigvis så ringte samboeren min meg, og trøstet meg litt. Han mener virkelig at vi kommer til å blir gravide snart, så da får jeg jo bare prøve å tro på det jeg og ;o)

 

Jeg trodde og at jeg skulle bli gravid fort etter MA'en, men tror faktisk at livmoren min trengte en liten pause etter infeksjonen. For hadde mer EL-slim enn vanlig sist mnd, og vi hadde masse sex rundt EL. Tester med EL-tester jeg og, så fikk positiv test to dager på rad. Men ble altså ikke gravid jeg heller

 

Det var jo positivt at du har fått kortere syklus da, er da noe oppi det triste jeg har også fått kortere syklusere etter jeg mistet, tror det er pga at jeg gikk til aku. før jeg ble gravid

 

Hadde vært kjekt å følge hverandre ja, så om det er greit så legger jeg deg til på vennelisten min her inne?

 

Sender deg en varm trøsteklem tilbake

 

 

[Miniii]

Nei, du er absolutt ikke alene om å være deppa, Lille Diamant. Jeg mistet også i august, i uke 9 (6)..

 

Var overbevist i forrige mnd om at jeg var gravid igjen. Jeg hadde alle symptomene, og ble derfor kjempeskuffet da jeg testet negativt 3 dager etter IKM. To dager etter kom TR. Så syklusen har nok forandret seg litt etter MA'en.. For det første har jeg begynt å spotte, og for det andre varte TR i bare 1,5 dag...

 

Nå har jeg svake symptomer igjen, enda det er 10 dager til IKM, men jeg tørr ikke å håpe.. Tror jeg blir litt smågal og stressa av å være inne her HVER dag, men jeg klarer liksom ikke å la være...

[nicki82]

Jg trodde virkelig at det klaffet for deg denne pp...

Ble oppriktig lei meg da jg leste innlegget..

Synes ikke det er galt å dele frustrasjoner herinne. Håper virkelig det er din tur snart.

Helt greit å syte litt....godt å få ut negative følelser før man slipper inn håpet igjen.

Jg skal holde øye med deg, vennen...imellomtiden så får du en stooooor trøsteklem!!

[Kreps 71]

Hei!

Jeg våkna kl. 03:00 i natt og tok testen. Jeg kunne skimte en skygge av kryss og etter tidsfristen var gått ut så var det et tynt kryss. Jeg tror det betyr at jeg ikke er gravid. Det som er så underlig er at jeg testa flere ganger før forrige mens, som var første etter SA og da var testen helt blank da tidsfristen var gått ut. Jeg skjønner ikke så mye nå, men er sansynligvis ikke gravid.

 

Det er leit men håper vi lykkes neste gang. Er jeg gravid nå er jo frykten svineinfluensa og redselen for å abortere midt i jula veldig stor.

 

Vi får bare jobbe oss igjennom det:), klem

[nina-ballerina]

Takker for det

 

Det er jo en spennende prosess vi er inne i, men jeg er jo ganske så utålmodig og kjenner stikk av sjalusi når jeg leser innlegg som innebærer full klaff for de som får det til med en gang.. Men vi prøvde jo i over ett år med vårt første barn, så jeg vet vi kan.. Og jeg vet også at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves..

 

En ære å bli lagt til venneliste forresten.

 

Vi sees nok her inne om ikke så lenge

[Lille diamant]

2SA- prøver på nytt:

 

Er du sikkert på at du ikke er gravid da? Har jo lest om at sånne tynne streker på CB kan betyr graviditet og. Så håpet er vel ikke helt ute

 

Tenker også litt på dette influensastyret for tiden, og hvem gjør vel ikke det men har ingen planer om å utsette prøvingen tror jeg,så håper at det klaffet uansett. Helst ganske snart ;o)

 

Du får holde meg oppdatert på hvordan det går da, om du får TR eller positiv test håper på det siste!

 

Klem

[Lille diamant]

nina-ballerina :

 

Hmm..var litt vanskelig å legge deg til vennelisten, for står at du ikke har profil her inne??

 

Vi sees nok her inne fremover ja, for jeg kan tidligst bli gravid i Desember, og det er jo en liten stund til..har visst fått lenger syklus denne mnd, så da blir EL forskjøvet og..liker det ikke! Men får vel være glad jeg har EL

 

Lykke til så lenge da!

[Lille diamant]

Miniii:

 

Vi skrev vel litt inne på ufrivillig abort om jeg ikke husker feil? Og vi mistet nesten samtidig ja

 

Lurer litt på om kroppen går på en hormonell snurr etter man mister, for var nesten 99 % sikker på at jeg var gravid sist mnd jeg og. Hadde til og med 3 svak positive tester, som samboeren også så på. Så ble temmelig forvirret når legen tok blodprøve av meg og sa at det ikke var noe spor etter hcg der..veldig rart!

 

Så spennende at du har ikm om 8 dager da skulle ønske jeg kunne kjenne på den spenningen denne mnd...men sånn er det når mannen jobber borte. Blir bare prøving annenhver mnd da.

 

Har dere barn fra før forresten? Vi prøver på første

[Lille diamant]

Takk for det nicki82

 

Hjelper å syte litt her inne av og til, så det er godt det er flere som kan syte sammen ;o)

 

Ja du må komme innom her selv om du er gravid, spesielt for å minne oss på at snart er det vår tur hehe..trengs litt innimellom det og!

[Miniii]

Jepp, det stemmer det, du husker ikke feil:)

 

Jeg leser stadig vekk at folk får svak positiv test til tross for at man ikke er gravid. Tror jeg kommer til å tvile når/hvis jeg tester positivt neste gang.. Jeg trodde at en positiv test var en positiv test! Ikke rart forlk blir usikker... Selv har jeg bare erfaring med clear blue, og de har vært korrekt de to gangene jeg har testet. Det blir spennende framover ja, jeg synes dagene går sååå sakte, hehe. Sist testet jeg på dag 24 på ettermiddagen, så jeg kommer helt sikkert til å teste litt før tiden denne gangen også..

 

Ingen barn fra før av nei, var førstegangs gravid da vi mistet i august. Hadde da prøvd i 2-3 mnd.. Jeg er 84 modell, og kjæresten 82 modell.

 

Lykke til med prøving når samboeren kommer hjem fra jobb:) For min del er det jeg som er bortreist neste gang jeg har EL, så hvis ikke spiren sitter nå, blir det et opphold i prøvingen her også..

 

 

[LillePersille88 ?]

Hei:) Vi fant ut vi var gravide i juni, etter 11 lange pp. Mistet i MA nå i august, skulle vært 13+0 dagen det ble bekreftet:/ Det hadde da vært dødt i 3-4 uker:/ Tenker hele tiden på at jeg egentlig skulle vært 24+3 i dag osv!!:'( At jeg egentlig skulle hatt mage, og alt det der! Det er det verste. Trodde jeg skulle tenke mindre på det etterhvert som tiden gikk, men tenker fortsatt på det mange ganger om dagen!

 

Det har kun kommet en positiv ting med denne MA'en, og det er at jeg nå kjenner EL. Tror det er den jeg kjenner i alle fall:P Også vet jeg at vi KAN bli gravide. Det er jo litt godt å tenke på! Men savner den lille spiren min som det ikke ble noe av:/

 

Vi er nå inne i 2pp etter dette, og av og til føler jeg også slik som deg; Kommer jeg noensinne til å bli en mamma? Håper det klaffer for oss alle så fort som mulig, og da vil denne ventingen være glemt! Den er såå lang! Hadde vært så fint å fortalt til kommende besteforeldre i juletider at et barnebarn er på vei:) Men tiden holder på å renne ut:/

 

 

Fortsatt god kveld:) Skal krysse fingrene for dere alle:)