Ble litt matt...

[nick_340883]

Endelig er barna blitt litt større og er mer selvgående. Vet ikke om jeg orker tre nye år i sandkassen. Det kan jo fort bli spontanabort i min alder (42). Håper i hvertfall det blir en jente, hvis det blir noe. Søren heller! Hadde tenkt å ta med ungene og sykle Jotunheimvegen neste sommer og litt Rallarveg. Endelig har de skikkelig glede av en tur til Paris. Jeg begynte å trene i sommer for første gang på nesten ti år. Kjenner litt av den gode gamle gledesfølelsen over selve graviditeten, men gruer meg til tanken på de tre første årene som kommer etter! En baby vil sette livsstilen til hele familien (meg og ungene - er 100% alene med dem). Nei, nå vil jeg bare glemme hele greia og prøve å bevare mest mulig energi. Det som skjer det skjer.

[Anonym bruker]

Hei huff jeg kjenner til den følelsen. Du er sikker på at du skal beholde barnet?

Føler du at du blir skuffet om det blir en gutt?

 

Om du ikke føler at det passer, så er det litt dumt.

Men så er det kanskje siste sjangse også?

 

[Anonym bruker]

Takk for kommentar. Det er så utrolig fjernt å ta abort. Når jeg ser gleden til mange her inne, skammer jeg meg over å klage. Hvis det blir noe av, håper jeg det blir en jente. Har både sønn og datter fra før. Da jeg fikk sønnen min, ønsket jeg meg også jente. Men da jeg fikk ham, var det helt fjernt. Ikke noe under i denne verden kunne overgå ham. Jeg tror mange mammaer nesten føler en større sårhet for sønner. Likevel, hvis jeg kunne velge på forhånd ville jeg valgt jente, for å være ærlig. Det betyr ikke at jeg vil elske en jente høyere enn en gutt. Jeg bare foretrekker en person med jenters egenskaper, hvis vi får enda et medlem i familien. Håper ikke det er alt for stygt å si det høyt.