Komplikasjoner ved setefødsel vs keisersnitt (samme som seteleiedebatten)

[Galathea73]

Hei, er førstegangs straks i uke 39 og babyen ligger fortsatt i seteleie. Må gjøre meg opp en mening om hva jeg ønsker innen mandag; føde i seteleie eller ks?

 

På Ullevål anbefaler de fødsel dersom bekkenmålene tilsier det (har ikke fått målene analysert ennå), skjønner jo at de trenger å trene på uvanlige fødsler, men ikke så moro når denne treningen skal utføres på mitt barn og meg...

 

Om ks sier legene ofte at det medfører mer komplikasjoner for mor, og legen jeg har snakket med på Ullevål sa at det ikke er mer komplikasjoner med setefødsler enn hodefødsler, fødselen tar ikke lenger tid, ender ikke oftere med hastekeisersnitt osv, slik jeg trodde. Men han hadde bare deltatt som assistentlege på 8 setefødsler da, jeg er noe skeptisk når han uttaler seg med så stor sikkerhet. Føler jo også at jeg må veie de ulike komplikajonene opp mot hverandre, mulig sykehuset vurderer betennelse i operasjonssåret som alvorlig komplikasjon, men sjøl syns jeg f.eks at langvarig og dramatisk fødsel, varige skader i underlivet etter tangforløsning osv ikke er mye å trakte etter heller, sjøl om dette jo blir mitt og ikke helsevesenets problem.

 

Har derfor følgende spørsmål til dere som har vært gjennom keisersnitt eller setefødsel; hva opplevde dere av komplikasjoner, evt. har hørt er vanlige komplikasjoner med disse to fødselsmåtene?

[Gjest]

Hei

Jeg la inn min fødselshistorie bittelitt lenger ned på siden her, så du kan lese den hvis du vil.

Jeg ble absolutt anbefalt vanlig fødsel av legene, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ville nekte for det så lenge jenta mi fortsatt lå i seteleie. Fikk etter endel krangling viljen min. Om det var den beste avgjørelsen eller ikke vet jeg ikke, men det jeg vet er at det var det som fikk meg til å føle meg tryggest. Jeg stresset veldig før denne besluttningen ble tatt.

Og nå, 17 dager etter keisersnittet sitter jeg ikke igjen med noe annen følelse enn at jeg gjorde det som var rett for meg. Såret gror fint, jenta mi har ikke noen som helst problemer, jeg brukte kun smertestillende mens jeg var på sykehuset (4 dager), følte jeg ikke trengte noe når jeg kom hjem. Det som har vært vondt hos meg var å reise meg opp i sengen om natten den første tiden for å amme. Men mannen min la henne ofte til for meg, da var det ikke noe problem, og nå gjør jeg alt selv. Så hvis jeg kommer i samme situasjon igjen tror jeg nok jeg ville gått for ks igjen.

Lykke til med ditt valg.

[xyzaa]

Du skrev at du måtte bestemme deg allerede innen mandag.

 

Jeg har sett det nevnt tidligere i dette forumet (og jeg tror det er sant!) at de som velger keisersnitt har HELT ANDRE muligheter hvis de evt. ombestemmer seg senere, enn de som har valgt vanlig fødsel. Altså, det er mye lettere å si fra seg senere et keisersnitt som man har avtalt, enn å prøve å få tilbake et keisersnitt som man har sagt fra seg.

 

Summen av ting jeg har erfart/sett/lest, ser ut til å bekrefte dette. Og du har kanskje nå sett fødselshistorien til "Mini oss okt 09". Hun opplevde til og med i siste øyeblikk at en lege ville overtale henne til å føde vaginalt - selv om keisersnitt var innvilget og avtalt!

 

Nei, det ser ut til at mye ligger til rette for den som vil SI FRA SEG et keisersnitt.Verre tror jeg hvis man ønsker å få den tilbake når man har sagt den fra seg. Så det å bestemme seg for keisersnitt, ser ut til å være en god måte å holde begge mulighetene åpne.

 

Dette var ikke egentlig svar på det du spurte om , for du spurte ang. komplikasjoner ved keisersnitt/fødsel i seteleie. (Har hverken opplevd keisersnitt eller setefødsel, for gutten vår snudde seg riktig vei før fødselen.) Men jeg syntes dette med hva som gir størst valgmulighet framover, var såpass viktig.

 

Som sagt, masse lykke til!

[Galathea73]

Takk for gode svar, mini og xyzaa!

Godt poeng det med at man faktisk holder muligheten for fødsel åpen med å velge keisersnitt, det hadde jeg ikke tenkt på.

 

Har funnet minstemål for bekken på nettet, og vet nå at jeg har bekken til å kunne føde vaginalt. Har tenkt å høre om de kan forsøke snuing i morgen, men et er jo ikke så ofte de lykkes med det hos førstegangsfødende. Hvis ikke så heller jeg mot keisersnitt, ihvertfall i dag, men ser ikke akkurat fram til å bli skjært opp heller. Æsj, vanskelig å velge mellom pest og kolera.. ;-)

 

[mooch]

Har ikke prøvd setefødsel, men født vanlig (lang og komplisert fødsel som endte med vakum og skader på baby og meg, til tross for at alt lå til rette for en helt udramatisk fødsel) og hatt planlagt keisersnitt. Keisersnitt kunne jeg tatt igjen i morgen, og jeg hadde sovet godt i natt. Har bare positive minner. Det er ni måneder siden, arret er en tynn strek og jeg klarte fint å ta vare på baby og meg selv når jeg kom hjem fra sykehuset og mannen + storebror var syke. Hadde mye større smerter etter den vanlige fødselen.

[Anonym bruker]

Beklager Mooch, men jeg synes det er unødvendig å skremme HI med historien din, siden du ikke engang har født i seteleie. Du har vært uheldig, men man må være forsiktig med å skremme førstegangsfødende som mest sannsynlig kommer til å ha en helt udramatisk fødsel. Med KS kan man være like uheldig og få infeksjoner som i verste fall ender opp med dødsfall eller at de må fjerne livmoren. Men man går ikke her og forteller alle som spør om de aller verste tilfellene.

[Galathea73]

Går greit det, jeg er ikke så lettskremt.

Det ble ks til slutt, da de ikke ville prøve og snu.

Når man velger mellom to alternativer ender man jo alltid opp med å lure på om man valgte det rette, og jeg er fortsatt veldig usikker, potensielt så blir jeg snytt for en fin fødselsopplevelse. Men ks ble satt opp allerede i morgen, så det er ikke så lenge til jeg får annet å tenke på.

 

Ble forresten veldig beroliget av å snakke med de på fødeavd ang komplikasjonene forbundet med ks, betennelse er meget sjelden, og de aller fleste er oppe og går allerede samme dag som ks.

[xyzaa]

Det går nok bra.

 

Da jeg hadde født (vaginalt, men det var ikke seteleie lenger, hadde snudd seg), så syntes det som om jeg traff fornøyde keisersnittpasienter overalt. (Vet at det ikke er fullt så enkelt. Men slik syntes det for meg.)

 

Jeg tror i hvert fall at du har valgt den fødselsmåten som mest sannsynligvis gjør fornøyd både underveis og etterpå.

[Anonym bruker]

xyzaa: Det kommer nok an på øyet som ser! Etter min fødsel (akutt ks), følte jeg at det var fantastisk spreke vaginalt fødende mødre overalt! Hehe!

 

HI: Lykke til! Man kan aldri vite hvordan det andre alternativet hadde blitt - men det viktige er at du føler deg trygg, dette går sikkert bra! Jeg hadde satt stor pris på om du vil fortelle om opplevelsen din etterpå, jeg må også ta planlagt ks...

[mooch]

Så det er greit å skremme folk med skrekkhistorier om KS ("infeksjoner som i verste fall ender opp med dødsfall eller at de må fjerne livmoren"), men ikke om vaginal fødsel?

 

Det var ikke meningen å skremme noen. Det jeg ønsket å få frem var at KS (særlig de planlagte) som regel er helt udramatiske, flotte opplevelser. Men det skrives det lite om i den informasjon man får på sykehus/nettsider etc. Der står det gjerne bare masse om mer eller mindre skumle ting som kan skje.

[Galathea73]

Takk for støtten, nå er det ei uke siden vi kom heim fra Ullavål med tulla vår!

Operasjonen gikk veldig kjapt og greit, tror det tok ca 4 min fra de begynte operasjonene til hun var ute og vi kunne høre de første skrikene hennes - flott opplevelse. Vi var 3 dager på sykehuset, og jeg har ikke hatt noen komplikasjoner å snakke om, men har nok vært mer "invalidisert" enn man vanligvis er etter vaginal fødsel, vondt og vanskelig å sette seg opp i senga (kompliserer amminga noe), stå lenge av gangen, kan ikke løfte noe særlig osv. Spesielt den første natta etter operasjonen var slitsom. Hadde veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å stelle babyen alene de førstedagene, men på den annen side så slipper jo pappaen mer til da, og han har storkost seg.

Nå er formen fin, men er nok fortsatt avhengig av smertestillende et par dager til.

 

Selv om jeg grublet veldig mye i forkant er alt glemt nå. Det viktige er den nye personen som har kommet til verden, ikke måten hun kom hit på!