Trenger hjelp ang samlivsbrudd!

[Anonym bruker]

Jeg mener at barna mine ikke kommer til å få det godt dersom de bor annenhver uke hos meg og annenhver hos faren. Kan noen tvinge meg til å gå med på det? Eller bestemmer jeg det??

 

Grunnen er at faren ikke behandler de så godt. Slår ikke, men kjefter og smeller hele tiden, og gidder ikke finne på noen ting med de når de er alene. Er faktisk redd for at en dag kommer han til å slå! Har slått meg noen ganger før vi fikk barn.

 

Eneste grunnen til at jeg og faren bor sammen nå er at jeg er livredd for at de må bo hos han annenhver uke! Hva skal jeg gjøre???

[Anonym bruker]

Jeg ville kanskje ha tatt en tlf til nav eller et meglingskontor. Om de ikke hadde visst nøyaktig det du trenger å vite, så hadde de nok opplyst deg om hvor du kan finne mer om hvilke rettigheter du har.

 

Som jeg har forstått det så er det vel egentlig mor som sitter med fordelen i de fleste meglingsaker. Blant annet så må du legge alle kortene på bordet. Kommer det fram at faren ner en uegnet foreldre, så styrker det jo helt klart din sak.

[Anonym bruker]

Du bestemmer ingenting, men det er heller ingen som kan tvinge noen til 50/50. Ville anta at det blir rettsak om hovedomsorgen, går ikke an å dømme 50/50 i retten, og siden du er mor får du nok hovedomsorgen (men ikke ta det for gitt, man vet jo aldri). Da må vel ungene være annenhver helg og en dag i uka hos far.

[Anonym bruker]

NEI, du bestemmer IKKE dette selv. Det er like mye hans barn som dine.

 

Enten må dere bli enige om en samværsavtale, eller så må dere kjøre rettsak hvor retten bestemmer hvor barna skal bo fast, samt hvor ofte den andre skal ha barna.

 

Retten KAN dømme tilnærmet 50/50, dvs. at barnet bor fast hos den ene, og har opp mot 50% samvær hos den andre.

 

Du bør ta initiativ til mekling hos familievernkontoret. I tillegg bør du skaffe deg en god advokat, og også lese Barneloven og endel annet relevant informasjon forbindelse med samværsbrudd.

 

Husk at det er barnas beste som skal være rådende for de avtaler som gjelder. Lykke til.

 

 

 

[Anonym bruker]

Så hvis jeg nekter så blir det ikke det uansett? Kan jeg risikere at han får hovudomsorgen? Har barna noe å si i denne saken? Eldste er 5. Hvis det er opp til han kommer de nok til å velge meg... De liker ikke å være alene med han har jeg fått inntrykk av...

[Anonym bruker]

Dette er direkte feilinformasjon!

 

Det er IKKE gitt at mor får hovedomsorgen! I tillegg kan retten idømme tilnærmet 50/50 ved at barna får ett fast bosted, men tilnærmet 50% samvær med den andre foreldren.

 

Det er heller IKKE gitt at den andre foreldren får 20% samvær, dvs. en kveld i uken og annenhver helg. Her er spredningen enorm, helt saksavhengig og hva som er til barnets beste.

 

Hilsen advokat med spesialisering i familierett.

[Anonym bruker]

Hvis det er barnas beste kommer jeg nok til å vinne....! Men hvordan vet de hva som er til barnas beste? De er bare 3 og 5! De må vel ikke vitne eller noe? Spør de meg om hvordan det er hjemme og sånt da?

 

Sikkert mange dumme spm, men jeg har virkelig ikke peiling! Takker for alle svar!

[Anonym bruker]

JA, du kan selvsagt risikere at han får hovedomsorgen! Det er barnas beste som skal ligge til grunn.

 

Barn kan bli hørt etter at de har fylt 7 år (IKKE før), men deres mening skal ikke tillegges stor vekt før etter at de har fylt 12 år.

 

 

[Anonym bruker]

Kjekt å få svar fra en ekspert

 

Men jeg syns at det er helt klart til beste for barna å bo hos meg, og hos faren annenhver helg! Han gidder ikke følge de i bursdager, være med på ting som skjer i barnahgen hvis han må gå alene med de, han vil ikke være alene med de hvis han helst slipper, han har sagt rett ut til eldstemann at han er dritlei av han og at han reiser fra han (!!!), og det er mye mer! Men er dette ting jeg bør skrive ned å si i retten?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dersom det blir rettsak, vil retten oppnevne en sakkyndig psykolog som vil observere dere sammen med barna (individuelt).

 

I tillegg vil det bli innhentet opplysninger fra barnehage, barnevern, helsestasjon, fastlege osv. Det kan også bli aktuelt med dybdeintervju av av andre personer.

 

Sakkyndig vil så utarbeide en rapport, hvor han/hun kommer med en anbefaling om hvor barna skal bo fast, samt fastsette samvær for den andre. Her vil fokuset være hva som er best for barna med tanke på FREMTIDEN. Drittslenging av den andre parten vil bare telle imot deg; DU må vise hvorfor det er best at barna blir boende hos deg, UTEN at du trekker inn svakheter ved far.

 

Retten har i teorien mulighet til å dømme annerledes enn anbefalingen i rapporten, men dette skjer i praksis svært skjelden.

 

Hilsen advokaten

 

[Anonym bruker]

Retten kan nok komme til å tenke at dette ikke beviser noe annet enn at du og far har en konflikt. Det er uansett ikke nok til å bevise at han ikke i fremtiden vil kunne følge opp barna.

 

Far kan komme til å hevde at hans handlinger er et resultat av at du ikke slipper ham til, og at han vil innta en helt annen rolle dersom han får hovedomsorgen.

 

Veldig enkelt - og litt satt på spissen - kan man si at retten ofte har litt "korttidshukommelse". De er ikke alltid like opptatt av hva som har skjedd i fortiden, men mer orientert mot hvordan fremtiden (for barna) vil bli.

 

[Anonym bruker]

Nav har selvsagt ingenting med samværssaker å gjøre, og det er også helt feil å tro at mor sitter med fordelene i meklingssaker.

 

Mekling gjøres hos Familievernkontorene. Det finnes minst 1 i hver kommune.

[Anonym bruker]

Er ikke meningen å slenge dritt om han. Har snakket med helsesøster og diverse andre personer om hvordan han er da... Ikke for å slenge dritt, men for å prøve å endre måten han er på mot barna. Trodde det var fordi han ikke visste bedre, at han ikke vet hvordan han skal oppdra barn, men har snakt med han, vi har vert på kurs og alt mulig, men ingenting hjelper! Det er vel hovudgrunnen til at jeg ikke orker å bo med han mer! Men er fortsatt livredd for at han vinner!!! Jeg har jo knapt jobb og eier ingenting!

Det ser vel litt på det også?

 

Utrolig takknemmlig for svar fra en som kan dette!!!

 

 

HI

 

[Anonym bruker]

Husk forresten på at en rettsak vil komme på mellom 75.000 - 100.000 bare i Tingretten for deg alene. I tillegg til dette, kan man også bli idømt den andre partens saksomkostninger, samt utgifter til sakkyndig.

 

Med andre ord; man bør være klar over at en rettsak - bare i første instans - kan komme til å koste ca. kr 300.000.

 

Det beste vil selvsagt være om dere greier å bli enige om en avtale dere imellom. Erfaringsmessig er også rettsaker konfliktdrivende, hvilket heller ikke er best for barna. Så med andre ord; gjør alt du kan for å bli enig med far på Familievernkontoret!

[Anonym bruker]

300 000?????

 

Ja det beste hadde selvsagt vert å blitt enig! Men han kommer ikke til å godta at de bor hos meg! Det sa han en gang vi krangla!

 

Det hadde og vert best for barna at mor og far kunne være litt venner! Det er det jeg helst vil!

 

Uff, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!

[Anonym bruker]

Dette kan dessverre falle tilbake på deg selv, særlig ettersom du faktisk har fått 2 barn med ham. Dersom du har snakket med mange personer om hans egenskaper som forelder, vil dette også kunne brukes mot deg (han vil veldig lett kunne si at din mistillit og skepsis - som helt sikkert er dokumentert hos bl.a. helsesøster) har satt han i en vanskelig situasjon, og at dette (altså din skepsis til ham som far) er årsaken til at han ikke har fulgt opp barna så godt som han skal.

 

Det er helt klart at du stiller svakere dersom du ikke har jobb og bopæl. Det er nettopp slike ting sakkyndig går inn i når han/hun gjør vurderingen sin, i tillegg til at det selvsagt gjøres en vurdering av selve omsorgsevnen. Men - det er naturlig nok ikke slik at den med mest penger automatisk vinner :-)

 

 

[Anonym bruker]

Dersom du ikke har jobb, vil du kunne få fri rettshjelp.

 

Det beste er likevel å bli enige om en samværsavtale.

 

Bestill time på Familievernkontoret. De hjelper dere gjennom dette.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg snakket jo med de personene for å få hjelp så jeg kunne redde forholdet. Og ikke minst redde hans forhold til barna sine. Hadde aldri trodd det kunne bli brukt mot meg!

 

Både mamma og svigermor reagerer sterkt på måten han snakker til og behandler barna på, og har gitt meg ansvaret å snakke med han, ellers kom de til å melde fra til fastlegen eller helsesøster eller hva de sa.. Vet ikke om de har gjort det eller ikke, er en stund siden de sa det, og han har ikke forbedret seg.

 

er jo han som har full jobb, det er han som har bil og alle møblene, så jeg stiller med ingenting hvis det skulle ta slutt! Så da har de jo en del de kan bruke mot meg...... Jeg tar ikke sjangsen på dette uten å være 100% sikker på å vinne!

 

HI

[Anonym bruker]

Vel - verken du eller noen andre kan være 100% sikker på å vinne. Barnefordelingssaker går for å være noe av det mest uforutsigbare som finnes, og det er også en av grunnene til at vi advokater instendig ber om at man finner løsninger på barnefordelingssaker UTENFOR rettsapparatet.

 

Det er ikke nødvendigvis riktig at han skal ha alle de materielle tingene alene dersom det blir brudd. En advokat vil også kunne hjelpe deg med booppgjøret. Teorien bak er at han har kunnet jobbe masse, fordi du har vært hjemme med barna. Og da kan du - under visse forutsetninger - ha en viss rett til noen av verdiene i boet.

 

Litt av poenget med rettsaker er jo (dessverre) at ting kan og vil bli brukt mot deg av motparten..

 

Dette blir mitt siste svar, så for å oppsummere:

 

1. Bestill time hos familievernkontoret i din kommune

2. Skaff deg en advokat som kan familierett

3. Gjør alt du kan for å finne en løsning utenfor rettsapparatet

 

 

[Anonym bruker]

Ja det er sant! Jeg har vert hjemme med de til de har vert nesten 3 begge to fordi vi ikke fikk barnehageplass til de! Så de siste 4 årene har jeg kun jobba et par kvelder i uka som rengjører i barnehage. Har til og med satt utdannelsen min på vent! Men vi er jo ikke gift, og da mister jeg jo litt rettigheter?

 

Tusen takk for gode svar!! Nå er det bare til å sette seg ned å tenke hva jeg skal gjøre!

[Anonym bruker]

Siden du har vært hjemme med barna og de er så små vil du bli sett på som hovedomsorgspersonen. Syntes folk svartmaler litt for deg, har sittet i flere barnefordelingssaker og vet at mor får hovedomsorgen om det ikke er noe galt med henne.

[Anonym bruker]

OK.. Her gjelder det å være litt lur..

 

Råd som jeg har sett fungere. Dere som par tar kontakt med bv for hjelp til aggresjonsmestring. De tar saken videre med far, du fortsetter å rapportere at far har følelses messig distanse til barna og at han fortsatt har aggresjonsproblemer. Etter en stund forteller du bv at du vil flytte fordi barna lider under fars dominans i heimen.. nå... vent på at han prøver saken i retten (To ganger har jeg sett det fungere)