Here we go again! Men tror ikke på noe endelig resultat før jeg får se det!

[Håpefull72]

Vi startet med å prøve på å bli gravide i januar, mens jeg ennå var 36 år (av en eller annen grunn var DET veldig viktig for meg). Nå er vi i oktober og så langt har det resultert i 2 spontanaborter, i uke 11 og uke 12 - fosteret utviklet seg aldri lenger enn til uke 6. Nå, etter 4 uker har jeg ENDELIG sluttet å blø etter siste SA og vi kan teoretisk sett sette igang med å prøve igjen. Men jeg merker at den voldsomme gleden og entusiasmen jeg hadde i januar har dabbet kraftig av. Jeg føler at det er mine gamle egg som er årsaken her. Blir jeg gravid igjen, blir et vanskelig å glede seg fullt ut over det - for meg nå er man ikke gravid før man paserer de magiske 12 ukene OG etter å ha sett levende liv samme uke. Jeg må innrømme at etter siste SA har min pragmatiske hjerne begynt å forberede seg på et liv uten barn, og det er vel ikke det verste livet når man har funnet mannen i sitt liv? Eller?

Noe pessimistisk her i dag kjenner jeg Her må man ut i finværet for å finne positive sider ved situasjonen!