Dere som har vært på tidlig UL og opplevd at dere ikke lenger var gravide..

[Astra71 - tvillingmor]

Jeg mener ikke å rippe opp i triste hendelser nå, men samtidig er jeg så urolig foran min UL i uke 7 (neste torsdag) at jeg bare må spørre dere som har erfaring med dette til råds.

 

Det jeg lurer mye på om dagen er følgende: Hvor store er sjansene for at legen ikke finner hjertelyd på ULen jeg skal ha neste torsdag, i uke 7? Jeg kan opplyse at jeg hadde hcg på 1868 på rugedag 16 og 7855 på rugedag 19. I dag tok jeg en hjemmetest med ukeangivelse for å sjekke om hcgen har steget, og i følge bruksanvisningen er jeg '5 eller mer' uker på vei. Det lover jo godt, for jeg er i uke 6 nå. Alt ser med andre ord fint ut så langt, og jeg har ikke hatt antydning til blødninger. Men jeg er likevel litt redd for at gynekologen skal si at det bare er en tom 'sekk' der inne, uten fosteranlegg, eller noe sånt, slik jeg har sett at andre her inne har opplevd. Jeg vet at statistikken sier at ca 30% av alle graviditeter ender i SA eller MA, men går det an å si noe om sjansen for at dette skjer når alt ser fint ut i uke 6 med tanke på hcg-verdi osv? Har dere som har opplevd dette hatt en mistanke på forhånd, fått noen forvarsler av noe slag? Jeg er klar over at dette nok ikke er det enkleste spørsmålet å svare på, men jeg prøver meg likevel...alltid nyttig å høre deres erfaringer, synes jeg!

[ALIICE]

Nå synes jeg du har en veldig negativ tankegang her! Du har jo kjempefin hcg, og du har statistikken på din side:)

 

For 5 år siden hadde jeg BO (tom fostersekk), dette var en spontan graviditet. Jeg dro på privat ul i uke 10+5, vi hadde ingen mistanke om at noe var galt. Jeg hadde sterke symtomer og ingen blødninger.

Så dette var mildt sagt et sjokk!

Legen som tok ul var veldig glad for at vi kom, for dette kunne jeg ha gått med helt til ordinær ul i uke 18.

 

MEN hvis jeg hadde tatt blodprøve og målt hcg, ville vi nok fort ha fått en mistanke om at noe var galt!

 

Lykke til! Dette skal gå bra:)

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Aliice!

 

Og takk for svar! Ja, jeg vet jeg bekymrer meg mye akkurat nå, og at bekymringen egentlig er bortkastet. Jeg kan jo ikke gjøre noe fra eller til uansett. Men jeg kan liksom ikke hjelpe for det - det er jo så om å gjøre for oss at dette lykkes, at det er vanskelig å ikke være litt urolig i denne såkalte risikable perioden...dessverre. Men dersom du mener at hcg-verdiene vil kunne gi en indikasjon, så er jo det en trøst. Har på en måte innbilt meg at hcgen godt kan være høy selv om spiren har gått til grunne, fordi det tar lang tid før den går tilbake. Men jeg skal forsøke så godt jeg kan å riste av meg de dumme tankene :-)

[tvillinggutar + snuppelure]

Hei!

Eg forstår deg veldig godt og det er ingen god følelse. No høyrer eg til i Haugesund der dei ikkje har for vane å teste HCG, men eg føyer meg til ALIICE som seier at så fint stigande HCG skulle tyde på at alt er berre fint. Eg sat med den same ekle følelsen i går når me skulle på tidleg UL i veke 7. Me har opplevd MA i veke 8 før, var då sånn passe kvalm og hadde vanlege graviditetssymptom, men hadde altså ikkje målt HCG, og då var det BO (sjokk!). Men dette var heilt tilfeldig, sa legen, og ved neste forsøk vart det tvillingar på oss, og i går fekk me sjå eit bittlite bankande hjarte etter søsken-fryse-forsøk, så det går aller oftast heilt fint og eg trur no helst at de kjem til å sjå to bankande hjarter neste veke (sette ikkje du inn 2 egg?)!

 

Lukke til!

[lillebie på`n igjen]

huff jeg forstår bekymringen din!

 

men på en annen side har du en fin og høy hcg, min var på under 2000 kjempelenge - gikk såååå tregt.... jeg var helt ødelagt før vi skulle inn på ul...var helt kvalm olg pulsen gikk bare fortere og fortere....jeg var bare så redd det var noe galt!!!

 

det er helt normalt å være redd -kjenner den følelsen alt for godt - prøv heller å glede deg til du får se det lille hjertet som slår- ingenting som slår den følelsen )))

[MK73]

Uff, Astra, du bekymrer deg mye nå!! Klarer du å prøve å fokusere mer på det fantastiske faktum at du er gravid, tror du, og mindre på alt som kan gå galt? Det blir et veldig slitsomt svangerskap hvis du skal holde på sånt i nesten 8 mnd, vet du.

 

Dessuten er det overveldende mye større sjanse for at alt går fint enn for at noe skal gå galt. Støtt deg på statistikken, den er ganske positiv - jeg skal prøve å lete den frem til deg. Du har jo hatt kjempefin HCG-utvikling, og det er svært positivt.

 

I mine tilfeller har vi alltid sett hjerteslag i 7. og 8. uke, så det er ikke sammenlignbart. Jeg har heller aldri målt HCG-stigning, kun den ene prøven som bekreftet svangerskapet. De to MAene mine fikk jeg ingen forvarsler på (bortsett fra noen småblødninger en del tidligere i det første svangerskapet), men første gang hadde jeg jo også en tvilling i magen som levde videre og sørget for å holde symptomene på plass. Andre MAen hadde jeg ingen indikasjoner før vi kom på 2.gangs UL.

 

Men uansett så synes jeg du skal prøve å ikke grave deg for langt ned i dette... Uff, jeg har vondt av deg nå - synes du skal prøve enda litt hardere å kose deg med det faktumet at du er gravid :-)

 

Klem til deg!

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

Hei Astra71

 

Vil bare gratulere deg med graviditeten!! Og si at med en så fin hcg og så flott stigning, så hadde ikke jeg vært bekymret i hele tatt. Dette ser veldig lovende ut, og jeg blir veldig veldig overrasket om du ikke er gravid med tvillinger!!!!! ))

 

Jeg har selv opplevd SA og MA.

 

Jeg er så velsignet å ha fått tvillinggutter som blir 3 år i januar, i tillegg er jeg nå gravid med tvillingjenter, som kommer i januar de også )))))))

 

Etter SA og MA så er man naturlig nok mer engstelig, iallefall var og er jeg det. Det er liksom for godt til å være sant. Så jeg målte hcg helt fram til UL i uke 7 jeg..... Joda, legekontoret syns nok jeg var vel hysterisk, men det var nødvendig for min egen del. Da slapp jeg å bekymre meg så veldig.

 

Er nå i uke 25, og selv om ting føles for godt til å være sant, så går faktisk drømmer ofte i oppfyllelse.

 

Blir spennende og følge deg videre, og se om det er tvillinger i magen din. For det er jeg veldig sikker på

 

Lykke til videre.

[Astra71 - tvillingmor]

Hei dobbelguttemamma!

 

Og tusen takk for at du tok deg tid til å svare! Jeg kjenner at det hjelper å høre andres historier, og det hjelper litt for hver gang noen forteller meg at jeg har statistikken på min side.

 

Jeg hadde en SA i forsøk to, men det var svært tidlig, så jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært i uke 8... Håper likevel jeg brukte opp uflaksen min den gangen, slik at det går bra denne gangen :-) Så fantastisk at du skal bli mamma igjen, dere blir jo en stor familie etter hvert! Jo, jeg satte inn to egg. Tror du det blir tvillinger på meg, altså? Hm, det blir uhyre spennende på torsdag! God helg til deg, og kos deg med graviditeten, du og :-)

[Astra71 - tvillingmor]

Hei lillebie, MK73 og Linemor!

 

Tusen tusen takk for svar! Ja, jeg bekymrer meg nok litt vel mye for tiden. Håper virkelig jeg klarer å slappe litt mer av etterhvert. Jeg innbiller meg at hvis jeg bare klarer meg fram til ULen om mindre enn ei uke, og alt viser seg å se bra ut, så vil jeg klare å roe meg ned littegrann. Jeg har øyeblikk innimellom der jeg bare kjenner en vanvittig lykkerus, men jeg tør liksom ikke holde den følelsen for lenge før ting er mer sikre. Akkurat nå tar jeg en dag om gangen.

 

Linemor, det er jo fantastisk det du nå opplever! Gratulerer så mye! Og snakk om å få kjønnsbalansen gjenopprettet i familien ;-) Kjenner forøvrig veldig godt igjen følelsen av at graviditeten er for god til å være sann. Og når du sier du er sikker på at jeg er gravid med tvillinger, så blir jeg litt ekstra spent, hehehe. Du vet jo hva du snakker om ;-)

 

Takk til dere alle for trøstende ord, det hjelper faktisk! Tror nok bare jeg er i en fase der jeg trenger mye bekreftelse på at ting faktisk kan gå bra :-) Nå satser vi på at du kommer etter, MK73!

 

Klem og god helg til dere alle

[MK73]

Takk for det, Astra :-)

 

..og jeg har også sagt det før, jeg tror også det er to spirer!!

 

Gleder meg med deg - og skjønner godt at du ikke våger å slippe jubelen løs.