vil det skje noen gang????hjerte sukk...

[sweet<3]

hei jenter...nå er jeg da offisielt over hos de som bruker lang tid,er nå inne i 13pp....veldig lei!!

blir litt mindre sårt for hver mnd,men det er alltid noe som dukker opp og minner meg på det..dere vet hvordan det er:/

MEN i disse svineinfluensa tider føler jeg at vi har fått hodet litt over vannet,er litt smånervøs for o bli gravid(selv om det ikke skjer)så vi har lagt ting litt på hylla...

mannen min har testet seg og prøvene var meget bra,han fikk beskjed om og teste en gang til,men vi har bevisst ventet med dette..orker det ikke akkurat nå...må få det litt på avstand...

 

er det noen andre her som akkurat har rundet året sånn ca??

må legge til at jeg har en datter fra før,som blir 6 i april.mannen min har gjort sin forhenværende samboer gravid for 12-13år siden,men vi har ikke hatt så mye som en positiv test en gang:(

 

jeg tror jeg er på veg til og gi opp..må ta vare på ekteskapet og datteren min istedet for ett barn vi kanskje aldri får!!

 

noen som har noen tanker de vil dele???

 

ønsker dere all lykke i prøvingen...

[Drømme Stress ned-mamma]

Hei.. Runder året nå i november. Hadde mer panikk for noen måneder siden, faktisk...

 

Forrige pp blei uhorvelig lang. Hoppa galant over en mens så det gikk to måneder... Fikk litt perspektivet da tror eg. Me har ufattelig lite kontroll på kroppen vår, på det planet. Baby blir det til slutt, ene måten eller andre. Det vett eg. Så det eneste me egentlig trenger å gjøre, e å sørge for å ha jevlig sex og passe på vår egen helse. Enten blir det hjemmelaga baby, eller så får en hjelp. Baby ska me ha, så sånn e det med den saken!!

 

Men kjenne meg igjen i tankene dine..har hatt dei maaange ganger. Vært så på nippet til å poppe i meg p-piller igjen, bare for å sleppe å tenke på noenting...men klare ikkje det heller da. Heldigvis

 

Noen dager e værre enn andre..noen UKER e værre enn andre. Men det går opp og ned. Det gjør det vel med alle i denne prøvinga. Hatt mye småkrangling meg og gubben innimellom. I bunn og grunn e det eg som e vanskelig. Det høre eg jo sjøl når det pågår. Snakke om ting som egentlig ikkje bryr meg, bare for å få ut frustrasjonen av å ikkje bli gravid, tullete sykluser o.s.v. E ikkje så flink å snakke av meg...

 

Eg kan bare ikkje gi opp. Eg nekte! Meg og min kjære har virkelig fortjent å få livet me drømmer om, så baby SKAL det bli! Punktum!

 

Og det har du og, sweet<3 Ett år e ingenting i løpet av et liv. Til slutt så e det jo bare du som kan bestemme om du vil fortsette å prøve eller ikkje. Men bare fordi det har gått ett år nå, så betyr ikkje det at det må gå ett år til. Eller flere! Prøv å se fremover, og ikkje tilbake. Fortiden kan me ikkje gjøre noe med. Den forblir som den e.

 

Skulle ikkje hatt deg en dag på spa og en frisørtime? En shoppingrunde? Eller innviter venninner på "jentekveld" med hjemmelaga ansiktsmasker og et glass vin? Det hjelper å komme seg ut og leve litt. Ikkje bare være prøver. Me e fremdeles sterke kvinner som holder oppe de rundt oss og deler lidenskapelig på vår klokskap og kjærlighet. Med eller uten barnet en venter på

 

Håpe inderlig det klaffer for deg snart!!

 

*klem*