Min fødselshistorie

[olle-bolle]

Sånn som tiden går med en nyfødt i huset igjen!

Mandag 12. oktober kom lille Tulla vår til verden, to dager før planlagt KS. Så nei, ting ble ikke helt som planlagt denne gangen heller. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke tiden godt i dette svangerskapet til å bearbeide angsten min. Hvis ikke hadde jeg taklet dette dårlig...

Mandag morgen føltes ting litt annerledes. Jeg var urolig og kynnerne var kraftigere og kom oftere. Ut på dagen skjønte jeg at det var greit å komme inn til sykehuset for kontroll. Legen skjekket åpning (2cm.) og mente vi kunne reise hjem(!). Da rant tårene...og jeg ble lagt inn. Det viste seg at det er lurt å høre på Mor og ikke trekke konklusjoner fra diverse undersøkelser og utskrifter. Ca kl fire begynte "kynnerne" å bli mistenkelig regelmessige (7-8 minutter mellom) og smertene tok seg opp. Jeg hadde en fantastisk jordmor som var skråsikker på at her kommer det barn i kveld. Jeg fornektet det hele og kneip igjen! Men etter en time skjønte jeg at det ikke var noen vei tilbake...Det var desverre veldig travelt på operasjonstua den ettermiddagen, så det ble leenge å vente. Riene bare tok seg opp og jeg spydde som en gris hver gang. Da var jeg sint! Og redd...Jordmor løp som et piska skinn frem og tilbake mellom meg og legene med utskrifter av sparkeprøven, for her var det hastverk! Så endelig, kl 2101 kunne de hente ut lille prinsessa vår. Da de satte spinalen hadde jeg ett minutt mellom riene og de verste fødselsmertene jeg har opplevd! Så all ære til dere som føder raskt. Ikke bare det heller.

Selve inngrepet er vel noe av det mest absurde jeg har opplevd. Men for en herlig følelse da jeg hørte hun skrek! Det er mitt tredje barn og det er første gang jeg har fått høre lyd fra barnet mitt med en gang. Jeg fikk til og med hilse på henne med en gang! Det er det sprekeste barnet jeg har hatt rett etter fødsel, på tross av at hun hadde en apgar på 6...

Så nå sitter jeg her med verdens vakreste lille skapning som er frisk og rask. Skriker og bæsjer om natta og sover hele dagen. Akkurat det jeg ønsket meg )

Jeg vil tilslutt ønske alle dere andre som sliter masse lykke til med fødselen.

Bruk tiden godt i svangerskapet. Vær flinke til å be om hjelp,-for det hjelper!

[AO3]

Takk for at du delte historien din, fint å høre at alt gikk bra til slutt, selv om det ikke akkurat gikk etter planen...