Fødselhistorie, prinsessa ville ut 9 dager før planlagt keisersnitt :)Langt

[Gjest]

Som sikkert noen hadde fått med seg hadde jenta mi sitti i seteleie under hele svangerskapet. Jeg bestemte meg etter å ha veid mye for og i mot vanlig fødsel ved seteleie at jeg ønsket keisersnitt. Måtte grine meg til å få viljen min på sykehuset. Jeg var rett og slett redd for å føde henne vanlig på denne måten. Jeg fikk ihvertfall viljen min til slutt, men keisersnittet ble satt opp dagen før termin. Fikk beskjed at om fødsel startet tidligere ville jeg fortsatt få keisersnittet.

 

Så jadda, etter en helg med bittelitt mensmurringer kom mandagen. Våknet med ganske vonde menssmerter, men de forsvant igjen etter frokost. Så på kvelden fikk jeg et bittelite ta kigjen, men ikke nok til at jeg tenkte noe var på gang. Men det gjorde tydeligvis samboeren min. Vet ikke hvorfor, men kanskje det var intiusjon, den kvelden sa han, nå vil jeg pakke ferdig fødebagen. Så han pakket alle tingene han ønsket å ha med. Jeg pakket ting til babyen allerde i uke 32, så det var kun mine ting som ikke var pakket, men jeg stresset så absolutt ikke, var jo 1,5 uke til jenta skulle komme! Og pga stor mage brukte jeg de få klærne som passet vær dag, så kunne jo ikke pakke noe.

Så gikk vi å la oss, og denne natten drømte jeg om keisersnittet, helt detaljert, jeg våknet av at jeg kjente på trusekanten, og trodde det var sting. Drømte at jeg ammet lille jenta vår, det var så utrolig virkelig!!

Lå litt halvvåken, og rundt kl. 05.30 hørte jeg et knepp!!! Tenkte, jøss den lyden har jeg lest at mange har beskrevet når vannet demmes har gått!! Men neeeeeei, kan ikke være noe...så prøvde å sove litt igjen!

 

Like etter tenkte jeg at jeg fikk kjenne etter, å joda!! Var våt i trusa, tenkte jeg måtte gå på do, og begynnte å gå ned trappa. For hvert trinn jeg gikk, fossa det ut fostervann. Jeg satte meg på do, men det tok aldri slutt. Ropte på kjæresten min som lå å sov( jeg heeelt rolig, tror ikke det gikk opp for meg) Jeg ropte, vannet har gått! Så hørte jeg masse romstering og løping oppe på soverommet før han kom buldrende ned trappa..

Jeg hadde fått beskjed av jm om å legge meg rett ned hvis vannet gikk, så etter jeg fikk på noe nytt undertøy, et bind og litt klær la jeg meg på sofaen mens jeg kommanderte kjæresten min rundt til å finne ting jeg måtte ha med.

Da vi ringte sykehuset sa de at jeg ikke trengte å ligge ned, men jeg gjorde det for å være sikker. Gikk bare ut til bilen, og la meg baki! For vær sving føltes det ut som at vannet fosset ut av meg, spesiell følelse.

Kom på sykehuset kl07.00. Ble kjørt i rullestol opp til et føderom hvor de satte et belte rundt magen min for å måle babyens hjerteslag og mine rier.

Riene kom plutselig, og begynnte med 5min mellomrom. Jordmor kom inn å sjekket åpning. 3cm. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle få ks innen 20min, men det skjede ikke da operasjonsrommet ikke var ledig enda. Fikk sterke rier, med 3min mellomrom, så tror denne fødselen ville gått fort!! Kom en lege inn som prøvde å overtale meg til å føde vanlig, hun hadde ikke lest journalen min at jeg hadde fått igjennom at jeg SKULLE ha ks! Så når hun endelig leste den var det ikke noe spm lenger, men hun tok en siste ultralyd for å bekrefte at jenta mi fortsatt satt, og det gjorde hun.

Kl. 07.45 satte de inn et kateter på meg, dette var noe jeg hadde gruet meg VELDIG til, det var ubehagelig, men ikke så ille som jeg hadde trodd.

kl 09.50 fikk jeg en riedempende sprøyte, og smertene forsvant med en gang, deilig!

kl 10 fikk jeg beskjed om at nå var det 15min til jeg skulle bli kjørt ned til operasjon, barnesngen med et rosa tepe og en varmeflaske stod klar! Alt føltes helt uvirkelig! Jeg forstod ikke at det faktisk var min tur til å få en liten baby! Ville jeg dette? Fikk litt panikk!

 

Ble kjørt ned på operasjonsstua, og samboeren min ble tatt inn på et annet rom for å skifte, de satte inn de slangene inn i begge hendene mine(ekkelt)... Så fikk jeg beskjed om å sitte med kroket rygg for at de skulle få satt bedøvelse og spinalbedøvelsen. Jeg begynnte å riste, var kjemperedd og stresset! Masse leger og jordmødere rundt meg! De satte sprøytene, det var ikke så vondt, kjente med en gang en liten krampe i venstre lår, så ble begge bena varme.

Jeg ble lagt opp på operasjonsbordet igjen, nå var det ingen vei tilbake!!! De satte opp et forheng ved brystet mitt, så begynnte de å vaske magen min med et sterilt middel. De spurte om jeg kjente at det var kaldt litt langt oppe på magen, og det kjente jeg så absolutt!! Fikk enda mer panikk, de spurte om jeg kunne kjenne at det var kaldt lenger nede også! Jeg sa jeg vet ikke, jeg kjenner ihvertfall at dere tar der klarte jeg å få frem, jeg kjente det jo godt!!! SKulle det være slik!!?tenkte jeg!

Jeg prøvde å bevege på beina mine, men det var ikke mulig! Enda så hardt jeg prøvde ville de ikke bevege seg! Fikk enda mer panikk!!! Så kom kjæresten min inn, og da sprutet tårene mine ut! Føltes som om jeg skulle kaste opp, ville bare vekk!! KJæresten min prøvde å roe meg, men kan ikke huske noe av det han sa!

Så var operasjonen igang, jeg kjente at de røsket og holdt på inne i meg, var veldig ubehagelig og skummelt, men ikke vondt, så 3min etter hørte jeg litt gurgling så den herligste lyden jeg noen gang har hørt, barnegråt! All panikken forsvant ut av meg og jeg fikk se jenta vår, hun var perfekt, alle frykttårene gikk over till glede og lettelsestårer! De gikk ut med henne, men kom tilbake etter litt, fikk da hilse på henne før kjæresten min ble med henne og jm for å stelle henne.

Jeg ble liggende igjen på operasjonsbordet, helt slått ut, men ikke redd og engstelig lenger. Jeg visste både jeg og jentami var i trygge hender! Legene sydde meg igjen, så ble jeg kjørt til intensiven. Ble liggende der ca en time alene, noe som var helt greit. Så kom kjæresten min og ei veeeldig sulten jente ned. Hun ble lagt på brystet mitt og begynnte å suge frenetisk med en gang! Nydelige lille jenta vår!! Jeg var så lykkelig!