Dyr i bursdagsgave til ei som blir 6 år (kanin/marsvin)

[£adybird]

Jenta vår ønsker seg katt, marsvin, kanin eller fisk i bursdagsgave når hun blir 6 år. Vi har sagt hun kanskje kan få. Men vi vet ikke hva vi skal velge. Katt er utelukket. Fisk også egentlig. Men hva anbefaler dere av kanin og marsvin. Er det ca samme arbeid med begge delene. Hvilken av de er mest kosete. Vi ønsker oss noe vi kan kose med:) Og hva trenger vi av utstyr?

[solstråle69]

Synes hun er altfor liten til både katt, marsvin og kanin. Av det du nevner må fisk være eneste alternativet, men "jobben" ligger jo uansett på dere som foreldre.

 

En 6-åring er uansett ikke gammel nok til å ha ansvaret for et kjæledyr.

[£adybird]

jeg er jo klar over at vi voksne må ta hovedansvaret for dyret. Det var heller ikke det jeg spurte om...

 

[Rebekka og tre vidundere]

Vi har hatt kaniner. det er jo greie dyr, men de er utrolig ulike. Noen kan være kosete, andre vil bare flykte unna. Jeg TROR marsvin er litt mer kosete. Min erfraing er i alle fall at de ikke løper så fort bort fra en.

 

Det er en del jobb med kaniner. Mat og vann hver dag. Vi har "toalett" til vår, og den må tømmes hver dag. Det er mye støv med strøet og høyet (som de skal ha hver dag) Det er koselig, men man går fort lei. Mine barn fikk da de var 5 og 8 år. (en hver) De to første ukene var kjekk. Nå har vi bare en kanin igjen, og jeg må mase hver dag om stell....

 

Skulle jeg valgt et nytt dyr foruten hund, hadde jeg valgt degus. Små sosiale dyr som ligner på rotter, bare søtere. De må være to sammen, men de er utrolig kosete og artige.

 

Hør med en dyrebutikk hva de anbefaler. Det finnes nok også mye info på nettet.

[Fire småtroll]

Jeg ville kjøpt marsvin, det jeg har av erfaring er fra jeg selv var barn og jeg synes marsvinet er mer kosete. Det er også mer kontaktsøkende enn kaninen og lager koselige lyder når dere kommer hjem osv..

 

Synes også det er helt greit å kjøpe dyr til en 6 åring så lenge du som mamma tar hovedansvaret. 6 åringer går fort lei, så plutselig er det du som står med jobben.

 

Jeg er vokst opp i en "dyrehage", mamma er kjempeglad i dyr så vi har hatt egne dyr på rommet vårt fra 6-års alderen selv. Jeg har bare gode minner, og barn lærer masse om ansvar og omsorg av å stelle dyr.

 

Da jeg vokste opp hadde vi to hunder, katt og akvarium, i tillegg hadde vi barna både mus, marsvin, hamster, undulat, rotter og kanin (vi er fire søsken) som mamma alltid har hatt overoppsynet med. De morsomte og mest kosete dyrene er hetterottene, med marsvinet på en god andreplass. Lykke til!

[ippemo får augustbaby]

Jeg har en datter som er 6.5 år og som svært gjerne vil ha en kanin. Jeg har ikke personlig erfaring med kaniner, men synes de virker litt skumle?

 

Jeg sa ja til rotte, men hun likte ikke halen deres... haha. Synd for henne :-p

[Gjest Tale30]

Bar har kjemegodt av å vokse opp med kjæledyr så det er ikke for tidlig å skaffe dette slik jeg ser det. Selvfølgelig ligger det i kortene at dere som foreldre vil få hovedansvaret, men det er jo fint å kunne ha noen oppgaver som hennes oppgaver, også får dere ta det hvis hun glemmer det. Hun kan for eksempel få mate dyret osv.

 

Vi har to katter, og jenta vår på 10 mnd leker med dem dagen lang. Selv om hun er så liten har hun allerede lært seg at hun skal klappe forsiktig, ikke dra i halen eller ørene osv. Selvfølgelig gjør hun det iblant, men da sier jeg bestemt ifra med en gang. Jeg tror dette vil lære henne å behandle dyr med respekt, og det er en fin egenskap å ha.

 

Da sier jeg selvsagt ikke at de barna som ikke har dyr hjemme ikke kommer til å behandle dyr med respekt. Men jenta vår lærer det fra en tidlig alder.

[solstråle69]

Jeg synes fortsatt 6 år er altfor tidlig med kjæledyr - og hverken hamster, marsvin eller kanin er vel "kosedyr".

 

Det er godt mulig barn har godt av å vokse opp med dyr, men jeg er neimen ikke sikker på at dyr har godt av å vokse opp med barn.

 

Var det ikke Trude Mostue som mente at minste aldersgrense for kjæledyr var ca 14 år?

[Bæ bæ lille lam:)™]

Ja,kaniner er skumle dyr,de biter og klorer...Skal sies at det er min erfaring med en kanin da,men etter det har jeg nesten angst for kaniner:-/Sånn ellers er jo jeg et "dyremenneske";o)

 

Marsvin er topp,og det er hetterotter også:-)

 

Men jeg syns at om barn skal ha dyr,må det snakkes mye om det på forhånd,la barnet skjønne at det innebærer mye arbeid osv.Et dyr i gave mister gjerne det spennende preget etter en liten stund..Og som nevnt av andre,hovedansvaret faller på foreldrene.

[Gjest Tale30]

Dersom foreldrene ser på det slik at de skaffer et dyr selv, men sier at det er barnets dyr så er det ikke noe problem.

 

Problemet er når foreldre skaffer et marsvin til barnet sitt på la oss si 6-7 år, og forventer at barnet selv skal ta ansvaret for dyret. Da kan dyret gå for lut og kaldt vann.

 

Jeg og min samboer ser jo kattene som vårt ansvar, men de er en del av familien så de er like mye jentas kjæledyr. Man lar ikke barnet være alene med dyret før det er gammelt nok til å behandle dyret pent. Hvis ikke foreldrene er innstilt på dette er det for tidlig.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Marsvin er veldig barnevennlige dyr. Kaniner er større og krever mer plass, de må få løpe mye fritt etc. (marsvin må også løpe fritt, men de trenger ikke så stor plass. Avgrense et område på stua/kjøkkenet)

 

Marsvin trenger friskt vann hver dag, friske grønnsaker, høy og tørrfor hver dag. De må også ha tilskudd av c-vitaminer. De må skiftes bur på 1-2 ganger i uka, og de kan ikke være alene når dere reiser bort for en helg. Bare så dere er klar over dette!

 

Ellers er marsvin sosiale, kosete dyr som man blir veldig glad i. De KAN bite, men ingen av mine har gjort det. Det anbefales å ha to dyr sammen hvis ikke marsvinet får masse oppmerksomhet og kos.

[Gjest Tale30]

Jeg vil alltid anbefale å skaffe to dyr. Mange tror dette fører til mer arbeid, men det er motsatt. Dersom man har to dyr vil de ta vare på hverandre. Dete r viktig for dyret å ha noen å kommunisere med på sitt eget språk.

 

Vi hadde bare en katt, og han var dypt ulykkelig. Han var aggressiv mot barnet vårt og vi sto foran valget om å omplassere ham eller forsøke med en liten venn til ham. Heldigvis valgte vi det siste, og han er nå verdens lykkeligste pus som til og med har begynt å kose med barnet vårt.