-

[Nurket1 - prøver 2010]

Uansett hvor mye jeg stirrer på testen i dag viser den bare en strek...og det er en strek for lite...

 

Sov nesten ikke i natt for jeg fryktet så resultatet i dag...

 

Få forstår hva jeg føler nå...bortsett fra dere....og den frykten som har satt seg i kroppen...skal jeg aldri få bli mamma igjen...?

 

2 år og 8 forsøk...og så ingenting?

 

Jeg er helt knust...helt sønderknust....vansklig å puste og helt lammet...

 

Dette håpet jeg så skulle være det siste forsøket...

 

Og nå er jeg så redd for at dette aldri skal gå at jeg vet ikke om noe egg tørr bli hos meg etter dette....var posisitv til dag 5...men da forstod kroppen min det....

 

Hadde et liiite håp men...

 

Jeg hadde uttak en tirsdag...så da mener jeg at test dag 12 er i dag?

 

jeg tror et egg var borti og sneiiet...for det var litt utslag søndag....

Ikke jobb nå...vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre...vil bare at den grusomme følelsen i kroppen skal forsvinne...må jeg leve videre med dette?

 

Skal prøve å få snakka med legen min....vet ikke helt hva han skal si? Bønnfalle meg om å prøve igjen og så skal han LOVE at jeg blir gravid?

 

Vet dette er lotto...men jeg trodde virkelig at det var min tur nå....

 

 

 

Lengter etter og savner lille mirakelnurket mitt....

 

[sitron72]

Uff Nurket, nå har du det ikke bra og jeg føler virkelig med deg. Jeg har dessverre ikke så mange trøstens ord å komme med annet enn at jeg vet akkurat hvor forferdelig trist dette er. Kan fort være i samme situasjon selv om halvannen uke...

Uansett hvor svart det ser ut nå, så kommer du deg gjennom det, vet du.

[LykkeligSomMamma]

Du har trøste-PM

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Det var trist å se... jeg hadde litt troa på at du kanskje skulle få en positiv test, men

 

Skjønner godt at du savner mirakelnurket ditt. Får håpe at legen kan komme med noen lure ideer nå da!

 

Stor trøsteklæm fra

[Lissi♥♥♥♥]

Huff, og huff Nurket1, jeg er sååå lei meg på dine vegne nå;(

Det var absolutt ikke slik dette forsøket skulle ende..

 

Tung å reise seg etter nok en negativ test etter veldig tidkrevende forsøk. Skønner at du er usikker på veien videre nå..., skjønner godt du er sønderknust.

 

Du får ta en prat med klinikken og høre hva de anbefaler. En tenkepause er nok viktig uansett.

 

Du er fortsatt ung nok til å oppleve mirakelnurket ditt - se bare innom BIM sidene og modne gravide - der er det maange kvinner på 40+ som er gravide. Så hvorfor skal ikke dette også kunne skje deg? Skulle bare ønske veien ikke var så bratt for deg!

 

klem fra Lissi

[stinemin med tvillinger]

Hei, jeg føler veldig med deg vennen.

Du har hatt alt for mange nedturer nå, har du snakket med Hausken?

Håper du snart blir gravid og ønsker deg lykke til. klemmer fra meg.

 

[Pia76..]

Blir jo helt på gråten her jeg,,,synes så frykteli synn på deg.

Du har gått igjennom så utroli mye.

Mye mer enn mange av oss andre.

 

 

Håper att klinikken kan komme opp me ei go løysing,,,å att du snart skal få se den positive testen.

Ta en pause fra jobb,,,plei deg selv.

 

Jeg tenker på deg no ja,,å sender over MASSE klæmmer.

[Søskenhåp adopterer]

:-( Nei det skal ikke være lett dette. Dere får gå i tenkeboksen og finne ut om grensa er nådd for dere eller om dere vil satse videre. Heldig vis har dere som oss et barn fra før og det er jo den største trøst tross alt.... For meg personlig hjelper det å tenke sånn: Jeg er veldig heldig som har en fantastisk mann og et mirakel av en sønn, jeg er frisk, jeg har en god jobb osv. - det å tenke over hvor mye man har som er positivt, i det hele tatt fokusere på det man har og ikke så mye fokusere på det man skulle ønske man hadde. Da greier man ikke leve livet sitt her og nå. Hva hjelper det meg å gråte og synes synd på meg selv? Ingen ting. Det er kun meg det går ut over. Man velger jo selv hvilken innstilling man har, og man ødelegger bare livet sitt av å være bitter....Man har kommet langt på vei når man innser at den eneste personen som kan hjelpe faktisk er en selv og hvordan man velger å se på ting. Jeg har vært igjennom en del kriser opp imellom, så det er ikke for å være "hoven" jeg sier dette men det er en slik tankegang som har fått meg opp av hengemyra. SELVSAGT skal man få lov å være lei seg og bearbeide sorgen, men ikke la det ete deg opp nurket, det er nemlig veldig lett..... Jeg er selv enebarn og har greid meg veldig bra med det, men jeg ønsker jo også et søsken til barnet mitt. Lykke til videre Nurket. Klem fra meg.

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk alle snille gode Bimvenner...

 

Har gått fire timer i skogen med en venninne og snakket og snakket....

og grått og grått...

 

Det føles så urettferdig og vondt....

 

Litt tidlig å si hva vi gjør videre nå...tenkte at dette var siste men....alt går jo så greit så hvordan skal jeg kunne si at nei...dette vil jeg ikke...da er jo virkelig alt håp ute...

 

Skal snakke med legen vår og høre litt hva han sier og så skal vi tenke litt...

 

Takk for støtte dere skjønne damer....

Jeg kommer nok til å surre rundt her...men det blir nok ikke noe forsøk her i gården mer i -09

 

SFE: Jeg hører hva du sier og er selvsagt enig....men vår livssituasjon gjør at jeg ønsker så et søsken til Nurket vårt...jeg vet at når hormonene er ute av kroppen letter denne sorgen...

 

Ikke lett å takle triste ting og ta store beslutninger når man er sliten og full av hormoner...har tatt hormoner siden august en gang....spray og det er leeeeeenge...

 

Finnes det et alternativ når man skal ha lang nedregulering til spary?

 

Lykke til dere som testet + i 42-klubben vår :-)

 

Kankje møtes noen av vi andre over nyttår? vet ikke om jeg kaster kåndkleet inn riktig enda....men i får se....

 

Det eneste som er godt nå er at jeg slipper å lure....(egg...antal...befruktning...hvor mange inn...sitter de....hvor lenge....)

 

Lykke til!

[Nurket1 - prøver 2010]

Fremdeles ingen tante men blendahvit test...er nok C som holder den tilbake...merkelig fordi sist begynte jeg å blø dag 10....

 

kanskje fordi det er ukesvis siden sist?

 

Stakkars hjertet mitt...kroppen og sjela...