hvordan forklare døden for barna..

[Anonym bruker]

vi mista vår kjære fantastiske bestemor/oldemor på lørdag.. barna mine og jeg kom rett etter hun var død, noe som kom som ett stort sjokk på oss.. gutten min som snart blir 4 lurer fælt på hva som er skjedd med oldemor, hvorfor hun ikke snakker og hvorfor er hun kald å sånne ting.. vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette til han.. hun har vært en så stor del av livet vårt.. blir så utroli trist å ikke ha hun her lenger.. prøver å ikke gråte fremfor barna, men når en i tillegg er gravid å full i hormoner er det ikke lett.. savner henne så utroli mye!

 

[Anonym bruker]

Kondolerer, først og fremst. Det er trist å miste ei bestemor, Jeg er helt for å snakke åpent og realiastisk til barn om døden. Det er viktig for dem å få spørre og få greie svar. Det er ikke nødvendig å pakke det inn i fine ord, men si det som det er. Et liv er over, et menneske er borte, de kommer ikke tilbake. Men vi har vært heldige som har fått kjenne dem og være sammen med dem. Barn vil ikke forstå dette fullstendig (ikke vi heller vel?) men det er kjempeviktig at de får oppleve åpenhet omkring temaet og får gråte eller le akkurat som de føler for. Ikke noe du kan si er "galt" men gi dem en realistisk opplevelse av det som har skjedd.

Lykke til.

[Anonym bruker]

kondolerer så mye, dette er kjempe trist. er enig med anonym over her, si det som det, gi dem sannheten, det er som skaper trygghet for barna, barn kan lett merke om du "pakker" inn sannheten og føle at man da "lyger" for dem, dette gir en følelse av utrygghet. ta dem opp på fanget ditt og hold rundt dem når du forteller, svar på alt de lurer på, gi dem ekstra mye nærhet og kos og oppmerksomhet i denne tunge tiden, dette gir trygghet for barna, og trygghet er det aller viktigste du kan gi dem.

 

hilsen pedagog.

[Mamasan*i*januar]

Så trist. Kondolerer så mye. Ville bare tipse om at det finnes en del bøker på området, både for voksne som kan gi tips og råd om hvordan man best forklarer barna, men også som er beregnet på barn og deres perspektiv i sorgen. Husker godt en bok fra jeg var liten som er veldig fin, som heter "Farvel, Rune"...

 

På generelt grunnlag er det trygt og godt for barn å få konkrete og ærlige svar (som de skriver over her), selv om barna ikke forstår helt hva svarene innebærer. Det viktigste er nok at de voksne ikke blir unnvikende, og jeg tror ikke vi skal være redde for å vise barn at vi gråter og er lei oss, det er kanskje lettere for dem å relatere til og forstå sorgen når de opplever den så konkret som når de ser at de voksne gråter.

 

Blir du deriomt overmannet av sorgen / apatisk, kan det være lurt å la noen andre ta hånd om barna i de verste periodene, slik at de ikke blir utrygge.Trøsten på veien er at den verste sorgen slipper taket etter en stund, og så blir det lettere og lettere å ta frem de gode minnene når vi tenker på de vi har mistet...