Angst, og en mann som ikke forstår :(

[Anonym bruker]

hei!

slitt med angst lenge.. uten å fortelle det til noen..

er bare 20år, og fødte for 4 mnd siden... oppholdet på sykehus etter fødsel var ingen glede, jeg var bare på rommet mitt 24/7.. Hvis jeg skulle ut å ha besøk for å vise fra bebien min, så ble jeg trillet i rullestol fordi jeg var redd for å svime av... jeg sa bare at jeg svimla fordi jeg hadde mistet mye blod..

 

5 dager etter fødsel, da vi var hjemme, ble det for mye for meg å holde på alene.. måtte fortelle det til mammaen min og forloveden min...

de lovte å støtte meg, og jeg snakket mye med min mor om det, ettersom hun har hatt angst selv og lærte meg mye om det..

 

har fått hjelp. akutt psykologhjelp, og nå går jeg til psykologisk sykepleier annehver uke...men forloveden min forstår ikke hvor vanskelig jeg har det... han tror at jeg er ego og ikke gidder å ut..

jeg har så mye angst at jeg ikke tørr å gå ut..

har noen noen råd om hva jeg kan gjøre??? gi meg noen råd om hva jeg kan tenke på som kan gjøre det bedre??

 

har fått cipralex av legen min, men leste selvfølgelig på bivirkningene(noe jeg aldri skulle gjort) å nå tørr jeg ikke ta de!

fortell meg alle erfaringer dere har med cipralex, fra oppstart til nå:)

 

søker råd, ønsker virkelig å bli bedre!!

[Anonym bruker]

Hei.

Ring og snakk med den psykologiske sykepleieren du går hos og hör om ikke din forlovede kan bli med deg neste gang så hun kan forklare litt om din situasjon. Når jeg hadde födselsdepresjon tok jeg med meg min mann så psykologen kunne forklare saker og ting litt. Kan väre lettere å forstå om en fagperson forklarer.

 

Ang legemiddelet og bivirkninger så har jeg ikke värt borte i cipralex, men har brukt citalopram. Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det er jo sjeldent at det er allv orlige. Begynner man på slike medisiner så blir man jo fulgt godt opp. Råder de deg til å begynne på tabletter så hadde jeg gjort det. Jeg hadde ikke kommet ut av min elendige situasjon uten medisiner. Ditt psyke påverker jo også mann og barn. vet ikke om jeg fremdeles hadde värt gift idag om jeg ikke hadde begynnt på medisiner. Jeg er villig til å gjöre mye for å ha min familie. De er mitt allt.

 

Håper det löser seg for deg. Ha tro på at du kan. Lykke till :-).

[Anonym bruker]

Jeg har brukt cipralex siden januar og har god effekt av dem. Eneste bivirkningen jeg har hatt er vektoppgang. Jeg anbefaler deg å prøve cipralex som du har blitt anbefalt da det virker som du på langt nær har nok effekt av samtalene.

Jeg har flere venner som også har gått på cipraex og ingen har fått alvorlige bivirkninger. Men husk å begynne med små doser og øk forsiktig etterhvert. Jeg står nå på 20 mg i døgnet.

Ønsker deg lykke til!

[ungmor22]

Hei!

Jeg sliter med fødselsangst og svangerskapsdep.

Har selv samboer som i starten ikke helt klarte å sette seg inn i min situasjon.

Det var veldig fortvilende.

Å jeg gikk fra å være skuffet til å bli sint!

Det ble en del krangling, og jeg pakket og dro på hytta.

 

Men så bestemte jeg meg for å sett han inn i situasjonen koste hva det koste ville.

Følte att det var det eneste som kunne redde forholdet.

Jeg la fram ideen til han, og sa att han fikk velge.

Enten måtte han bli med meg til samtale, og i tillegg prøve å lese litt om det.

Ellers ville jeg velge å være for meg selv.

Orket ikke flere av de fortvilende situasjonene...

 

Han valgte å bli med meg, og nå har han bedre forståelse for hva jeg går gjennom.

Å det har reddet forholdet vårt!

Ingen flere fortvilede situasjoner her i gården!

 

[Anonym bruker]

Anbefaler cipralex mot angst. Jeg fikk ingen bivirkninger.

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg forstår så godt hvor vondt du har det nå, angst er grusomt og en ensom lidelse. En føler seg alene om å slite med det men det er veldig mange som har det som deg, en av dem er meg selv.

Har slitt med angst i perioder i livet fra jeg var 16, er nå 27 og da spesielt etter fødsel.

Siste mnd har angsten tatt fullstendig overtak hos meg men jeg forsøker å kjempe imot. Tørr ikke være alene, tørr ikke gå ut, i butikken, hente barn i barnehagen osv. Det er helt forferdelig når en blir så lammet av angsten. Men jeg har det for det meste helt bra, uten angst..men den innhenter meg noen ganger slik jeg ikke fungerer ordentlig i hverdagen.

Jeg har begynt på cipralex nå, har tatt de før og god effekt etter en stund. Men jeg ble frykelig mye verre første to-tre ukene så blir det bedre. Men jeg anbefaler deg å prøve tabletter, du kan få god hjelp av de i en periode. Jeg bruker 10 mg.

 

Lykke til, dette går over. Og han mannen din burde virkelig sette seg inn i hvordan det er å slite psykisk, fy fy

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har brukt cipralex, spes mot panikkangst - og angst generellt.

Det hjalp meg veldig, men tar noen mnd før du begynner å føle bedring.

I begynnelsen kan det bli en forverring.

Jeg måtte slutte med disse da jeg ble gravid, da tok jeg 20 mg, og måtte slutte på 2 uker. Dette var helt forferdelig. Hadde ikke noe kontroll over meg selv, dvs at jeg følte meg rastløs/gal stresset etc i lang tid... mange mnd. sleit med å sove, og sleit med å sitte stille... hadde mest lyst til å rive av meg håret.

Men - så klart - det hjalp i en tung periode, og når ting har stabilisert seg igjen, så får man hjelp med å slutte. Gjør det bare over en lang periode, og ikke sånn som meg.

 

Lykke til -

mange bruker antidepressive i dag, men viktig med hjelp ved siden av. Og for guds skyld, ikke drikk alkohol i mengder. Jeg fikk psykoser, og de aller værste blackoutene på dette. skikkelig skummelt! i tillegg så tålte jeg mye mindre,.,, ¨

 

Jente 29

 

 

[21Jan]

Jeg venter nr. 2 i jan, er sykepleier og sliter med angst og har gått gjennom en fødselsdepresjon.

Det jeg vil presisere først er at du er kjempeflink som greier å sette ord på hvordan du har, ikke alltid lett det skal jeg si deg. Det virker som om du har bra innsikt i din egen situasjon, men det virker også som om du ikke ser at det finnes løsninger:-)

Men det gjør det! Ofte er dette sånt som trenger litt tid, og du er i en situasjon som kan gjøre ting tyngre for deg, du har et lite barn, og din partner gir utrykk for at han ikke forstår deg(ikke glem at dette kan være vanskelig for han også:-)

Men sett deg små mål: Start med bittesmå turer ut av huset; Kanskje ikke så langt at du trenger barnevogna engang. Ikke mist motet hvis du har dårlige dager. Er det noe som du brukte å gjøre før som var postivt for deg? Lage sjokoladekake er min greie; DA koser jeg meg! Hverfall når jeg får spise den etterpå:-)

 

Ikke tenk på at du burde komme deg ut, tenk heller at det ikke gjør noe å være hjemme. Føler du at du trenger en luftetur? Legg en plan for hvor du skal og hva du skal gjøre der: feks kjøp en avis/blad og sett deg ned på en kafe (blir lettere å sitte alene hvis man har noe å putte nesen ned i).

 

Hvis legen din mener at Cipralex kan være en løsning for deg så skal du ikke være urolig for bivirkninger, legen din er kjent med bivirkninger og kan hjelpe deg hvis du opplever dem som plagsomme. Det er fullt mulig å bytte medisin, eller ev. slutte med dem.