Vil bare takke alle snille flotte damer her inne

[gilgi]

Jeg vil så gjerne takke alle dere snille damer her inne som har vært til stor hjelp her inne på godt og vondt.

 

Jeg fødte en liten prinsesse 6 uker før termin 12. okt. og mistet henne allerede 13.okt. Har fått hyppige kontroller pga. tidl. dødfødsel for 5 år siden og trodde jeg aldri mer ville oppleve det igjen. Livet er bare helt brutalt og jævlig at naturen kan gjøre det x2 med et menneske unner jeg ingen.

 

Jeg har jo egentlig fått hyppige kontroller ved RH alt fra tidl. ul, duotest, fostervannsprøve med tett oppfølging av mange mange ul. For 3 uker siden var jeg på ul kontroll ved Riksen og spurte legen tilfeldig om han ikke kunne ta titt på prikken han hadde sett på hjertet ved tidl. ul. Pga. den prikken på hjertet og 2 prikker på hjernen jeg ble anbefalt å ta fostervannprøve. Alt var helt perfekt ved fostervannsprøve og vi begynte først da å glede oss over graviditeten faktisk.

 

Det er nesten slik at jeg angret at han skulle ta nøye å undersøke hjertet. Han legen brukte hele 3 timer på kun hjertet og han kunne fortelle at hjertet var lett forstørret, men det trengte ikke å bety noe alvorlig. Hele resten av uke var jeg på ul og CTG-registrering. På søndag den 11.okt fikk vi beskjed om at hun måtte ut for å få behandling.

 

Vi troppet opp på riksen 12.okt og skulle ha keisersnitt. Vi hadde så blandet følelser om hvordan det skulle bli. Hun var ute på under 10 min. og ble tatt hånd om at en helt team leger. Hun var bare så skjønn og vakker 40 cm lang og 1600 gr. Jeg var så optimist at det skulle bare gå bra. Hele natta ventet vi spent på hva legene skulle fortelle oss. Jeg var så sinna på meg at jeg var operert og ikke klarte å kunne bevege meg eller sitte i rullestol engang. Mannen min løp opp og ned etg. hele natta og der lå jeg helt hjelpesløs og ikke kunne gjøre annet enn å gråte. Ut på morgenkvisten ble vi informert om at det var noe alvorlig galt med henne, men de klarer ikke å finne ut hva årsaken er. Spurte om hjertet, men det var ikke det største problemet. De fortalte oss om at det muligens er "metabolsk sykdom". De klarer ikke å kurere slike ekstreme tilstander.

Tenk på det at hun faktisk sovnet helt stille inn i armene mine i løpet at 1 min uten maskiner og alle ledninger hun hadde på hele kroppen. Unner virkelig ingen å miste.

 

 

Kjære dere kos dere så mye dere kan med babyene i magen deres. Gled dere for hver eneste dag og nyt det. Ingenting kan erstatte ved å miste det kjæreste du har.

 

Dere har vært så helt fantastiske her inne. Jeg har fått masse styrke av å være her inne. Jeg følte liksom jeg måtte dele historien min med dere her inne.

 

Tusen takk.

[magica fra tryll]

Stakkars,stakkars dere! For en grusomt trist opplevelse. Det finnes ikke noe å si.....All medfølelse fra meg.

[lolas]

Sâ ufattelig trist â höre.. livet er beintöft noen ganger, föles totalt meningslöst nâr slikt som dette skjer. Men jeg hâper dere finner styrke i hverandre, til â gâ videre.

Mange tanker og en varm klem

[Mamma til Sofie + 2 i magen!]

Hei!

Så ufattelig vondt å høre. All min medfølelse til dere! Håper dere får god oppfølging på sykehuset og ellers.

Det e jo sånn vi andre er livredde for å oppleve og frykter. Og så trist å høre at dere opplevde det!!

Mine varmeste tanker går til dere!!