Er fødsel naturlig lenger?

[Magia]

Er det noen fler som føler at fødsel blir behandlet som om det ikke var en naturlig ting? Som om vi ikke er skapt for å føde barn. Og smerte er en uting. Er det ingen som setter spørsmålstegn ved alle inngrep de gjør på sykehuset?

 

Jeg er veldig skeptisk til hvordan vi behandler fødende i dag, og har selv tenkt å føde hjemme slik det føles naturlig for meg. Og at smerte er en del av det, bekymrer ikke meg. Smerten er jo en måte kroppen forteller deg noe på, nemlig hvordan du skal føde barnet ditt. Føler en ro når jeg tenker på fødselen nå som jeg har fått bekreftet ganske sikkert at jeg skal føde hjemme med to jordmødre til stede.

[Anonym bruker]

Er enig med deg.. man tåler vel ikke smerte like godt som dem gjorde før..det er vel lettere å få smertestillende nå, bare men sier at det er så JÆÆÆÆVLI vondt.. Men ingen er lik så noen tåler vel smerte bedre enn andre. Fødde for 7 år siden uten smstillende og det gikk jo kjempefint, så jeg satser å føde denne gang også uten noe, men jeg vil føde på sykehuset i tilfelle det skjer noe uventet og akutt, har laaaaang vei til sykehuset...

[Magia]

Kanskje det er litt for tilgjengelig alle smertestillende? De som tar epidural osv tenker sjelden over risken ved det..

 

Har stor forståelse for de som vil føde på sykehus også, det handler vel om hvor man føler seg tryggest

[Anonym bruker]

Jeg respekterer dine oppfatninger om hvordan du vil at din fødsel skal være. Men folk er ulike, og har ulike behov. Derfor blir jeg nokså oppgitt over ideen at alle bør føde mest mulig lik deg/dere har født (eller evt. skal føde).

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140284558

[magica fra tryll]

Hei Magia! Jeg er i utg.punktet enig med deg. Har ved hver fødsel vært like optimistisk og opptatt av å føde naturlig. Driver med yoga, meditativ dans og det ene med det andre, så har følt meg godt forberedt til hver fødsel. Har møtt opp med musikk, lys, oljer, badekar, akupunktur osv. Nå ha jeg fått 5 barn og opplevd den ene komplikasjonen etter den andre, hadde nok mistet ihvertfall 2 av de 5 barna mine om jeg ikke hadde fått sykehushjelp. Dette VET jeg,-det har skjedd ting ingen naturlig kunne gjort noe med! Så den ene kjepphesten min etter den andre har jeg mistet. Mente f.eks at de som tok ks kanskje "egentlig" ikke ville føde, helt til jeg måtte ta keisersnitt selv da barnet gikk skjevt inn i bekkenet, veide 4,6 kg(jeg er en liten dame) og satt bom fast. Dette har virkelig lært meg ydmykhet! Så jeg mener fremdeles at det beste er så naturlig som mulig(hadde gjerne født hjemme f.eks men hvem jordmor ville vært med på det liksom...?), men at noen av oss faktisk sliter mer enn andre med å føde fra naturens side.Lykke til,-måtte du få en fantastisk hjemmefødsel:)

[Anonym bruker]

Jeg må bare si meg enig med Magica her. Jeg gikk inn i min første fødsel med store forventninger om en naturlig fødsel uten inngrep. Varmt vann og akupunktur som smertestillende, dette skulle gå så fint!

 

Det gikk ikke fint i det hele tatt. Det var komplikasjoner hele veien, og fødselen endte i akutt keisersnitt. Realiteten er at både sønnen min og jeg hadde dødd uten disse såkalt unaturlige inngrepene. At dødeligheten under fødsel er relativt høy, både for mor og barn, er nemlig naturlig. Like naturlig som at eier gjør vondt. Heldigvis har legevitenskapen kommet så langt at vi i dag kan redde mange av lovene som tidligere gikk tapt - i alle fall vi som er så heldige at vi bor i et rikt land.

 

At vi også har effektive smertestillende midler, er vel kun et gode for dem som ønsker, eller må, benytte seg av dem. Det ligger ingen skam i å be om epidural. Man er ikke mindre kvinne, og ingen fødsel er lik. Det er fint du har funnet noe som føles riktig for deg, HI, men ditt valg er langt fra det riktige for alle.

 

Jeg har, som Magica, lært en god porsjon ydmykhet ovenfor liv og død, og for hvor heldig jeg var som ble født i Norge på slutten av 1900-tallet. Det er den eneste grunnen til at jeg overlevde min første fødsel. Nå synes jeg, helt ærlig, at jeg var håpløst naiv før jeg fødte. Nå vet jeg bedre.

[Gjest lillemamsi]

Er helt enig med deg HI. Jeg skal føde hjemme, og har termin om 27 dager, og jeg gleder meg skikkelig. Skal møte smerten, og komme meg gjennom det og sitte igjen med et nydelig lite barn i armene. Beste følelsen som finnes.

Føle meg sterk og at JEG klarte det ! Fødte på sykehus sist, men uten noen medisiner.

 

Jeg synes det er skikkelig trist at jeg kvier meg til å fortelle til venner og familie at jeg skal føde hjemme. Skulle ikke vært nødvendig å være redd for å fortelle at man vil føde helt naturlig.

 

vel... ønsker alle fødene lykke til. Og at alle finner SIN måte å føde på, ennten det er på sykehus MED smertestillende. Eller på sykehus UTEN smertestillende. Fødeloft, fødestue, hjemme osv.

 

Jeg vet i alle fall at det som er riktig for meg er å føde barnet vårt hjemme, uten smertestillende medisiner. Men god støtte og smertelindring fra samboer.

 

Nøkkelen ligger nok i ordet "avslapping", det er jeg sikker på. Jo mer trygg og avslappet du føler deg, jo mindre medisinsk smertelindring trenger du.

 

Hilsen 2. gangs, på 23 år.

[Magia]

Takk for mange fine svar alle sammen

 

Det var en over her som hintet noe i den retning at jeg mener alle burde gjøre som meg og velge som meg. Det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Det jeg egentlig mener er at alle burde gjøre velinformerte valg om hvor og hvordan de skal føde, og ikke føde på sykehus med all tilgjengelig smertelindring bare fordi det er det mange gjør eller at de tror det er forventet av dem. Har full forståelse for de som velger noe annet enn meg!

 

lillemamsi: Jeg syns også det er veldig synd at du kvier deg for å fortelle andre om valget ditt. Jeg har også følt at jeg har måttet forsvare meg ekstra mye overfor noen som mener jeg er helt uansvarlig som har tatt dette valget. Det folk flest må innse er at det også finnes farer ved å føde på sykehus som du ikke møter hjemme, som f eks komplikasjoner som oppstår pga inngrep de utfører, sykehusinfeksjoner o.l. Og i disse svineinfluensatider kan man jo også bekymre seg for smitte av denne. Jeg er helt overbevist om at du som velger å gjøre det på din måte hjemme har lest deg godt opp på stoff som har med fødsel og risiko å gjøre, og tar valget basert på dette. Ønsker deg masse lykke til, og håper på å få lese fødselshistorien din her når den tid kommer! =)

 

Når jeg skriver at jeg er skeptisk til hvordan vi behandler fødende i dag, mener jeg ikke at det i alle tilfeller bør gjøres uten inngrep. Selvfølgelig hvis det er fare for livet til mor eller barn må det gripes inn! Men mye tyder på at forskjellig teknologi og medikamenter som i utgangspunktet ble utviklet for å hjelpe mor og barn i kritiske situasjoner har blitt mer og mer brukt i vanlige lavrisiko fødsler. F eks i USA er blir det foretatt flere keisersnitt mandag-fredag enn i helger, og dette gjelder også hastesnitt! Det kan jo bety at terskelen for hva som er farlig har blitt lavere, og at rutinene ved sykehuset kommer foran mor og barns velferd.

[magica fra tryll]

Det som både provoserer meg og gjør meg lei meg , er at noen tror at det alltid handler om valg, innstilling eller evnen til avslapning. Ved min siste fødsel hadde jeg PGA MIN GODE EVNE TIL AVSLAPNING OG STORE TRO PÅ DET NATURLIGE bestemt meg til å føde på jordmorstyrt fødestue for naturlig fødsel. Noe som begynte strålende. Klarte meg vha pust og avslapning til 8 cm åpning. Da begynte jeg å hovne opp innvendig, noe som resulterte i at åpningne ble mindre og ikke større. Endte da , for å gjøre en lang historie kort, med at de presset opp åpningen og dro ungen ut. Han kom ut helt blå, uten pust og med brukket arm. Bedøvelse fikk jeg ikke, da anestesilege var opptatt(DET var ille!!), så du kan jo si det ble en naturlig fødsel uten smertestillende. Det er faktisk sånn at noen ganger gjør NATUREN det slik at det rett og slett ikke er mulig!!

SAMTIDIG som jeg sier dette er jeg enig med HI i at mye i forhold til fødsel i vår verden ikke er bra! Og jeg støtter alle som velger hjemmefødsel og andre naturlige varianter. Fortell andre om valget deres med stolthet,-det hadde jeg gjort. Men,-prøv samtidig å forstå at det noen ganger ikke handler om noe du selv kan kontrollere, fordi du har skjønt noe andre ikke har skjønt eller evner noe andre ikke gjør.Eller takler smerte så bra....Det er dette jeg mener med ydmykhet! Det triste er kanskje at man må erfare for å virkelig forstå dette. For alle er faktisk ikke "skapt til å føde" på samme måte, -i en situasjon med kun naturlighet hadde jeg vært død nå...

[AO3]

Jeg er anonym med hastesnitt over her. Jeg kan bare signere Magica fra tryll igjen, jeg, angående dette med ydmykhet. Det er faktisk ikke bestandig man har et valg, eller at innstillingen og "smerteterskelen" har noe å si for utfallet av fødselen! Hvis god innstilling hadde vært nok, hadde barnet mitt vært født etter fem minutter med pressrier. Dessverre viste det seg i mitt tilfelle - i ettertid - at jeg har et smalt og deformert bekken, som rett og slett ikke egner seg for fødsel. Hvilke positive tanker kan hjelpe mot det? Det lurer jeg virkelig på!

 

Dessverre er det noen - og nå mener jeg ikke noen som har svart i denne tråden - som helt seriøst mener at de som ender opp med hastesnitt faktisk på et eller annet nivå har ønsket dette selv. Det er svært provoserende - særlig siden jeg (indirekte) har hørt dette fra jordmorhold også. Man skulle jo tro at jordmødre kan nok om fødselsdynamikk til å forstå at det er helt forskrudd tenkning, men dengang ei...

 

Og det en NN skrev over her, at noen tåler mer smerte, og andre tåler mindre, det er vel en påstand man må ta med en stor klype salt. Det er flere ting som spiller inn her. For det første: Hvordan fødselen utvikler seg. Hvis fødselen blir ekstremt lang, eller ekstremt smertefull (for JA, det er forskjell fra fødsel til fødsel!), da kan epidural være det eneste riktige, uansett hva man hadde "bestemt seg for" på forhånd. Frykt og redsel har også noe å si i denne sammehengen - føler man seg utrygg, har angst eller får dårlig oppfølging under fødselen, kan dette gjøre at smerten føles mer intens og vanskeligere å takle. Noen har uansett bestemt seg på forhånd for at de vil ha epidural - og det ER faktisk ikke noe galt i det! Hvis man velger hjemmefødsel, må man også godta at andre velger sykehusfødsel med smertestillende, uten å dermed mene at man "tåler mer" enn en som føder på sykehus. Fritt valg må gå begge veier.

 

Det ER faktisk ikke bestandig man har et valg, og god innstilling hjelper bare til et visst punkt! Magica har et godt poeng når hun sier at man kanskje må erfare dette (dvs komplikasjoner under fødsel) for virkelig å forstå hvordan det er. Selv om fødselen og tiden etter uten sammenligning var det grusomste jeg har opplevd i hele mitt liv og selv om jeg har slitt mye psykisk med dette i ettertid, har jeg lært mye av det jeg har vært gjennom.

[magica fra tryll]

må bare komme med et lite ps: Jeg har også født et barn helt "naturlig" der JEG gjorde hele jobben og lå med lykkefølelse og verdens vakreste baby i armene etterpå. Hoppa i dusjen etter 20 min og reiste hjem etter en dag (så da skulle man jo tro at det skulle bli sånn de neste gangene og?).... Sånn for å understreke det jeg prøver å si........

[Tremo]

Bare ett lite innspill; jeg har født ganske så naturlig på ABC to ganger. I vann og uten noen form for smertestillende.Men med god hjelp av jordmødrene! Er strålende fornøyd med begge fødslene, og håper det skal gå like greit med nummer 3. Men, med diverse fødsler i familie og vennekrets der enten barn eller mor kunne/ville ha dødd uten medisinsk hjelp i forbindelse med fødselen, synes jeg det er veldig trygt å vite at om noe skulle gå galt, så er alle medisinske midler og eksperter kun en kjapp trilletur unna. Det var tross alt større fare for død eller stor skade for mor og barn tidligere, og den moderne vitenskap har reddet utallig barn og mødre.

 

Det er utrolig fint når alt går bra, og man kan gjøre det "naturlig", men jeg er glad ekspertisen og utstyret er tilgjengelig for de som trenger det

[AO3]

Enig med deg, Tremo! ABC høres fantastisk ut, så lenge alt går bra, selvsagt - men hjelpen er ikke langt unna hvis noe skulle gå galt underveis. Heldige er dere som kan føde på ABC.

[Anonym bruker]

så du er 100% sikker på at du kan leve med deg sjøl hvis det skjer en komplikasjon som krever legehjelp med en gang? og der situasjon blir kritisk fordi det ikke er leger i nærheten? Ja, de fleste fødseler går fint, men ikke alle.

[vann123]

Jeg håper å få føde i vann en gang til uten annen form for smertestillende, men vet at det ikke er sikkert det blir slik jeg håper - og vet at jeg må ta ting som det kommer, men den tid den sorg - jeg skal forberede meg så godt jeg kan, og så får vi se hvordan det utvikler seg.

 

Jeg vil ikke føde hjemme - fordi jeg vil at mannen min skal kunne kose med oss etter fødselen, ikke vaske hus og blodige håndklær! I tillegg er det helt uinteressant å planlegge å føde hjemme når det er så lav pengestøtte som fås til det, jeg måtte jo ha dekket mesteparten selv, nei, takke meg til et sykehus med tilnærmet hotellstandard, der man blir stelt og vasket og andre må rydde, og noen lager mat til en. Gjett om jeg skal nyte det før jeg drar hjem igjen og må gjøre ting selv!

[Gjest]

Jeg salutterer alle som insisterer på å føde naturlig uten smertetillende etcetc. Likevel skjønner jeg ikke vitsen med å ligge i et smertehelvete i time etter time dersom det ikke er absolutt nødvendig.De fleste er enige i at medisinske fremskritt er av det gode, og de færreste fjerner visdomstenner uten bedøvelse........eller andre inngrep. Skjønner ikke hva som er annerldes med fødsel, som gjør at de smertene skal være så gjeve å holde ut.

Jobber på et av landets største helseforetak, og møter nybakte mødre etter alle slags fødsler ol. Har født ett barn, venter nr 2. Har ingen romantiske vyer hva neste fødsel angår. Tar det som det kommer. Vet bare at hadde fødsler vært forbeholdt menn, hadde det for lengst vært funnet en totalt smertefri og komplikasjonsfri måte å føde barn på!!

 

Lykke til alle sammen. Håper alle får fødselen de drømmer om.....

[Magia]

Hjemmejordmødrene sørger for opprydning etterpå, så det er ingen som vasker hus og håndklær etter en assistert hjemmefødsel. Men syns også det er helt på trynet at jeg må betale 5000 selv for det, og får så igjen under 2000 kr av nav etter at barnet er født. Jeg burde jo egentlig fått betalt for å føde hjemme siden jeg sparer staten for omkring 30 000 kr som en normal fødsel på sykehus koster.

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Eg synest igrunn vi er komt ganske lang i norge ang "naturleg fødsel" -eller tilbake kanskje. Eg har født eit barn i italia og eg vart veldig skremt av kvinners haldningar der. Dei berre gjorde det dei vart fortald! Var på omvisning på ein fødeavdeling og kom heim att gråtande etter den traumatiske opplevelsen. Einaste som fantest på føderommet var seng med beinhaldare og masse overvåkingsinstrument. Ville ikkje føde slik! Mannen til ein kollega av meg som hadde fødd der lurte på kor eg fekk alle ideane mine frå ang valg av fødestilling, ingen bruk av medisinsk smertestilling, men vann, akupunktur... Dei tok tom barnet ifrå deg etter fødselen og du fekk låne det for amming!

 

Heldigvis fann eg ein privat klinikk som hadde ein annan filosofi, men eg vart heime heilt til vannet gjekk og jenta kom ut 10 min etter ankomst (var så redd for å bli tvungen til KS)

 

Poenget mitt er: ja, det er kanskje mykje bruk av medikamenter, men føler at dei fleste tenker kritisk over dette. Nr to vart fødd heime i vatn i Norge og det håper eg nr tre kan bli også. Der føler eg meg mest komfortabel. Har iallefall mann og jordmor som assisterar. I Italia sat eg heilt aleine heime medan mannen min drog rundt omkring på ulike analysesteder for å få henta dei siste resultatene av prøver slik at eg fekk lov til å føde i vatn. Vart litt for sein til det...

Det er flott å ha vert igjennom to fødslar utan bruk av medikament, men eg var innstillt på at eg kunne be om det hadde eg ikkje takla smertene. Kanskje er epidural det som skal til for at nokre klarer å ha nok krefter for å kome gjennom ein vaginal fødsel?

 

 

[Anonym bruker]

min første fødsel hadde ikke vært mulig uten epidural pga ekstrem fødselsangst. her gjorde epiduralen UNDERVERKER. jeg kjente nesten ingen smerter, hadde ingen komplikasjoner og fødselen tok 4,5 timer. kjempeflott fødsel! og jeg var sååå stolt!! jeg hadde klart det!! fødte en flott liten gutt syns nesten det virker litt som om en idag kun har lov å være stolt når en har født uten smertestillende. rart spør du meg. det er vel ikke graden av smerte eller "naturlighet" som skal legges til grunn for om en har rett til å være stolt av fødselen eller ikke? uansett hvordan en føder er vel det at vi faktisk føder et BARN i sentrum.?? og det er jo alltid noe å være stolt av enten det kom ut under hjemmefødsel eller med planlangt KS.

må legge til at jeg med andre mann fødte ganske så "naturlig" på nøyaktig 1 time og ti minutter. I bilen. hadde egentlig planer om epidural jeg da, men nådde ikke fram. fin fødsel det også, men veldig VELDIG vondt. poenget også den gangen var jo at jeg faktisk fikk en baby!

med to så vidt forskjellige fødsler er det ikke sånn at jeg går rundt å tenker at en av dem var naturlig og den andre "unaturlig". ingen av dem var bedre enn den andre. de ble som de ble , og barna kom seg ut helt fint.

folk må få velge selv hva se syns er best, og vær stolt av dg selv uansett!! men er jo slett ikke sikkert at fødselen blir som en har tenkt da...

 

 

[AO3]

Kjempeflott innlegg, NN 17:14! Min planlagte "naturlige fødsel" endte i akutt ks, og jeg har hatt det så fælt i ettertid. "Alle" føder jo vaginalt, og er såååå stolte over sin prestasjon og snakker non-stop om det - slik føles det i alle fall for meg. Jeg har liksom ikke noe å være stolt av, jeg. Jeg mislyktes jo. Hvis smerte er en indikator for hvor stolt man har lov til å føle seg - da tror jeg nok at jeg er fullt på høyde med 95% av alle som har født vaginalt. Men likevel teller visst ikke all den smerten, for den var jo til ingen nytte. Det ble jo ks likevel, og smertene etterpå, med spinalhodepine og full pakke, var for sikkerhets skyld enda verre enn riene.

 

Med tiden håper jeg at jeg slutter å føle meg mindreverdig og skuffet fordi jeg ikke "klarte" å føde vaginalt, for det er jo helt riktig som NN sier - det viktige er jo at man faktisk får et barn, og at både mor og barn er friske. Det er ingen konkurranse i å ha det vondest, og være mest mulig urkvinne.

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å føde på sykehus.Føler meg tryg der.Har hatt 2 fødsler uten smertelindring.Har vert heldig.2 raske fødsler.1 tok 3 timer den 2 tok 2 timer.Er spent på denne.Men vis denne skal dra ut i det uendelige sier jeg ikke nei til smertestilling.Hver fødsel er ulik.Vet ikke hvordan den starter eller slutter.Så eg er åpen for alle forslag etter hva som er best når fødselen er i gang.Gleder meg det har jeg gjort hver gang.Selv om det er veldig vondt.Får en fin premie til slutt.

[xyzaa]

Det jeg håpet på var enten:

a) en flott fødsel hvor jeg ikke følte noe behov for smertestillende,

en flott fødsel hvor jeg fikk den smertestillende som jeg følte behov for til enhver tid (uten å måtte krangle).

c) et flott, planlagt keisersnitt.

 

Jeg fikk ingen av delene. Og før fødselen hadde jeg tilbud om keisersnitt dersom jeg ville ha. Men med litt mangelfulle opplysninger. Bl.a. var det ingen som fortalte meg at eldre førstegangsfødende har fordoblet risiko for å måtte føde med tang eller sugekopp. Og jeg VAR eldre førstegangsfødende, det var en av indikasjonene som gjorde at de kunne tilby meg keisersnitt.

 

Enig med deg at det er (bør være) ingen konkurranse å ha det vondest. Kanskje det er en trend som ligger i tidene nå. Merket ikke noe til en slik trend eller tankegang da jeg fødte, en god del år tilbake.

 

Masse lykke til med neste.

[Anonym bruker]

Vi skal være glad for at vi bor i den vestlige verden, og har mulighet til å få hjelp.

Vi hører ikke fra de mange mange tusen som mister barna sine og eller dør selv under en fødsel i f.eks uganda.

Men for all del, jeg står i respekt av at du velger å gjøre det sånn. Jeg for min del hadde rakt i KS hvis jeg ikke hadde gått med på epidural...Uten fostervann, navlestrengen rundt halsen, harde rier og ingen åpning.

Nei, takk Gud for at Norge er et rikt land!

 

 

[Anonym bruker]

Har født to ganger og det uten smertestillende. Er risikofødende så er pent nødt til å føde på sykehus- lang vei dit, over to timer. Men blir ikke så lenge etterpå da. Vil hjem til mine kjære og kjente omgivelser.