Verste DU har opplevd på et legekontor??

[Tigerpote]

Å fy faen er det mulig anonym 22.02???

 

Det var vel bra at hun ikke døde! Hva så om mange vet at de ikke kommer til å dø, det er uansett et rop om hjelp!

 

Dessuten, 150 Aspirin er faktisk livsfarlig. Feks er bare 10 Paracet livsfarlig, du kan få alvorlige leverskader.

[Anonym bruker]

Du blir ikke dopa ned av de små dosene der da veit du!! Han ga deg det for å hjelpe deg.

[Blåmandag¤]

Hm, synes ikke akkurat at han legen gjorde noe galt jeg heller..

[Anonym bruker]

Nei det var ikke det jeg ville frem til, at legen gjorde noe galt:)

Det var mer at verste jeg har opplevd på et legekontor var å få det forferdelige angst anfallet på venterommet, jeg måtte ha sett helt kokko ut.

[Anonym bruker]

episode 1. Jeg var 12 og hadde operert ut mandlene. Etter et par dager hjemme tok min mor meg til legen igjen pga store smerter i halsen og at jeg ikke fikk i meg mat fordi det var for vondt å svelge.Legen skjenner på meg og sier at han skal legge meg inn hvis jeg ikke begynner å spise og at jeg må få intravenøst. Jeg ble redd og begynte å gråte for jeg ville jo ikke bli innlagt. Mamma spør til slutt om han ikke kan ta en kikk i halsen min før vi drar hjem. Legen sjekker og oppdager at jeg har fått betennelse i såret og er helt grønn i halsen. Da ble han litt spakere og sa det var ikke rart jeg hadde vondt. Fikk medisin og ble frisk igjen.

 

Episode 2. Var meget deprimert. Spurte legen om det kunne være p-pillene, men nei, det kunne det ikke være ettersom jeg hadde prøvd flere merker og var likedan uansett. Han mente jeg var manisk deppresiv. Sendte meg til psykolog for utredning. Hun spurte hver gang om jeg misbrukte alkohol eller narkotika, eller om jeg hadde opplevd noe fælt i barndommen. Hvilket jeg ikke hadde. Ble til slutt lei de samme spm. Skulle få samtale med en annen psykolog, men var litt ventetid. I mellomtiden sluttet jeg på p-piller, og gjett hva... Jeg ble "frisk". Den nye psykologen sa at det var definitivt en reaksjon på p-pillene. Har fått det bekreftet i ettertid da jeg har prøvd flere hormonelle prevensjonsmidler, og fått samme effekt.

 

Episode 3. Da jeg var gravid for første gang hadde jeg mange spm til legen min. Spurte om jeg skulle ta folsyre, nei, sa hun, det var bare for underernærte kvinner i afrika!!! Skulle på ferie, så spurte om jeg kunne kjøre karuseller. Jada, så lenge jeg ikke ble kvalm så... (nei, det skal man ikke gjøre, og jeg gjorde ikke det heller). Hun foretok en GU på meg, men måtte hente inn en gynekolog fordi jeg hadde så rar farge i underlivet (man blir jo gjerne mørkere, nesten lilla nedentil når man er gravid). Alt var ok.

 

Helt utrolig så mange rare leger som finnes.

[Anonym bruker]

Oj, har flere....

 

1. Da jeg var ca. 14 hadde jeg halsbetennelse. Det var allerede søkt om at jeg skulle ta mandlene. Men denne legen jeg gikk hos med denne halsbetennelsen ble plutselig veldig opptatt av å sjekke lymfeknuter i lysken. Så han befølte og kjente noe veldig. Utrolig ubehgalige, og skjønte egentlig ikke før jeg hadde summa meg at det han gjorde egentlig kan betegnes som et seksuelt overgrep... Sa det ikke til noen.

 

2. Da jeg var 23 og hadde en kraftig UVI som var i ferd med å utvikle seg til en nyrebekkenbetennelse gikk jeg til legen. Jeg hadde vel vært sammen med kjæresten min i ca. 6 mnd eller noe. Hun påsto hardnakket at han MÅTTE ha vært utro, og at jeg helt sikkert hadde klamydia. Enda jeg hadde alle symptomer på en UVI. Jeg måtte gå hjem og snakke med kjæresten min, for han hadde helt sikkert hatt sex med noen andre i følge henne.

 

3. Da jeg var rett over 20 fikk jeg kyssesyke. Jeg var veldig dårlig i 3 mnd. Da jeg gikk til legen første gang, så prøvde jeg å si at det kunne være kyssesyke, da jeg hadde vært utsatt for smitte. Han undersøkte halsen min, så sa han at neida, det kunne ikke være kyssesyke for jeg hadde ikke hovne mandler... Hvorpå jeg svarte: Det er sikkert fordi jeg har fjernet mandlene..

 

4. Julen i fjor var jeg så utrolig dårlig. Hadde feber, hostet til jeg kastet opp blod. Jeg dro til legen for å ta de nødvendige tester, ville sjekke om det kunne være kikhoste eller lungebetennelse (skulle feire jul med en liten baby, så ville være sikker på at jeg ikke kunne smitte babyen med noe). Jeg dro til legen og tok nødvendige tester. De første testene var fine, så legen sa dette er helt sikkert ingenting, men et par av testene måtte sendes inn (til annen lab). Resultatet ville komme først etter 1 uke. Jeg ringte flere ganger, men resultatet var ikke kommet. Så til slutt da jeg ringte sa hun at joda, alle prøvene var fine, så ikke noe å bry seg om.

 

Jeg ble bare dårligere og dårligere. Hele julen var jo i grunnen ødelagt. På hyåret begynte jeg å jobbe igjen, men var kjempedårlig, hang over pulten og sovnet (bokstavelig talt!) på tastaturet. Så mange dager ut i januar får jeg et brev (!) fra legen om at joda, jeg hadde atypisk lungebetennelse, vedlagt følger resept på antibiotika.... Hallo... Hva med å ta en telefon liksom? Hadde spart meg for 3 ukers helvete... Brevet var datert flere dager før jul!!!!! Alle vet jo at juleposten bruker vinter og votter på å nå frem. Jeg bor dessuten 1 min unna det legesenteret....

 

5. Da eldstemann var liten ble jeg alvorlig syk med bukspyttkjertelbetennelse. Jeg gikk til legen, fordi jeg hadde så sterke magesmerter at jeg greide knapt å gå. Dette var vel 6 uker etter fødsel. Legen mente, etter å ha tatt en GU, at dette var bare etterrier (!), så jeg måtta bare ta meg sammen. Det var helt vanlig.

 

Jeg trodde jeg var veldig pysete (var jo første fødsel, så ante ikke noe om dette), så jeg beit tenna sammen. Ble bare verre og verre. Til slutt kastet jeg opp uten stopp, var helt gul i huden og øynene og svimte av i ren smerte på legevakten, og ble sendt i ambulanse til sykehuset derfra. Der lå jeg 1 mnd. Måtte også inn og operere senere, og har fortsatt plager som følge av dette. Mistet masse av den første fine tiden med nyfødt baby.

 

Jeg har minst 10 historier til...

[Anonym bruker]

22.02. denne er til deg

 

meg som skrev ang den legen som svarte meg dette. å jeg vil bare si en ting til deg. du trenger mer hjelp enn jeg gjorde da jeg prøvde ta livet mitt.

 

å bare så det er sagt, jeg tok ikke kontakt med noen for å si at jeg hadde tatt pillene. jeg gjemte meg på en plass jeg aldri trodde mennesker kom til å gå. men han som fant meg ( takker han i dag)

fant meg bevisstløs å ringte ambulanse,

hadde ikke han funnet meg hadde jeg vært død i dag. noe som var mitt ønske. det handler ikke om oppmerksomhet som du greier å lire av deg.

 

å til enda mer info, hadde han ikke funnet meg , så hadde jeg faktisk dødd, 150 aspirin er livsfarlig.hadde ikke tatt mange timene. så je gjorde noe jeg var sikker på at jeg ville ha dødd av.

 

å jeg synes du virkelig burde tenke deg godt om hva du skriver jente/kvinne

 

det jeg leste nå , fikk meg til å få en skikkelig klump i halsen. å minne på meg at det er slike som deg som var deler av grunnen til at jeg ikke ville leve mer. men takk gud, er jeg i dag sterkere enn som så. så annet enn at jeg fikk vondt nå, kommer du ikke lang tmed dette.

 

å grunnen til mitt selvmordsforsøk var , så slipper du å tenke mer på det ang oppmerksomhet.

 

min bror voldtok meg i mage år, mine foreldre ville ikke ha meg, jeg ble mobbet fra barneskole til videregående. som jeg gikk på¨da jeg havnet så langt nede.

 

jeg synes virkelig du trenger å gå inn i deg selv. å tenke på hva du sier til andre mennesker, neste gang du slenger med leppa, kan det hende det kommer til noen som ikke har lært seg å takle slike som deg , som jeg nå etter mange år har lært.

håper du skammer deg , å tar en titt på deg selv, å begynner å se på enkelte konsekvenser av hva du sier.

 

en ting til, ingen selvmordsførsøk er et skrik om å få oppmerksomhet, men et rop om hjelp. det er en gigantisk forskjell.

[mam <3]

Jeg ble også masse bedre når jeg sluttet på p-pillene! Skumle greier de hormonene!

[Anonym bruker]

Da jeg var liten, før skolestart var jeg hos legen min sammen med min mamma, jeg hadde gått med hoste lenge, og var skikkelig dårlig, og fikk ikke i meg mat. Legen sier over hodet på meg: "Hun gjør det sikkert for oppmerksomhet." Noe som resulterte i at jeg begynte å holde igjen hosten, og fikk kraftig lungebetennelse som resulterte i sykehusinnleggelse.

6 mnd etter, samme lege ser på meg, ingen ting i veien. Legges inn på sykehus like etter for å fjerne mandlene akutt, hadde ikke åning igjen i halsen, var så hoven.

Samme lege var på sykebesøk hjemme hos oss, jeg satt i senga og hylskreik, hadde verket hull på begge trommehinnene, hvorpå mamma fikk beskjeden : "ja ja, du får legge noen kålblader på ørene". Fikk vi ny familielege? JA

[Anonym bruker]

Det rareste jeg har opplevd på legekontoret var for et par år siden. Jeg hadde vondt i halsen og følte meg ikke noe særlig i form, regnet med at jeg hadde halsbetennelse eller noe. Kom inn til en annen vikarlege enn fastlegen, og forteller han problemet mitt.

 

Han titta meg i halsen og konstaterer at jeg er frisk og at mandlene mine så helt fine ut..Litt rart at mandlene var ok siden jeg fikk dem fjernet når jeg var 4 år..

 

Ble så satt ut og usikker at jeg måtte spørre mamma senere om at mandlene mine virkelig var fjernet..Så lurer litt på hva han egentlig så i halsen min, og sikkert ikke rart jeg var syk..

[moota m storebror&lillebror]

Dette skrev jeg om på skravle når det skjedde.

 

Lillebror var 16 mnd. Han hadde grått masse i 2 dager, og han våknet en morgen iskald. Han var blå/lilla på leppene og iskald på hele kroppen under dyna. Målte tempen. Den var 34,7. Vi gikk inn i stua og fyrte, jeg kledde han godt og målte tempen etter 1/2 time. Da var den 34,5. Jeg ringte legevakten. Fikk til svar at jeg hadde sikkert målt feil og at jeg måtte ringe når legekontoret åpnet om et par timer.

Reiste så ned med lillebror. Kom inn til en lege som undersøkte han og ville måle tempen. Det tok de nesten 30 min å få tak i et rektalt termometer. Da hadde lillebror ligget på gulvet og grått nesten i ett, fullt påkledd. Da tempen var ca 37 fikk jeg beskjed om å dra hjem og ringe ned hvis tempen ble under 36,5 igjen. Da ble det akutt innleggelse.

Fikk også beskjed om at han hadde lett virus i luftveiene.

 

Vi dro hjem, hadde 26-27 g i stua. Han var godt kledd men kald. Jeg målte tempen igjen til 35,7. Ville ikke være hysterisk og ringte ned og fortalte. Jeg måtte komme ned i en fei for hun skulle legge han inn. Jeg kledde på han (var i januar og ganske kaldt ute) og vi for ned. Hun målte tempen igjen. Den var nesten 37. Hun sa at jeg var hysterisk og sendte meg hjem.

 

Han gråt videre når vi var hjemme, ville ikke roe seg om kvelden. Tilslutt sovnet han utmattet. Bf kom hjem, og 10 min etter våknet han. Jeg tok han opp og ringte legevakten når han kollapset på gulvet for oss. Han hadde dårlig balanse og så svimmel ut.

Det var fastlegen som var på legevakt og sendte oss rett inn til sykehuset. Fikk konstatert kraftig infeksjon i øvre luftveier og astma. Han måtte ligge resten av natten over og ta masse prøver og fikk en haug med medisiner.

 

Jeg har sendt klage både på hun på legevakten og på legekontoret.

Og jeg har kjøpt nytt termometer. Det viser seg at det gamle målte ca 0,4 for lite. Så han hadde lav temp, syns likevel at 34,8 er lite på et barn. Opplever rett som det er enda at han har 35 i temp, og legene sier det gjør ikke noe.

 

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid første gangen hadde jeg en mannlig lege. Jeg var ung og visste ingenting om hva en gjorde på første legekonsultasjon, så da han spurte meg om jeg kunne ta av meg genseren slik at han kunne kjenne på brystene mine, gjorde jeg det...

 

Innså ikke før etter jeg hadde gått derifra at det mest sannsynlig var et overgrep...

 

Jeg sa aldri noe om dette til noen, for flau over min naivitet, men legen forsvant fra legekontoret en liten stund etterpå, av grunner som ingen vet...

[Anonym bruker]

Jeg ringte legevakt sentralen fordi jeg hadde voldsomme smerter (rier) og regnet med at det var MA (uke 9).

 

Hun jeg snakket med sa `De fleste som spontanaborterer før uke 10 merker det ikke en gang, så jeg syns du skal legge deg og glemme det´.

 

!!!!!!!!! Midt oppi sorgen av å miste et etterlengtet barn får man det slengt i trynet. Jeg dro til legevakta uansett, og måtte til utskrapning..

[Gjest]

Herregud så mange ekkle historier. Dere må jo melde fra når slike ting skjer!

 

Har egentlig ikke opplevd noe fælt jeg. Hun legen jeg gikk til i første svangerskap var litt slem "jasså, jeg ser du har spist endel vienerbrød siden sist" "NÅ er du jaggu meg feit" "Det fettet der kommer du aldri til å få av deg igjen"

 

Litt kjipern, men hun hadde jo rett da, jeg var jo diger. Veide 95kg dagen før jeg fødte.

 

Litt in your face når jeg kom på sekukerkontroll og veide 58 kg, men da var det selvsagt hin veien igjen "Si meg, du har ikke spisevegring?"

[Gjest]

Jo forresten, jeg opplevde noe riktig så ufyselig, men det var på sykehus, ikke legekontor.

[Miss Misantrop]

Til min homofilevenn (jeg var med): Er du her for å ta HIV test igjen??!

 

Jeg sto midt på gulvet og hørte hva hun skrek. Venterommet var fullt.

[Anonym bruker]

Var veldig utmattet i barseltiden og dro til slutt til legen for å høre om jeg kanskje manglet litt jern eller noe. Nei sa hun, du har nok jern. Du er sikkert bare sliten. Så dro jeg tilbake etter noen mnd da jeg bare ble mer og mer slapp. Tok ny blodprøve, ventet på svar på den - men tenkte at siden jeg ikke hørte noe så fant de ikke noe. Måtte tilbake etter noen mnd igjen, og fikk høre at jeg kanskje bekymret meg litt for mye for helsa (indirekte at jeg var litt hypokonder). Hvor hun finner ut at blodprøven er rotet bort og jeg må ta ny. Ringer etter noen dager og får da vite at jeg har for lavt jernlager. Det tok legen 6 mnd å finne det ut! Og hun kunne spart meg for mange tunge mnd!

 

Jeg har byttet lege.

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å få sjekket brystene i forbindelse med svskap. Før i tiden var det helt vanlig nå er det ikke alle som utfører det lenger, men likevel helt vanlig. De sjekker etter kuler og at melkekjertlene utvikler seg normalt. Så du har nok ikke blitt utsatt for noe overgrep!

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært på legevaka pga sterke smerter i ett kne.. Legen sjekket kneet og jeg fikk beskjed om å bruke krykker og komme meg til fastlegen sånn at han kunne sende inn en søknad for å få tatt MR av kneet mitt..

Fikk også no betennelsesdempende..

 

Etter helga dro jeg til fastlegen min, og han skulle da undersøke kneet mitt.. Det var faktisk så vondt da at jeg lå på benken at tårene rant! Og så fikk jeg beskjeden fra fastlegen min: Du har ikke vondt i kneet du!

 

Merkelig nok byttet jeg fastlege samme dag..

[Anonym bruker]

Lav temp kan skyldes stoffskifteproblemer.....

[førjulsbakst]

Legen gjorde bare jobben sin, helt vanlig med brystundersøkelse. Statistisk sett utvikler 2 av 30000 brystkreft i graviditeten, ikke noe stort tall, men prognosen er ikke den beste. Så vær glad for at han faktisk tok seg bryet med å undersøke deg du.

[Anonym bruker]

Hadde tatt for noen år siden blodprøver for og finne ut om jeg hadde pådratt med kjønnsykdom eller noe. Skulle til legen og få beskjed om hva som feilte meg, da de ikke ville opplyse dette på telefon eller pr brev. Ble jo såklart veldig engstelig og så for meg i verste fall Hiv.

 

Så ser legen meg og han sier til meg mens det er fullt av andre mennesker på legekontoret: Er du bekymra for at prøven visste Hiv eller??

Ble så paff at jeg ikke visst hva jeg skulle si eller noe. Folk glante veldig på meg. Klaget saken til fylkeslegen da jeg hadde jo tross alt vitner til utspillet.

Legen fikk advarsel og bot på 40.000 kroner. Om jeg synes det var nok reaksjon vet jeg ikke, men jeg byttet såklart lege på dagen.

[Miss Misantrop]

Mamma har opplevd grove overtramp flere ganger.

 

En gang hadde hun en kul i brystet, fastlegen fastslo at det var en fett kul. 6 måneder senere tok hun tilfeldigvis et mammografibildet og ble sendt til prøver.... kreft med spredning, hele brystet x antall lyfekjerteler, cellegift og stråling. Flere ganger ble det på pekt at hun skulle ha kommet før, for hun måtte da ha kjent kulen.

 

Så hadde hun vondt i beinet, gikk til legen... han så et lite skrubbsår på beinet og sa at hun fikk nok bare ta tiden til hjelp og la det gro. Mamma gjorde det klart at denne type smerte hadde ingen ting med det lille såret å gjøre. Samme dag... etter kontroll på sykehuset i forhold til kreft, hun nevner beinet- ble øyeblikkelig undersøkt ordentlig og det viste seg å være blodpropp.

 

Stor kul på rompa, og legen utbrøt.... så du har pyntet deg, ja. Når han så trusa hennes. Ekkelt.

 

3 forskjellige leger.......

[Anonym bruker]

Har over en to-års-periode hatt så ufattelige mange fryktelige opplevelser med diverse leger,kontor- og helsepersonell at jeg kunne skrevet en bok om det!

Skal ikke kjede dere med detaljer, men bare minne om at det er et pasientombud i hvert fylke og mulighet til å søke om pasientskadeerstaning.

 

Linker

http://www.pasientombudet.no/

http://www.npe.no/

 

Jeg har klaget saken(e) mine inn der og fått medhold!

Avventer en klekkelig erstatning.

 

Det er viktig å rapportere når de opptrer galt. Det er tross alt mennesker de behandler og det kan få uante konsekvenser hvis feil blir begått. Gremmes når jeg tenker på at hvis jeg bare hadde gått videre uten og gjort noe, så kunne disse menneskene fortsatt å tro de var Gud og feilbehandlet en haug med andre.

De må ta ansvar når noe galt skjer, så sant det er ting de kunne unngått selvsagt. Det er fryktelig u-ting at disse har en tendens til å "dekke over" for hverandre og tragedier kan fortsette å skje dersom ingen tør si i fra!

[Anonym bruker]

09.46. Du har har ikke vært utsatt for et overgrep.Det var normal prosedyre på førstegangskontroll for alle gravide å sjekke brystene for å oppdage eventuelle kuler. Mange leger gjør dette ennå.

Du har ikke vært utsatt for overgrep,men for en lege som ivaretar deg, og vil sikre seg at du er helt frisk.

Det er stygt å komme med slike anklager. Du er ikke naiv, men rett og slett uvitende.