Verste DU har opplevd på et legekontor??

[Anonym bruker]

Min verste:

 

Hadde akkurat fått bekreftet MA hos gynekologen, og ver kjempelei meg. I resepsjonen skulle jeg til å gå, da legesekretæren spurte om jeg ikke hadde tenkt å betale. "Eh, nei", sier jeg, "det er jo svangerskap...så jeg trodde ikke jeg skulle det?"

 

"Jammen du er jo ikke gravid lengre", fikk jeg til svar...

 

Herlig??

 

[Sjokoladebanan]

huff så kjipt da.. kan ikke være noen gøy tilbakemelding å få :-(

 

Har ikke så lei historie å komme med, men det verste jeg har opplevd var å komme til legen med et problem, men legen var mer opptatt av å se i hyllene sine enn meg, så jeg følte han ikke fikk med seg halvparten av hva jeg prøvde å fortelle. Noe jeg fikk bekreftet etterpå da han hadde misforstått det jeg hadde sagt. Følte virkelig ikke at den legen var verdt de pengene for å si det slik.

 

 

[Anonym bruker]

Var hos legen forklarte en situasjon. Hadde gått lenge med vondt i magen, ingen fant ut hva dette var. Klarte ikke gjøre noe. Så når timen nesten er ferdig og jeg gråter mine tårer sitter legen og sier "yes,yes,yes,yes...." Så går han mot døra MENS jeg snakker, åpner den og sier "du får hilse hjem da"

 

Den samme legen drepte bestefaren min. Ville ikke høre på han. Gikk med hjerteinfarkt i 2 uker før han døde....

 

Håper den legen brenner i hellvette!

[Anonym bruker]

Var hos legen for å få bekreftet mine bange anelser om at jeg var gravid. Leverte urinprøve, tok noen blodprøver og ble satt på venteværelset for å vente på svar. Det var rimelig fullt der og endel kjent folk. Etter en stund kommer legen ut og så peker hun på meg og sier høyt: "Du er gravid" og så gikk hun bare igjen.

 

Måtte suse hjem i all hast for å fortelle familien det siden halve bygda allerede hadde fått det med seg på venterommet hos legen. På jobben visste de det allerede før jeg var kommet halvveis hjem...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var på legevakta, for vi var på ferie, og jeg hadde fått feber og et rart sår på beinet. Det var fullt av blemmer langs kanten, og ildrødt i midten og det vokste med omtrent en cm i døgnet i diameter. Legen kom ut på venterommet, ba meg brette opp buksa,kastet ett tosekunders blikk på det og sa legg på is og kom igjen om to dager om det ikke er bra. Så gikk han. Jeg så lettere himmelfallen ut, og folk rundt meg bare ristet på hodet.

Innen jeg hadde fått summet meg til å gå så kom han ut igjen, ropte inn to pasienter på en gang , i det han erklærte at "dere feiler nok det samme" og skysset dem inn på kontoret på likt!

 

Jeg var tilbake to dager etterpå (bombe?) med et sår som da var 8 cm i diameter. Da traff jeg en annen lege som la meg inn umiddelbart med intravenøs antibiotika for alvorig streptokokk a infeksjon i huden.

[Anonym bruker]

Jeg var 13 år.

 

Hadde opperert vekk en ganske stor føflekk på ryggen på legenkontoret. Det ble til sammen 16 sting rett over ryggraden i korsryggen.

 

Legen ga meg veldig klar beskjed om at jeg ikke skulle skifte konpress, eller rense såret i det hele tatt før jeg skulle komme tilbake igjen om 7 dager. Min far synes dette var merkelig med tanke på infeksjoner osv, men man stoler jo på legen ikke sant..

 

Etter 3 dager hadde kompresset begynt å løsne litt i kantene, og jeg følte at det var noe som ikke var som det skulle. Dro da til min tante som jobber på legevakta.

Hun ble helt mørk i blikket når jeg kom til henne. Beskjeden om at jeg ikke skulle rense eller skifte var fullstendig gal, og jeg hadde allerede nå fått infeksjon. Hun renset såret og satte på ny kompress. Og fulgte med på det i de neste dagene.

 

Når jeg tilbake til legen så sa han "ja det har satt seg infeksjon i dette såret altså" Og så anklagende på meg, akuratt som om det var MIN feil!!! Han innrømte aldri sin feil, selv om jeg sa hva min tante hadde sagt.

 

Såret grodde etterhvert, men jeg sitter fremdeles med et veldig stygt og klumpete arr i korsryggen, og det er enkelte ting når jeg ligger på ryggen på harde overflater fordi arret "bretter" seg.....

 

Har utrolig nok ikke fått legeskrekk etter dette, men man kan trygt si at mine foreldre skaffet meg en ny lege med en gang etter dette...

[Tigerpote]

1 Da jeg var lita hadde jeg en føflekk som klødde. Den var veldig liten. De fjernet den, og jeg sydde noen få sting. Kom så tilbake etter en liten uke, da legen på død og liv skulle ta stingene. Moren min protesterte, fordi det så ikke ferdig grodd ut. Å jooo da, det hadde grodd jo. Resultatet var at da jeg satte meg etterpå, sprakk såret opp, og jeg mått sy på nytt. Jeg bryr meg ikke så mye om det, men jeg har et blekt, men stygt arr på str med en drue. Kunne vært unngått.

 

2 Da legen min trodde jeg hadde abortert (dette svangerskapet). Han sa det på en meget ufølsom måte, og sa bare at "50% av alle svangerskap endte i en spontanabort". "Bare rusle bort til laben du nå, og lever urinprøven pluss diverse". Så måtte jeg sitte der ute og vente sammen med ca 10 andre, og kjempe mot å begynne å gråte. Jeg var jo 99,9% sikker på at jeg hadde mistet. Jeg skulle inn til ham etter laben. Da gliste han bredt og sa "Men du er gravid iallfall! Ingen tvil om det! Jeg skjønner at det er leit, men da har dere jo ingen problemer med å bli gravide da. Vi får vente å se, du vil jo få ordinær ultralyd i uke 18 om du fortsatt tror du er gravid da". Han tilbød meg altså ikke innvendig ul engang! Heldigvis hadde jeg vært her inne på bim, og visste at man stort sett fikk innvendig ul ved mistanke om spontanabort.

 

Heldigvis tok den idioten feil, og jeg skal snart føde datteren min!

[Gjest]

Eg var på legekontoret for å få bekrefta svangerskap, dette var i romjula så det var berre helsesekretærene som var tilstede.

 

Ho kom ut til meg og sa at testen var positiv, korpå eg spør om eg skal starte med folsyre.

 

"Åh, skal du behalde?!" spurte ho.

 

Eg er fortsatt litt sint på ho idag, sjølv om det er snart tre år siden. Ho var så frekk!

[Anonym bruker]

Hadde en MA tidligere i år. Var 14 uker på veg, begynte å blø en fredag, og oppsøkte legevakt lørdag da blødningene økte og jeg hadde smerter. Legen kunne bare si at han trodde det var MA. Sendte med meg et brev jeg skulle vise på sykehuset hvis jeg ville dit. Ringte sykehuset og fikk snakke med vakthavende lege. Hun snakket svært dårlig norsk. Spurte bare om jeg hadde kvittert (?, skjønte hva hun mente til slutt). Nei, det hadde jeg ikke. Hun nektet å ta meg inn. Mente at jeg skulle vente til jeg hadde abortert og så oppsøke lege etter det. Natt til søndag, søndag og natt til mandag hadde jeg voldsomme rier. Kom inn til fastlege mandag, og hun fikk meg inn til utskrapning tirsdag. Syns det er unødvendig å gå så lenge med så store smerter i en ellers deprimerende situasjon.

 

Drittlege på sykehuset. Hadde lyst til å klage på henne, men man orker ikke sånt. Ingen skal vel gå i lang tid på å vente på en MA i uke 14.

[Anonym bruker]

kom inn på legevakten etter et selvmordsforsøk ( tvang av politi)

legen spurte hva jeg hadde tatt, jeg svarte da, rundt en 150 aspirin.

 

han spurte meg har du fått den oppmerksomheten du ville nå da?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dette skjedde på sykehuset når jeg ble født .

 

Jeg er født 3 mnd for tidlig og var dødfødt ,det tok 6 min å få liv i meg og pga det trodde de at jeg hadde fått en stor hjerneskade .

 

Når jeg var 21/2 mnd fikk mamma ha meg med hjem på perm ,jeg bare skrek og skrek og skrek og mamma prøvde ALT .Skiftet på meg ,matet meg ,holdt meg osv..

Til slutt ringte hun til sykehuset og sa at datteren min skriker ikke fordi hun er hjerneskadd ,men fordi hun har vondt .

 

De på sykehuset svarte med å si at neida ,det er bare pga at hun er hjerneskadd og er utrøstelig og det er veldig hardt å ta seg av et hjerneskadd barn og de trodde ikke at mamma kom til å klare å ta vare på meg ..

 

Mamma isiterte på at de skulle undersøke meg på sykehuset ,de kom og hentet meg og 1 time etterpå ringte de til mamma og sa at jeg hadde skreket på meg lyskebrokk på begge sider og at jeg måtte operere ..

 

Etter oprasjonene fikk mamma lov til å ta meg med hjem enda jeg bare veide 1400 gram ,fordi hun stolte ikke på sykehuset .

[Anonym bruker]

Mannen min ringte legekontoret for å få respet på mer smertestillende. Han gikk med en prolaps i nakken og tygde pinex forte for å klare hverdagen mens han ventet på opreasjon. Dennne dagen var ikke legen tilstede og kom ikke tilbake før over helgen.....Manne min spurte fint om det var en annen lege tilstede som kunne skrive ut respet til han. Da fikk han til svar: " Kan ikke du bare bite smertene i deg til over helgen da???"

[Blåmandag¤]

Legen som mente jeg skulle ta abort da jeg var gravid med eldstejenta.

Jeg var 20 år og i følge henne skulle jeg heller ha fullført utdannelsen først. Det var da god tid til å få barn senere.

Hun lurte også på om jeg hadde fortalt moren min at jeg var gravid.

 

Hun sa litt mer og, jeg burde ha meldt fra om hva hun sa. Huff.

[Anonym bruker]

Jeg ringte legekontoret da jeg var 2 mnd på vei i mitt første svangerskap. Jeg hadde så utrolig vondt i magen, og hadde hatt det i en uke. Jeg blødde ikke, men siden det hadde vart en uke begynte jeg å bli bekymret.

 

Damen i tlf sa til meg at jeg kom nok til å miste nå, jeg fikk ingen time til sjekk. Jeg var på jobb og ble jo kjempe lei meg og redd, så måtte bare dra hjem.

 

Da legevakten åpnet på kvelden ringte jeg dit. De sa ingenting om noe abort, og ba meg komme ned. Der tok jeg urinprøve og hadde fått UVi. "værre" var det ikke. Makan til teit kjærring på det legekontoret. Bytta til et annet kontor etter det.

 

Etter jeg hadde fått nr to fikk jeg problemer med brystene. De var røde, blålilla og til tider hvit på brystvorte. Det stakk i de hele dagen, og det var drit vondt å amme pga blemmer og at det stakk noe helt forferdelig.

 

Jeg klaget på dette til helsesøster og lege i over to mnd. De sa at brystene så helt fine og normale ut. 2,5 mnd etter fødselen ble jeg så utrolig syk. Jeg har aldri vært så syk i mitt liv noen gang.

 

Jeg rinte legevakten på kvelden, de sendte meg rett på sykehuset. Og de så med en gang hva det var. Jeg hadde fått kraftig soppinfeksjon på brystene. Fikk en svindyr medisin, og ble kvitt det. At det går ann. Noen gidder bar ikke høre på deg altså.

 

Nr to hadde også liggi i klem i magen, og på sykehuset sa de at jeg skulle følge med fordi han var litt stiv i nakken. Jeg fikk problemer med amming, få han til å sove osv. Klaget på dette og jeg til helsesøster og lege. De sa det var kollikk. Jeg sa til dem at han gråter jo svært lite selv om han er urolig. Det var flere form for kollikk fikk jeg beskjed om da.

 

Jeg måtte av meg selv finne ut av hva problemet hva. Fikk god hjelp mer inne og faktisk. Takk for det=) Og det var kiss han hadde. Så bestilte time til mauellterapeut og fikk ordnet opp i det.

 

helsesøster har etterpå sakt at hun hadde dårlig samvittighet fordi hun ikke hadde tatt meg litt mer alvorlig på disse tingene.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd noe negativt på legekontoret, men min x-samboer har. Da han var knappe 20 år, og singel, oppsøkte han legkontoret fordi han hadde mistanke om kjønnsykdom. Han ble ropt opp av legen over callinganlegget, gikk da inn og forklarte nokså inngående hva som var problemet, da legen begynte å undersøke han, rinte legesekretæren inn og fortalte at legen hadde glemt å slå av calling anlegget. Venterommet var fullt av folk, og alle hadde hørt alt. Han fikk gå ut bakdøra etter undersøkelsen.

[Anonym bruker]

Herregud hvor mye sykt.. Man skulle jo rapportert slike ting, noen som har gjort det? Klaget??

 

Det verste legebesøket jeg har hatt var da jeg ville ha resept for eksem (kun på hendene) og legen ba meg ta av meg genseren slik at han kunne "lytte på lungene mine". Jeg sa at det kunne han bare glemme, og jeg skulle ha resepten! Byttet lege straks etter det!

[Anonym bruker]

Akkurat dette syns jeg ikke var så ille fra legen sin side faktisk...

Det var vel oppmerksomhet du ville ha??

 

150 Aspirin liksom.. hvorfor gjorde du ikke noe du visste du ikke kom til å overleve hvis du absolutt ville dø? De aller fleste selvmordsforsøk er nemlig bare oppmerksomhetssyke..

[Anonym bruker]

Jeg hadde kjempe vondt i halsen og blemmer på tunga og mistenkte derfror streptokoker. Fastlegen min var ikke tilstede så jeg fikk time hos en annen lege. Han undersøkte halsen min og fant ut at det var streptokoker. Jeg har pircing i tunga og legen begynte å spørre litt om den, jeg følte det var litt flørtende for han spurte bl. a om hva gutta syns om den. Plutselig bøyer han seg fram og klyper meg i puppen og sier "måtte bare sjekk om du hadde pircing her også" Jeg ble helt paff og klarte ikke å si et ord. Tok imot resepten og stakk ut. Var ikke før en par dager etter at det faktisk gikk opp for meg hvilket overtråkk denne legen gjorde.... Jeg meldte det ikke videre, noe jeg virkelig skulle gjort

[Anonym bruker]

Har hatt to merklige opplevelser hos lege/ legekontor.

 

Den første var da jeg var gravid med nr en og gynokologen spurte meg fem-seks ganger om mannen min var hjemme den helgen jeg ble gravid. Jeg svarte jo ja alle gangene og hun fortsatte å spørre, etter det så skulle hun teste meg for kjønnsykdommer. Hun gjorde et stort poeng av at JEG måtte iallefall teste meg for det meste, iallefall for HIV. Jeg visste ikke at dette var obligatorisk i landet der fødte og gikk derifra med følelsen av at jeg var ei simpel hore..

Skiftet gyn, og kastet henne ut av fødestua når jeg fødte ( hennes vakt, ikke faen at det kvinnemenneske skal i nærheten av emg) Hevnen var faktisk søt.

 

Den andre gangen hadde jeg satt inn p-stav som jeg ikke tålte og ville ha den ut. Kommer inn, blir ropt opp og får beskjed om at dette skal assistenten gjøre, han er fult kvalifisert altså..

Han lo rått da jeg sa at jeg ikke var mer en måtelig glad i sprøyter og nåler.

Han dirket, skar og pirket i over 30 min før han fikk ut p-staven, sydde fem sting! Hadde hele underarmen blå i to uker etter dette, da jeg, hos en annen lege skulle fjerne stingene hadde han første sydd feil så såret måtte skjæres opp igjen for å sys på nytt. (Såret grodde på sidene og ikke over)

Etter at p-staven endelig var ute ble jeg sendt inn til legen. En eldre herremann som insisterte på at jeg, nå med en gang, skulle sette inn spiral.. Det var det HAN som skulle gjøre, men jeg måtte gjøre det med engang, hvis ikke kom jeg til å bli gravid. Ekstremt manipulerende lege og heldigvis så hadde jeg info om hva man burde gjøre.. Altså vente i minst tre måneder før man prøvde noe nytt, noe jeg sa til han hvorpå han påstå at det var bare tull!

Jeg sa ifra til alle jeg kjente, sa ifra til det legesentre som sendte meg til han at de ikke burde anbefale noen ditt mer pga dette.

[mam <3]

Hadde det tungt en periode tidligere i år, var veldig stresset og sliten, noe som resulterte i at jeg hadde hatt et par meget ubehagelige angstanfall (er heldigvis "frisk" igjen nå) anyways, var hos fastlegen min for å ta div prøver, for jeg følte meg virkelig ikke bra, kjentes ut som om jeg var fyllesyk hver dag når jeg våknet. Fortalte henne om disse angstanfallene, og at jeg gikk rundt med en irrasjonell angst for å få hjerteinfarkt, hjerneblødning etc. og at jeg følte meg dum som hadde slike tanker og at det slet meg helt ut.

Da sa hun "jeg forstår ikke hvorfor du tillater deg å ha slike tanker, du har ingenting å være redd for, tenk på barna i Afrika"

Fikk helt hakeslepp! Håper jeg aldri får frynsete nerver og behov for å prate med en lege om det igjen. Fy faen den svei!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en alvorlig senebetennelse rett etter fødselen og var innom da gutten var 14 dager gammel. Da snakket vi litt om at det var litt vanskelig å stelle han etc pga de vonde armene. Jeg var tilbake på kontroll 2 mnd etterpå med like mye plager. Da sa legen at heldigvis så var jo gutten blitt så stor nå at han klarte seg vel mer selv...

 

Jeg måtte forklare at eneste forskjellen fra sist var at han sov mindre og veide mer...han var 2,5 mnd..

 

 

Ikke noen ekkel opplevelse altså, men litt vittig:-)

[Anonym bruker]

fy søren hvor mange dårlig leger det er!! bryting at taushetsplikt og mye arroganse!

Har hatt et par dårlige opplevelser selv, trodde jeg, frem til jeg leste her...

 

Men har en historie for det...var hos en lege familien brukte før.

Pappa var 41 og hadde blitt henten med sykebilen på jobb, de trodde det var ett illebefinnende, men det var asma anfall...Da han dro til fastlegen etter den hendelsen for å få medisiner og prate om det som hadde skjedd, så sa legen at pappa burde være glad for at han levde for i afrika var det vanlig å dø når man var rundt 40......vi bor da for f'*** ikke i afrika, men i norge.....

 

Den samme legen makulerte mange viktige papirer for min mor, hun var under utredning for en kronsik sykdom og uføre trygd....

[Anonym bruker]

Det verste jeg har opplevd på et legekontor var nå i uken. Jeg sliter veldig med angst for tiden. Fikk det angst anfallet på legekontoret, gikk rundt i sirkel, klarte ikke sitte stille og trodde jeg skulle stryke med, heldigvis var det ingen kjentfolk på venterommet.

Da jeg kom inn til legen gikk jeg frem og tilbake på kontoret hans og gråt og at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut mer. Da sa han gratulerer, du har angst. Haha, åja det var jeg ikke klar over.

Fikk 20 mg cipralex, 3 sobril for dag og sovetabletter. Med andre ord, han ville dope meg ned så jeg ikke er et menneske med følelser lenger, men men, har måttet dopet meg litt ned siste dagene for å fungere litt i hverdagen.

 

Hata den forbanna angsten som riv mej i fillebita;(

[Anonym bruker]

Er det mulig ? født i går du eller ?

[Anonym bruker]

I alle dager! Det var da litt av en måte å fortelle det på.

 

Sorry, men måtte le av måten du fortalte det på da. :-)