engstlig førstegangsmamma

[Anonym bruker]

Vi har netopp blitt foreldre til en deilig baby. Gleden er inmari stor hos oss begge- men det blir noen gnisninger og kommunikasjonsvansker mellom meg og mannen. Noe av grunnen er at jeg ikke føler meg trygg nok på at han - mannen min - passer godt nok på. (og jeg har nok et kontrollbehov ja..) Jeg sier ikke så mye om hva jeg tenker- men det skinner jo veldig igjennom. Jeg reagerer eksempelvis på at han velger å sovne med den nyfødte på brystet i sofaen... jeg blir redd fordi han blir jo "slapp" når han sover og vil ikke klare å reagere raskt nok og babyen rykker til eller noe .. og da kan det skje en ulykke; eks bli klemt eller falle ned på gulvet. er en smal sofa ...

En annen situasjon jeg reagerer på er når pappaen skal skifte på babyen og bruker stellebordet. Det er et standard frittstående enkelt stellebord med lett forhøyede kanter. Selv er jeg påpasselig med å alltid "fysisk ha en hånd" på barnet- slik at jeg alltid vil være i kontakt med babyen og aldri "snu ryggen" til barnet for et sekund .. Pappaen gjør ikke dette, og snur seg i "et par sekunder". Jeg får noia- og tenker at et par sekunder er nok ... og dessuten syns jeg det er viktig på et tidlig tidspunkt å innarbeide gode rutiner.

 

Er jeg helt gal eller, unødig kontrollerende og engstlig?

[❤lille stjerne❤]

Du er ikke helt gal og du er ikke unødig kontrollerende. Å være litt engstelig når man er nybakt mamma (pappa) er helt normalt og jeg tror til og med det er sunt! Det er et instinkt vi har og det er til for at vi skal beskytte den lille nyfødte babyen.

Jeg er veldig enig med deg når det gjelder dette med stellebordet. Der skal man passe godt på bestandig og aldri snu seg bort et sekund. Det er faktisk noen babyer som faller ned fra stellebord selvom de er så små at de ikke kan snu seg rundt engang. Og det er dessuten slik at man vet aldri akkurat hvilken dag ungen snur seg for første gang heller.

Når det gjelder å sovne med babyen på brystet er jeg litt usikker på hva jeg mener. Husker jo at jeg gjorde det selv og syntes det var koselig og godt. Og jeg ble aldri slapp! Jeg sov sammen med henne de første månedene og enten hun lå på armen, ved siden av eller oppå magen min var jeg alltid 100% bevisst at hun var der og det gikk alltid bra. Men dette er kanskje ikke likt for alle. Det er jo noen som blir helt "vekk" når de sover.

Dere kan jo kanskje avtale at dere setter noe inntil, et bord, en stol eller noe slik at babyen ikke kan falle ned?

Lykke til med babyen og et trygt og sikkert hjem!

[luftbobler]

Er også førstegangs mamma. Jeg har vanligvis et vanvittig kontrollbehov, men bestemte meg før fødselen at dette måtte jeg bare legge av meg. Jeg kom til å ha behov for all hjelp jeg kunne få, og dermed var det viktig for meg at mannens initiativ ble ivaretatt på en god måte.

Jeg er enig i at man skal være forsiktig med å slippe øynene av en baby på stellebordet, men soving på brystkassen hadde jeg ikke brukt energi på.

Det er veldig kontaktskapende. Hos oss sover mannen min en halvtime/time på sofaen med snuppa på brystkassa hver dag når han kommer hjem. Hun roer seg veldig fort der (skal ikke undervurdere kroppskontakt uten melkelukt...) og jeg får litt tid for meg selv på ettermiddagen:-)

[Anonym bruker]

Er enig i at man skal følge med på stellebordet, samtidig så må du la mannen din få finne ut av ting selv. Lukk døren og se en annen vei... Hvis han surner så blir det ikke like stas for han å være pappa... For å få han til å forstå at dette er viktig for deg, ta det opp når dere er alene og i godt humør. Evt la han lese artikler om temaet, du finner slike på internett.

 

Det er viktig at vi mammaer tar det litt med ro slik at fedrene har lyst å involvere seg. La han få sove med ungen som han vil, det går jo helst godt! Og veldig kontaktskapende for de to..

 

Lykke til med å finne balansen mellom løvemor og haremor!