Gravid, arbeidsledig, ingen utdannelse ..

[Anonym bruker]

Er ei 20 år gammel jente som akkurat i dag er 23 uker på vei. I begynnelsen var jeg ganske så usikker på om jeg burde beholde barnet, men jeg valgte altså å beholde det.

 

I det siste lurer jeg på om kanskje det var feil avgjørelse av meg.

Jeg vil jo gjerne ha barnet, og morskjærligheten vokser like mye som magen for hver dag som går, men det er økonomien som ødelegger.

 

Har bare jobbet som vikar tre mnd dette året, og dermed utelukkes foreldrepenger. Bor hjemme hos mamma, og har ikke arbeid nå heller. Kjæresten min bor heller ikke for seg selv, og har ikke arbeid, heller ikke krav på foreldrepenger eller noe sånt.

 

Prøver desperat og finne meg egen leilighet nå mens jeg ennå klarer å flytte rundt på ting, og så jeg finner meg til rette før barnet kommer.

 

Etter å ha lest på denne siden, så skjønner jeg at engangsstønad er eneste stønaden jeh har krav på, både mnd FØR og ETTER fødsel.

Hvordan skal 35000kr dekke husleie, innkjøp til babyen + livsopphold for meg og babyen i flere mnd?

I tillegg har jeg ingen møbler fra før av, så alt fra sofa til kjøleskap og seng må handles inn.

 

Nå høres det kanskje ut som om at jeg synes veldig synd på meg selv..Men den jeg synes synd på, er barnet jeg skal sette til verden og ikke ha mulighet å gi alt det trenger!

 

Føler meg allerede som verdens verste mamma.

 

 

Alle dere der ute som er i lignende situasjon; dere er rå-tøffe!

Det har mye å si om en person som faktisk velger å gå gjennom noe slikt, når de på forhånd vet at veien kommer til å bli bare så altfor JÆVLIG

[Anonym bruker]

Hvis du bor hjemme til din mor,så vet vel hun om livssituasjonen din og hun kommer sikkert til å hjelpe deg.. Er ingen vits i å tenke alt negativt nå, iallefall ikke om du har gjort et feil valg.. kanskje har du det, kanskje ikke.. uansett så kommer babyen, og du vil få hjelp av folk rundt deg.. hvert barn er et mirakel vet du=) du klarer dette! stå på!

lykke til!

[Diddels]

Er i samme situasjon som deg, og synes det føles veldig ut som om jeg prøver å bygge rede i en pappeske... om noen skjønner den. Du har vel krav på engangsstønaden... jeg får ikek den heller... jeg får en knøttliten foreldrepengesum, fordi jeg ikke har hatt store stillingene da jeg har tatt utdannelse mens jeg jobbet... Jaja, ta bort babyen var aldri noe alternativ. Vi tre skal få set så fiiint i pappesken vår så ^___^

[Anonym bruker]

Jeg skjønner nøyaktig hva du mener...

 

Får du foreldrepengesummen hver mnd eller?

 

Nei, disse reglene skulle blitt forandret....!

 

[Gjest]

Hei!

Skjønner at dette føles veldig frustrerende.. Er selv arb.ledig, men har tjent opp nok til å få foreldrepenger. Er altså ikke i din situasjon, men tenkte jeg skulle komme med noen tips:)

 

-Gå en tur på sosialkontoret, det kan være du får bostøtte eller annen form for pengestøtte. Kanskje ikke noe man ønsker å gjøre, men må man så må man!

 

- Hvis du trenger møbler o.l. til en billig penge, sjekk ut finn.no! Der kan du finne møbler og hvitevarer som gis bort, mot henting:) Du kan også gå på loppemarked og finne fine ting til en meget billig penge. Hvis du er litt kreativ eller kjenner noen som er det, kan man gjøre gamle møbler fine med enkle triks!

 

- Det finnes også gratis babypakker du kan få.. Finnes flere linker til dette på disse sidene. Her får man både bleier, våtservietter, stelleunderlag o.l! Varer selvsagt ikke så lenge, men det er en start!

 

- Hør med venner/kjente om de har klær som babyen kan arve.

 

Det er mange muligheter, selv om det kanskje ikke det er sånn man har sett for seg at det skulle bli! Håper det ordner seg for dere

[Julenissens klossmajor]

Hei.

Jeg er i samme situasjon selv.

Men jeg er så heldig at foreldrene mine hjelper meg utrolig mye.

 

Det som er et alternativ er at du å kjæresten din ikke blir samboere,

for da har du rett på morstrygd (overgangsstønad heter det).

Den ligger på en 10-11 tusen i månden, og den kan du få opptil en måned før fødselen.

[W29]

selv om det høres feil ut, så IKKE flytt sammen med kjæresten din. Som alenemor får man mer i støtte enn om du er samboer. Jeg har heller ikke jobb og ikke krav på foreldrepenger, men har hørt at jeg vil motta overgangsstønad fra 7. svangerskapsmåned, så har vært på NAV og søkt om dette.

Og tror nok du har krav på litt støtte fra sosialkontoret hvis det er noen møbler eller hvitevarer du trenger, men det er et lite beløp i tilfelle så må nok kjøpe brukt.

Lykke til

[*cocco*]

gjelder ikke bare overgangsstønaden hvis du ikke er sammen med barnefaren da?