Utblåsning...

[Mokko_]

Har vært inne på disse sidene og lest innimellom, kanskje for å få bekreftelse på at det finnes andre som sliter med de samme problemene. Av og til hjelper det, og av og til må jeg bare styre unna og rømme fra problematikken.

 

Min historie er i korte trekk 2 MA, før jeg i 2005 fikk min gulljente. Etter dette har jeg hatt 4 aborter, 2 det siste året, totalt 6 aborter. Jeg har det med å dumpe bort i uvanlige og rare diagnoser som kornual graviditet som fester seg i utkanten av livmoren, eller ekstreme blødninger. Har blitt utredet, og det er ingenting som tilsier at jeg skal ha disse abortene. På sykehus og hos spesialister møter jeg stort sett holdningen at det går nok bra til slutt, og at jeg har jo en fra før.

 

For noen uker sider bestillte jeg time hos en annen spesialist og han var usedvanlig handlekraftig, og mente at av ulike grunner at mitt imunforsvar er overaktivt, og satte meg på Klexanesprøyter og Prednisolon. Prøvde å dempe min begeistring for å ha møtt noen som ikke trakk på skuldrene, og øynet et håp. (Her må det nevnes at min min forrige spesialist satte meg på Pergotime i 1 år, og det påfallende var at jeg ikke ble gravid dette året til tross for iherdig prøving, og dette hadde aldri vært et problem tidligere. 2 mnd etter jeg slutta på Pergotime ble jeg gravid). Nå må jeg bare til min stigende skuffelse konstatere at mensen er kommet. Vet at jeg bare har prøvd 1 mnd med denne medisincoctailen, men det er ekstra skuffende når en stikker sprøyter hver dag. Alt blir så synlig, og umulig å glemme at en prøver.

 

Sliten nå!

 

Noen ganger er motivasjonen for å fortsette med dette bare revet bort. Men hvordan kan jeg som 31 år innstille meg på å ikke få flere barn, vil ikke det være like slitsomt med den bakgrunnen? Jeg kan jo få flere, tror jeg..

[Spira31]

Hei, jeg skjønner hva du mener... jeg fikk nettopp vite at også kromosonprøvene til meg og mannen er fine + alle de andre de har tatt av meg (tappet 5 glass og tok div.prøver i august).. I august hadde jeg min første MA, men hadde 3 SA før det (januar, mars og mai) så har vært gravid og mistet 4 ganger i år... vi har ei datter som ble 2 år i august, ble gravid før vi begynte å prøve der (snakket bare om at vi ville og vips..) . ,men nr 2 lar virkelig vente på seg Nå sist gang før jeg fikk mensen tok det 5 uker i stedetfor 4 uker.. håper ikke syklusen min er helt ute på jordet nå... tror kanskje jeg har EL nå, men mannen er bortreist til fredag..så tenker ikke på at det vil skje noe denne måneden heller. Er redd for å bli gravid igjen for jeg har jo mistet så mange ganger nå at jeg mister litt troen på at det skal gå bra... spesialisten jeg går til mener også det kommer til å gå bra, men han vil ikke sette meg på noen medisiner (ikke at jeg har så lyst til det selv heller,men...) han tilbyr jo tidlig UL og god oppfølging da..men først må jeg jo klare å komme dit igjen at jeg blir gravid....

 

klem fra meg

[Erle79]

Stakkars deg Mokko, jeg vet så alt for godt hvordan du har det. Jeg fikk også en jente i 2005 etter et problemfritt svangerskap, og så har alt bare krøllet seg siden den gang. Har hatt en MA i uke 13, og to SA i uke 8 og 9. Det er utrolig slitsomt å prøve igjen og igjen, takle måneder med kvalme, og så går det ikke likevel. Jeg har vært inne på tanken om å gi opp jeg også, for å prøve å få barn og ikke få det til går veldig ut over hele livskvaliteten.

 

Men jeg fikk aldri tid til å ta standpunkt til å prøve igjen, for på rappen etter forrige SA ble jeg gravid. Jeg rakk aldri å bli utredet for habituell abort, men får oppfølging hos spesialist likevel. Har fått blodfortynnende (Albyl-E) og hormonstimulerende (Crinone) medisin, pluss ultralyd en gang i uken frem til uke 14. Det hjelper veldig! Jeg begynner på uke 10 i morgen, og har igjen fått troen på at jeg kan klare å lage et barn til. Og om det ikke går denne gangen, så går det til slutt! Stå på Mokko, tenk på den utrolige belønningen vi får hvis det går bra...