sommerfuglen steinerbarnehage

[blunke]

Inspirert av innlegget om barnehagen i haugesund ville jeg gjerne fortelle min historie, eller rettere sagt min sønns.

Han begynte i bhgen ett år gammel i jan 07. På småbarnsavdelingen var det rolig og fredelig, lyst og luftig og barna fikk havregrøt hver dag til frokost...alt virket veldig bra. Etterhvert så jeg at ett foreldrepar slet med personalets holdninger mot sin ett år gamle sønn, førskolelæreren baksnakket også denne lille gutten til meg og sikkert andre. Etterhvert ble gutten mer og mer ulykkelig og foreldrene valgte og ta han ut. Glad som jeg var for barnehageplass og attpåtil i en steinerbhge valgte jeg og ikke reflektere mer over hva som skjedde. Det var stadig høylytt, negativt snakk om andres barn og litt "småplukk", men gutten min virket ok og jeg hadde ingen alternativ.

Etterhvert ble han jo litt større og steinerpedagogikkens mangelfulle evne til å stimulere og aktivisere små barn ble tydelig. Dum som jeg var trodde jeg at det var bedre på storbarn og ba om at gutten min ble prioritert flyttet dit ved evt ledig plass. Og i vår kom den. Dessverre! Personalet på storbarn brukte nøyaktig ti dager på og forandre en lykkelig, trygg og pratsom gutt til en taus, redd og apatisk liten fyr. Jeg fikk ikke kontakt med han, han var hvit og stiv i ansiktet i nærheten av barnehagen og han begynte og tisse og bæsje i buksa etter å ha vært bleiefri i ett år! Konstruktive samtaler med ansatte var umulig. Etter samtale med helsesøster gikk jeg til fastlegen min som umiddelbart sm meg ut barnehageåret så jeg kunne være hjemme med gutten min. Jeg var ikke den første som hadde hatt uheldige erfaringer med steinerbhge/skole ifølge legen. Har senere snakket med folk i habiliteringstjenesten, lærere og PPT og det er en gjengs oppfatning at barn fra steinerpedagogikken er understimulerte og lite kunnskapsrike ift andre. Barnehagens vilje til å skape dialog ble også tydelig da jeg informerte om at jeg tok ut gutten min, de sa ikke ett eneste ord. Jeg ble aldri oppringt av styreren, ingenting skjedde. Utrolig. Viljen til å møte folk og ta ansvar for ett barn er helt klart ikkeeksisterende.

Nå har gutten min forlengst begynt i ny barnehage men sårene etter steinerbhgen har ikke grodd. Han er fremdeles utrygg og engstelig i møte med nye, og innimellom kan han plutselig stivne til, for så å si at han ikke hadde det bra i detn gamle barnehagen.

Hva de gjorde med gutten min vet jeg ikke, og i dette tilfellet er det kanskje like greitt...

[Anonym bruker]

 

utrolig at sånt går an! håper alt går bedre med den lille gutten din nå!

Jeg skal ivhertfall holde meg langt unna steinerbarnehager til jenta mi...

den barnehagen ligger i trondheim, gjør den ikke?