Gråter mye, mye, mye... :-)

[siljee81]

Hei! Jeg har ei flott jente på to år som gråter veldig mye. Vi har fått tilbakemelding i fra barnehagen om at de har begynt å ignorere henne når hun gråter, og det ikke er noen synlig grunn.

 

Hun gråter når andre barn tar ting i fra henne, når hun tar ting i fra dem, hvis noen sitter på en stol som hun "plutselig" har lyst til å sitte på, dersom noen skal føyse/dissa/huska etter henne, osv.... Har veldig lyst til å høre fra noen andre som 'sliter' med det samme... Vi prøver så godt vi kan å ikke gi direkte respons på gråten, men heller se henne i øynene, og forklare at hun må snakke til oss og forklare. Dersom hun gråter fordi hun ikke får noe som andre barn har, forklarer vi til henne hvorfor hun ikke kan få den enda... Vi er altså konsekvente, og gir ikke etter.... Likevel gråter hun, og gråter hun dersom hun ikke får det som hun vil... Blir ikke sint, men det virker som om verden går i grus...

 

Vi har bestilt time hos lege for å utelukke somatiske ting... Hun har mye bløt mage, så det kan jo være at hun ikke er helt i form...

 

Ønsker å høre fra dere andre!

[❤lille stjerne❤]

Huff da, hørtes ikke noe kjekt ut. Har det vært sånn bestandig eller er det nå i det siste? Hvis det bare er den siste tida kan det jo hende det er noe som plager henne. Jenta mi er vanligvis blid og enkel å ha med å gjøre, men i over 1 mnd holdt hun på å grine for alt hele tiden. Jeg holdt på å bli gal, for som du beskriver så var det som om verden gikk i grus for henne for den minste lille ting.

Heldigvis gikk det over, hun hadde en del trøbbel med hoste og seigt slim og var mye våken på nettene pga dette, liten matlyst osv. Sannsynligvis var hun bare veldig sliten og reagerte derfor på denne måten.

 

Jeg synes det høres litt rart ut at barnehagen velger i ignorere henne jeg da. Synes det bør både undersøkes ganske nøye hva som er grunnen og prøves mange andre tiltak før man tyr til dette. Og egentlig så synes jeg at hun er for liten også til å bli ignorert. Vet ikke helt hva de legger i det da, kan jo hende de ikke mener det så bokstavelig. Men jeg tenker liksom at det er alltid en grunn når små barn har vanskelig oppførsel. Bedre å forsøke å finne grunnen og hjelpe henne tenker jeg.

Første steg på veien kan kanskje være en generell helseundersøkelse for å se om det kan være et eller annet som er i veien? Kan jo være lav blodprosent f.eks som gjør henne sliten og slapp og grinete. Eller om hun ikke er helt i form av en eller annen grunn. Lykke til i allefall!