"mamma er min beste venninne"

[Anonym bruker]

Personlig tenker jeg å være mor for datteren min, ikke hennes beste venninne.

 

Hva tenker dere om dette utsagnet?

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvor gammel datteren er. men jeg synes ikke det er noe uvanlig med å være bestevenn med sin mor. Skulle ønske jeg var det med min mor...

[Anonym bruker]

Jeg er først og fremst mamma.

[skorpionfruen]

Jeg synes sånt kan komme når barna er voksne. Så lenge de er barn er det viktig at man er mamma og ikke venninne. Men har ikke venninne forhold til min mamma, skulle ønske jeg hadde en slik mamma som jeg kunne være venninne med i voksen alder.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Først og fremst er jeg mamma, men selv har jeg et veldig bra forhold til min mor;) (Har ikke så mye kontakt med min far så er godt å ha en slik mamma!) Vil ihvertfall være en kjempegod mamma, som mine barn kan komme til med både problemer og glede:) Ikke akkurat bestevenn, men ha et bra forhold til dem.

[Tweak]

Når en er voksen selv så kan mamma gjerne være en god venninne som kjenner en ut inn og kan gi gode råd osv. samtidig som en kan finne på ting sammen.

 

Når en er voksen selv så er ikke mamma en som skal sette grenser og sånn på samme måte som en småbarnsmor eller tenåringsmor!

 

 

[Anonym bruker]

Har bare en gutt jeg, så komme nok først og fremst til å til å være en mamma. Men jeg håper jeg blir den typen mamma, som han kan komme til når han får problemer, eller når han trenger en å prate med.

[prekæs]

Jeg tenker. Ett barn som har en for ung mor. Ikke i alder, men holdninger. Man er ikke venninne med sin datter og deler alt fra sexliv til økonomiske utfordringer.

[Anonym bruker]

Jeg har selv et utmerket forhold til min mor. Vi snakkes flere ganger i uka, og kan gjør mye sammen, f.eks teater, shopping, utstillinger osv. Men jeg kaller henne likevel ikke venninne. Hun er min mor, og verdens beste sådann, men jeg ønsker ikke å utveksle seksuelle erfaringer, problemer i ekteskapet osv med henne (noe jeg gjør med mine beste venninner)

 

Hilsen Hi

[Anonym bruker]

I oppveksten hadde jeg et problematisk forhold til min mor, særlig fra tenårene fram til jeg fikk barn. Har etterhvert bedret seg. Idag er hun den jeg snakker oftest og mest med. Kaller henne ikke veninne, men på et vis så er hun vel det. Jeg vil også først og fremst være mor for min datter, men vi kan da også ha et "veninne-forhold", dvs. dele tanker, gleder som bekymringer. Er nok noe som forandrer seg med tiden det der.

[Anonym bruker]

Som mamma er det ikke bare viktig å sette grenser, men også kunne være en person man kan prate med om alt mellom himmel og jord. En mamma gir råd, støtte og er der uansett.

Min mor og jeg har et såkalt venninneforhold og det kan fungere bra, men til tider er det veldig vanskelig for meg. Jeg er faktisk barnet hennes og synes det er tungt å vite om alle hennes problemer, hvordan hun har hatt det og har det i sine forhold osv. Derfor mener jeg at barna sine er barna sine, livet ut. Man skal støtte barna sine, men barna skal slippe å være støttepersoner for foreldrene sine!

[Anonym bruker]

Jeg og min mor var bestevenninner fra jeg var ca 18-20 til jeg ble 27-28 ca. Jeg vet ikke helt hva som skulle være foreldre/barn delen av forholdet vårt. Vi delte ikke om hverandres sexliv eller store ekteskapsproblemer, men det gjør jeg ikke med andre heller. For noen år siden, syns jeg det ble vanskelig å se at hun og min stefar forskjellsbehandlet meg og mine søsken så til de grader, og begynte å trekke meg litt tilbake. I dag er forholdet ikke så supert. Jeg føler meg som en plage når vi er på besøk, så det har jeg sluttet med, og jeg orker å ringe henne kanskje 2 ganger pr måned. Det er nok.

[Anonym bruker]

Min mor og jeg er så forskjellige at jeg noen ganger har lurt på om vi er biologisk i slekt med hverandre. Hun ser alt svart, problemer i alt, og er en negativ og sytete person. Jeg ser muligheter og liker utfordringer, løser de heller enn å skape de, er positiv og har mye positiv energi.

 

Å ha en slik venninne ville tappet meg fullstendig for energi.

Jeg har av disse grunnene lite med min mor å gjøre, for vi har som sagt ingenting til felles.