har angst å gruer meg til barnehagen .

[Anonym bruker]

i flere år var jeg helt isolert med min sykdom.jeg satt bare inne å hadde kontakt med familie.etter mobbing både på skole å arbeidsliv har jeg trukket meg tilbake.helt tilbake.så traff jeg en kar vi var sammen ett år å da ble det unge.å nå er jeg alenemor.ungen er snart ett år nå ,å jeg har ikke vært så mye der hvor det er andre barn å foreldre.har ikke lyst til å prate med de andre foreldrene.er livredd sosiale setinger.har gått i terapi i årvis men ikke blitt bedre.er ikke i noe behandling nå.hvordan er innkjøringsfasen i barnehagen?er så redd for samlinger å foreldre møter.føler meg bare som et lite barn.jeg er redd .redd for å være den voksne å sterke..

[Anonym bruker]

Snakk med fagfolk! Begynn med helsestasjonen. Du må jo få litt hjelp til dette her. Barnehagen må også få vite hvordan du har det slik at de kan forsøke å legge til rette for det.

[Anonym bruker]

Men må du sende ungen i bhg allerede? Kan vel vente litt til du blir tryggere i morsrollen. Samtidig er lettere "gå fra" en unge i barnehage når er 2 år f.eks.

 

Mitt råd er uansett være forsiktig i fht til bhg, fordi personalet kan bli fort "bekymret" for deg og ungen. Og da spørs hva skjer...

[Anonym bruker]

Hei:)Jeg føler jeg har behov for litt avslastning å det får jeg jo hvis ungen går i barnehage.Jeg får bare hoppe i det.Å håpe at det går bra .Jeg kommer ikke til å fortelle noe til de ansatte i barnehagen ,syns ikke de har noe med hvordan min psykiske helse er.Da kanskje de sender bekymringsmelding.hvis jeg sier jeg har angst.Jeg får bare håpe alt går bra.Presse meg igjennom det helvete det vil være ..

[Anonym bruker]

Skjønner. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Husk være forsiktig og pass på ikke få på sikt mer avlasting enn du og ungen har godt av;)

[Anonym bruker]

Hei

 

Det beste på lang sikt er å være ærlig ovenfor helsestasjonen om hva du sliter med. For ditt og barnets beste, så håper jeg du vil jobbe med deg selv og din situasjon. Ikke gi opp terapi selv om du føler det har ingen nytte. Du har et barn du skal være en god mor for og lære henne om hvordan man forholder seg til andre mennesker. Du må desverre møte mennesker i både barnehage og skole. Jeg vet det er tøft, men det handler om å få den hjelpen du trenger, slik at hverdagen blir enklere for deg og ditt barn.

 

Jeg har erfaring med foreldre som har hatt og har angst. Det er ingen som er ut etter å ta deg for noe. Jobb heller med fagfolk (barnehage og helsestasjon) og ikke mot dem.

 

Jeg synes du er tøff som velger barnehage til ditt barn. Det er bra med tanke på barnets sosiale verden. Jeg vet ikke hvor mye dere er er i sosial omgang med andre mennesker på fritiden, men forstår ut fra det du sier at du har "angst" av å være i settinger sammen med andre voksne.

 

Er du åpen med ped.leder, så kan de ansatte hjelpe deg med hverdagen i barnehagen. Har jobbet med en familie som fikk innvilget skyss til og fra barnehagen for barnet da barnets foresatte slet med bla sosial angst. En av de ansatte ble med drosje til og fra barnehagen. For å innvilge slike ting, så må man be om hjelp.

 

Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er synd at andre fraråder deg det i andre innlegg. Det blir helt feil.

 

Ønsker det lykke til og vet at det er tøft å føle det slik du gjør. Har vært gjennom lignende selv, men har bitt tennene sammen og kommet meg godt videre idag, Det er godt å mestre noe som var så "farlig" tideligere.

Det handler om å pushe seg litt av gangen.

[Anonym bruker]

Hei HI:) Jeg jobber i barnehage, og vil bare si at du trenger ikke være bekymret for at noen sender noen bekymringsmelding noe som helst sted med mindre de er redd for vanskjøtsel eller omsorgssvikt. Angst er en sykdom som endel i norge har, og det er ikke grunn nok alene til å være bekymret for ditt barns velvære.

I barnehagen der jeg jobber er vi ansatt like mye for foreldrene som for barna. Og det håper jeg gjelder for alle barnehager.. Vi har taushetsplikt, og vi har både kompetanse og utdannelse i forhold til å legge tilrette for både deg og ditt barn. Vi er der som en støtte, ikke en motstander. Jeg synes du bør si ifra til pedagogisk leder på din avdeling, eller styrer i barnehagen, så hun/han er klar over situasjonen din, og da vet hvorfor du er tilbaketrukket. Du trenger ikke utgi detaljer, men informere om at du sliter med angst. Ganske mange av oss kjenner noen som sliter med angst, og har en viss peiling på hva det innebærer for deg og ditt barn. I tillegg til hvilke problemer det å være alene medfører i din situasjon. Er selv alenemor og har slitt med sosialangst tidligere, så jeg har en liten peil på hva jeg snakker om. Har aldri vært så langt nede som det du er, men vet hvor grusomt det føles. Redslen for å bli dømt med en gang jeg åpnet kjeften, eller ikke åpnet den, hva jeg gikk kledd i, hvordan jeg gikk, hvordan håret var, synes de jeg er dum/barnslig/uansvarlig, etc... Unner deg ikke dette!! Men lover deg at det er ikke tilfelle! De fleste har nok med sine egne liv og problemer til å gidde å bry seg med andres.. (Ikke det samme som å bry seg OM, for det gjør de nok:)

Men over til spørsmålet ditt:

 

I tilvenningsfasen blir det lagt vekk på barnets rutiner, hva barnet liker å leke med, spise etc. Vi går ikke inn på noe privat før en evt foreldresamtale som er frivillig. Jeg vil anbefale deg om å gå på det. Det er den beste måten å finne ut av hvor barnet ditt ligger ann sosialt, motorisk og den generelle "vurderingen" av barnets utvikling. I tillegg til å informere om hvordan tilvenningsfasen har gått for den lille, og du får mulighet til å spørre om det du lurer på.

 

Jeg vil bare ønske deg masse lykke til, og vil minne deg på at DU ER VERD NOE!! Noen elsker deg over alt på jord, noen stråler hver gang de ser deg komme inn i et rom, noen kan ikke leve sitt liv uten DEG! Håper du begynner i behandling igjen, og at det hjelper både deg og ditt barn. Gjør det du klarer, og ikke sett deg for høye mål. Stor kos fra meg!

[Anonym bruker]

Så søk hjelp hos fastlege og helsestasjonen.

 

Lykke til med ditt liv!

[Anonym bruker]

Kjære deg, tror du virkelig personalet i barnehagen sender bekymringsmelding til barnevernet bare pga du har angst?

'Slik er det altså ikke, da ville mange i så fall ha blitt meldt til bv.

Nei, det er ikke sånne ting vi melder vi som jobber i barnehage.

Da skal det nok alvorlig bekymring i til, ikke angsten i seg selv

[Anonym bruker]

Oi, det var et veldig dårlig råd å gi en med angst! Skal barnet være hjemme og ikke få være i kontakt med andre barn fordi mor har angst?

 

Jeg tenker at det er viktig for både mor og barn at barnet begynner i barnehage. Se heller om du kan så noe støtte. Kanskje noen kan ta følge med dere i begynnelsen når du henter og leverer. Og det er kanskje ikek dumt å være åpen i forhold til barnets kontaktperson eller styrer i bhg om at du har angst og synes det er vanskelig. De har taushetsplikt og kan lettere forstå deg hvis noe blir ekstra vanskelig!

 

Lykke til til deg HI.

 

Og du som skrev dette svaret - tenk deg om!

[Emil & Røra]

Vet du, hvis barnehagen oppdager at ting ikke er som det skal eller at du og barnet trenger hjelp er det mye bedre at du har vært litt åpen. Da kan de sikkert tilrettelegge for deg, heller enn å gå rundt på lure på om ting er som det skal.

 

Mennesker vil som oftest andre menneskes beste!

[Anonym bruker]

Hallo?? Hva babler pedagogene her nå igjen?

 

Vet dem ikke SELV at er oppfordret og instruert til å anmelde foreldre dersom deres "kloke" og faglige" hoder snuser noe kan "unormalt" hos barnet. For da er jo helt sikkert noe galt med familien. Vet dem ikke heller at terskelen for det skal være veldig lavt??

 

Fortell heller hvor mange bekymringsmld. har dere sendt og hvor mange familier har dere laget en helvete for.

 

Mange av dere eier verken skam eller sammvittighet. Og etikk er et fremmedord.

 

Blir kvalm av en sånn idilisk framstilling av barnehager.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære Anonym 21.05. Hva har du igjen for å skrive slike ting.....??

 

Får vondt av at du har ett slikt inntrykk av Norges barnehager. Det viser hvor lite innsikt du har over barnehagens innhold og terkselen for å hjelpe familier som sliter. Vi er tilstede for å hjelpe både barn og foreldre.

 

Hva har du opplevdt siden du har slike erfaringer/oppfatninger av barnehagen og dets ansatte.

 

Håper for din og eventuelle familie at du får oppelve positive erfaringer med barnehage/skole i fremtiden.

Lykke til....og prøv å senk de negative tankene om dagens barnehage og dens ansatte.

[Anonym bruker]

nn 21.01.

 

Jeg våger å si at du ikke har snøring på hva du prater om! Vet du at vi som jobber i barnehage må snakke med styrer om våre mistanker, så innkalle til foreldresamtale med foresatte før vi kan kontakte barnevernet ang situasjoner som HI sin? Og at det kun skjer etter vi har observert barnet og funnet ut at det ligger langt utenfor "normalen" i utviklingen? At det er kun i tilfeller der vi føler barnets liv er i fare at vi har lov å ringe barnevernet uten å vasle foreldrene? Vet du også at selv om terskelen skal være lav, så er den ikke det i virkeligheten? At altfor mange barn, lik christoffer-saken, ikke får hjelp fordi de ansatte er redde for at de kanskje tar feil av situasjonen? Og at barnevernet eksisterer for å hjelpe familien, ikke ødelegge den på pur faen? At kanskje du skal skaffe litt hjelp for den paranoien du sliter med? For du virker ikke helt i kontakt med virkeligheten..

[Anonym bruker]

 

Tror det beste for barn med foreldre med angst er at de går i bhg. Må da være det beste for alle parter. Ikke tenk på barnevernet.

 

Jeg er en bestemt mor. Sier det jeg reagerer på. Vet at mange av de ansatte blir litt satt ut når de får vite en driekte meninge.

Nå har jeg oppdaget at en av pedagogene sliter med angst.

Da er det kjempe viktig at jeg endrer meg. For mennesker med angst får det værre om de føler seg angrepet og svarer da ofte med forsvar. Dette er er vel ganske almen kunnskap og det som kan skje for HI i en leverings situasjon. Det klarer personalet helt fint å takle og hjelpe til med. Sikkert smart med noen klare avtaler, som kan gjøre alt lettere.

 

Masse lykke til HI. Dette klarer du fint! Og om noen skulle være vanskelige så får du bytte til en annen bhg. Men er du heldig har noen av de ansatte samme problem.

[Anonym bruker]

Barnehagene har opplysningsplikt til barnevernet. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten. Barnehagene er dessuten i en unik posisjon. De ser barnet hver dag og fanger fort opp signaler fra barn som ikke har det bra og kanskje utsettes for omsorgssvikt, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfelt.

 

I bhg som forøvrig i samfunnet, jobber både flinke og fonuftige ansatte, men også en del arrogante psykopater (som deg??). Og er man uheldig så kan man få problemer pga av slike individer.

[Anonym bruker]

Wow, pga et empatisk innlegg her med mitt syn på barnehagen i et forsøk på å hjelpe HI til å bli mindre redd for hennes situasjon, så er jeg blitt en arrogant psykopat? Ærlig talt, hva har du opplevd i barnehagen du eller dine barn har gått i egentlig? Hvis det finnes psykopater i din barnehage, så si i fra til styrer, men kom ikke her og si at det finnes mange av dem! Vet du forresten hva som kjennetegner en psykopat? Eller er du bare paranoid og ser ting som egentlig ikke eksisterer?

[Anonym bruker]

1. Si noe til styrer er jo oppskriften på å få problemer. Dere tåler jo ikke at forledre har en mening om barnas hverdag.

2. Hvorfor i all verden holder du liv i et tråd der HI ikke har vært på lenge???... For å demonstrere hva? At du er idiot?

3. Et eller annet feiler deg. Om ikke er psykopat enda, så er du på god vei.

[Anonym bruker]

Hehe, du har virkelig ikke kontakt med virkeligheten du, 19.53. Skaff deg litt hjelp før det går utover noen du er glad i. Og mens du leter etter en psykolog, prøv å google "psykopat" og se etter kjennetegnene. Hadde du hatt en anelse med vett, hadde du kunnet forstå at man ikke kan diagnosere folk korrekt over nett pga et innlegg eller to.. Synes i grunn synd på deg som ikke tør å snakke med de i barnehagen, for du går glipp av mye.

[Anonym bruker]

Yes, går vel glipp av meningsfyllte og fornuftige samtaler, som denne her f.eks.

Hvis du absolutt ikke vil kalle deg psykopat, så sier vi alvorlig forstyrret. Eller idiot hvis du liker det best.

[Anonym bruker]

Så uopplyst du er!

Det er få saker som meldes fra barnehager, bare så det er sagt.

Selv har jeg aldri meldt noen, kun uttalt meg i en sak.

Angst i seg selv er ikke grunn til å melde til barnevernet, man kan da være en god mor til tross for angst.

Må være veldig uopplyst og full av fordommer du

[Anonym bruker]

Denne tråden syns jeg har blitt veldig usaklig. Å kalle folk for psykopat og idiot sier vel bare veldig mye om deg Anonym 20:09 28.10.2009. Enten mangler du kunnskaper og forståelse for andre mennesker eller så skriver du dette bare for å provosere.

Og anonym 08:05 29.10.2009 jeg syns du bare burde heve deg over det. Skjønner at du blir provosert, men sånne kommentarer kan jo ikke tas seriøst. Tror ikke det var sånn Hl ville tråden skulle utvikle seg.

 

Det er klart barnehager ikke melder folk til barnevernet fordi de har angst. Det skal faktisk veldig mye til før de går til det skrittet. Jeg syns det er kjempe fint at Hl sender barnet sitt i barnehagen, slik at barnet få møtt andre barn og utviklet sine sosiale evner. Jeg vil klart anbefale deg å snakke med ped.leder om det, men det trenger jo ikke å bety at alle som jobber i barnehagen får vite om det. Husk at de som jobber der har en veldig streng taushetsplikt og at de er der for å gjøre hverdagen så bra som mulig for barnet ditt og deg. Jeg tror hverdagen og kommunikasjonen blir bedre for alle parter dersom de vet om sånne ting.

 

Lykke til Hl:-)

[Anonym bruker]

veldig mange som jobber i barnehage har ikke kompentanse.det er folk som ikke har utdannelse å ikke får jobb andre steder ,unge mennsker mye rart som jobber i barnehage.

[Anonym bruker]

Vet du hva, jeg er pedagog og har selv angst.

Ja, det er helt sant. Jeg har hatt angst i mange år,men har det under kontroll.

Det er ikke mange som kjenner til angsten min, men det er en form for panikkangst jeg har.

Har barn selv og er ikke redd for å bli meldt til barnevernet pga min angst. Hvorfor skulle jeg det, man blir jo ikke automatisk en dårlig mor pga man har angst.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt ok å la mennesker med angst passe barna mine.

 

Selv var jeg oppi en nesten ulykke i går, en bil kom rett mot meg, men autovernet hindret bilen i å komme over i min veibanen. Selv reagerte jeg ved vudere om jeg burde legge meg over i det andre feltet og sjekket speilet. Feltet var opptatt, da tenkte jeg at autovernet ville beskytte meg, og det gjorde det. Tittet inn i bilen og så etter om de som var der hadde det bra, det så slik ut, kjørte videre pga jeg ikke kunne stoppe akkurat der. Jeg kjenner mennesker med angst, hadde en av de vært i bilen hadde vi måttet stoppe og snakke om episoden. Gjerne tatt en kopp kaffe på café. Men jeg kjørte bare videre.

 

Da tenkte jeg på denne debatten. Hvorfor er jeg slik? Er jeg frykt løs? Nei, men jeg har alltid utsatt meg for det jeg ikke liker i små doser. Jeg unngår ikke noe pga det er skummelt.

 

De første årene på barneskolen fikk jeg en lærer som ikke likte meg. Hun laget ingen relasjoner til meg og tvingte meg til å lese høyt for hele klassen. Jeg var så sjenert at jeg stortret og tårene trillte og de andre lo. Det hele var en skrekk scene. Men jeg bestemet meg for at dette skal jeg klare, så den som har stått og lest høyt masse det er meg : )

 

Selv kjenner jeg mennesker som er psykopater, men de har aldri klart å knekke meg. Hvorfor? Fordi jeg vet hvem jeg er. Jeg lar ikke de fortelle meg hvem jeg er. Også har jeg et godt nettverk rundt meg. Og jeg søker hjelp om det hele blir vanskelig. Jeg tør å sette ord på følelsene mine og reflektere med andre.

 

Jeg har opplevd å ha dårlig relasjon til mennesker som skal passe barna mine, men jeg klarer å se at barnet ikke lider og har det fint. Det er da en styrke om man klarer å finne en balanse hvor man kan ha gjensidig respekt for hverandre.

 

Jeg er ikke lykkelig hele tiden, jeg er ikke perfekt, jeg klarer å godta det om meg selv og andre. Jeg klarer å se at alle har vi mye godt i oss og positivt å gi, om vi klarer å godta hverandres ulikheter.

 

En bhg som ikke klarer å ta i mot ulike foreldre er en dårlig en, og slike finnes det heldigvis ikke mange av, men at de finnes er sikkert og for dem som opplever det er det nok noe av det væreste man kan oppleve som mor. Tror en slik oppleveles vil prege mange. Men heldigvis så jobber kommunen for at bhg skal være en trygg arena for alle barn.

Opplever man noe ubehag i bhg søk hjelp. Det er bedre å ha kjempet og tapt enn aldri å ha kjempet en gang : )

 

Ha en fin dag alle sammen : )