Slik har mitt svangerskap som endte i MA vært:

[Anonym bruker]

Da jeg ble gravid denne gangen i en alder av 36 år var jeg nok mer skeptisk enn jeg har vært ved de to forrige graviditetene mine. Jeg var veldig opptatt av om barnet var friskt.. Etter noen få uker følte jeg at ting ikke var som de skulle være, men jeg skyldte på at jeg bare var engstelig. Tenkte jeg kunne skrive ned min opplevelse til andre som lurer. Jeg fant nemlig ikke mye info om forløp til MA da jeg selv gikk og lurte.

 

Litt blanding av bokmål og dialekt her, men...

 

Uke 4+3 : Jeg tester positivt. Moderat glede, vet at jeg ikke må glede meg for tidlig.

 

4+4 Allerede kvalm når jeg ikke har spist på 2-3 timer

 

4+5 Småkvalm halve dagen, mensmurringer i magen, uren hud og oppblåst

 

4+6 Dagbokinnlegg:

Det e ikkje slik så sist, denna gang e eg ikkje så girte på et vis. Eg kan liksom ikkje ver så hysteriske for å mista, for eg har jo tross alt to fra før. Så eg har på ein måte ein følelse av at de komme t å gå gale...akkurat som mensen komme snart, og så e d øve, uten at nåken vett d. Eg tør kanskje ikkje begynna å gleda meg?

I dag har eg spist masse graps, men ikkje vært kvalmen. Har hatt håveverk heile ittemiddagen, ganske så vondt, akkurat som d stramme i håve. Litt murring/branning i magen fra ti t aen.

 

6+2 Dagbokinnlegg

Brysvortene har vært ømme noen dager, klarer ikke ligge på magen. Kvalm hver dag de siste to ukene. Byller og store kviser i ansiktet. Lekkert. Har fått mye utflod de siste dagene, veldig tynt, som vann og hvitt soppaktig i tillegg. Rart.

 

6+5 Dagbokinnlegg

Har vært hos legen. Rart- gjekk opp for meg at eg e gravide tror eg. Skjema med uke 7 på hehe:-)

Ellers har eg litt bekymringar om dagen, meine eg ikkje har vore så veldig kvalmen dei siste 3 dagane...og då blir eg redde for MA. Kjipt.

Har hatt masse humørsvingningar. Stakkars xxx får gjennomgå.

Har forresten urinveisinfeksjon. Så begynte på penicillin- sterke kur visstnok fordi legen ikkje visste kor lenge eg hadde hatt d...

 

7+1 Dagbokinnlegg

Ikkje kvalm heile dagen lenger, men de komme og går. Veldig ømme pupper i går og i dag, det og variere fra dag til dag.

Føle meg feit, ustelt og uggen om dagen + lat. Så det er ingen god match. I tillegg har eg et humør som kan skremma vanne av kem som helst. Tenne på alle pluggar for ingen ting.

 

7+5 Dagbokinnlegg

Er kvalm og uggen hver dag igjen, men ikke så kraftig som for en uke siden. Litt ømme pupper. Humøret derimot er ikke bare enkelt å hanskes med. Jeg er illsint!!! Irriterer meg grønn over de ansatte på jobben, og flyr nesten i flint flere ganger til dagen. Stakkars xxx må gjennomgå hver dag:-(

 

8+1 Dagbokinnlegg

Begynt å blø litt..

Friskt blod....bare bittelitt blodspor i slim, men det er jo midt på natta, jeg sto nettopp opp, så jeg regner med det blir mer...skummelt.

Det var i denne uka jeg blødde i forrige graviditet også, men da var det bare brunt. Synes det er skremmende at det er friskt :-(

 

8+2 Dagbokinnlegg

Det kom ikke mer blod etter søndagsnatta.

Var på UL i dag, og den viste at fosteret bare er 5 uker og 6 dager gammelt.

Teoretisk sjanse for at jeg kan ha blitt gravid senere enn jeg trodde, men legen sa at det nok har sluttet å vokse for ca 2,5 uker siden.

 

--------

 

Jeg gikk en uke og ventet til neste UL. I løpet av den uken hadde jeg variert utflod: slimete utflod med grønnskjær noen dager og 3 dager med litt blod i slimet om kvelden, andre tider tyntflytende hvitt. Mye murringer i magen om kveldene.

 

Jeg fikk Cytotec da jeg var 9+2 for å starte utdrivelsen, men tablettene har ikke virket, så egentlig går jeg rundt enda og er gravid med et dødt embryo/foster inni meg. Skulle vært eller er 10+1 i dag.

 

Grunnen til at jeg sitter her og skriver nå, er at jeg er utrolig glad jeg gikk til legen den mandagen. Jeg hadde tross alt bare hatt bittelitt blodblandet utflod en gang. For mange kan nok det ha virket hysterisk. å løpe til legen uten andre tegn. Men hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg muligens gått rundt og vært nervøs for at noe var galt...eller telt uker fortsatt og ventet i spenning.

 

På mandag er det 2 uker siden jeg fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig hadde en MA. Siden da har kvalmen avtatt helt. Den siste uken har jeg bare såvidt hatt antydning til litt uvelhet. Humøret stabiliserte seg den dagen jeg fikk beskjed om MA. (rart!) Brystene er bittelitt ømme enda, men ikke i brystvortene, slik det var for en måned siden. Altså er det gått over 4 uker siden fosteret døde og jeg har fortsatt litt ømhet i brystene. Men ellers er alle symptomer borte. All lysten på melkeprodukter forsvant to uker etter at fosteret døde, og ellers forsvant hele graviditetsfølelsen litt etter litt. Har fortsatt mye rar utflod. Stort sett litt slim og grønnskjær i det. Bittelitt blod igjen i dag, men det har jeg ikke hatt den siste uken.

 

Jeg håper ikke det skremmer noen å lese dette, det er tross alt lagt inn på forum for ufrivillige aborter. Jeg ville bare dele opplevelsen min, og kanskje hjelpe andre som lurer og som føler seg litt "hysteriske". Min oppfordring er ihvertfall å ta en sjekk dersom man føler at noe er galt. For meg var ihvertfall det lurt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Puppen og lillemor]

hei,

utrolig trist at du mistet - har akkurat opplevd det selv.. kjempe kjipt!

 

Jeg ville bare svare deg og bekrefte at mye av det du sier stemmer for meg også.. Jeg hadde et helt "normalt" svangerskapsforløp (i den grad jeg vet hva som er normalt da - er førstegangs). Jeg var kvalm, trøtt og det var ingenting som skulle tilsi at noe var galt (sånn rent fysisk). En morgen våknet jeg og det var en del friskt blod i do.. jeg snakket med legesekretæren hos fastlegen som mente det ikke var nødvendig med ul enda, så jeg fikk time til kontroll hos legen om 4 (!!) dager! Jeg klarte ikke å slå meg til ro med dette så jeg bestilte time til privat ul dagen etter - fikk der beskjed om MA og dødt embryo/foster fra ca uke 7 (jeg var da i uke 10).

 

Rett til sykehus - og etter litt "krangling" med gynekolog der om type behandling fikk jeg henne til å sette meg opp til utskrapning neste dag!

(jeg orket ikke tanken på tabletter..).

 

Jeg synes at symptomer som blødning etc skal sjekkes av lege/gyn uansett - det er umenneskelig å forvente at vi skal gå og se det an.. det er faktisk snakk om liv eller død - og det er fortsatt tanken på at jeg har gått gravid i 3 uker med dødt embryo/foster som er det vanskeligste å takle..

 

Bare for å nevne så har jeg en fastlege som er veldig hyggelig - utfordringen er å komme forbi legesekretærene.. han har gitt meg en henvisning til gyn, slik at jeg kan få god og tidlig oppfølging med ul rundt uke 7 i neste svangerskap!

 

[shari_z]

Hei Anonym

 

Vil bare gi deg en god klem. Innlegget ditt minner meg veldig om min MA, ikke fordi det var så likt din, men bare fordi.

 

Jeg husker jeg ikke var kvalm i det hele tatt som jeg hadde vært de to gangene før, og ble så glad da jeg endelig ble kvalm midt i uke 7. Jeg skulle vært til jordmor allerede i uke 6, men surret på dagene for timen og rakk ikke den timen. Visste seg senere det var dumt, for på neste time, 4 uker senere, så trodde ikke legen på meg at jeg var 10+noe på vei. Jeg poengterte at jeg hadde faktisk hatt time i uke 6, men rakk ikke fordi jeg kom på feil dag. Da trodde hun på meg, men likevel var alt dette idiotisk, for fosteret var jo dødt! Det hadde døde i uke 7 - samtidig som jeg ble kvalm og endelig kunne puste ut at alt var fint. Jeg fikk utskrapning dagen etter MA'en ble oppdaget. Noen dager senere, en uke tror jeg, hentet jeg fosteret mitt og begravde det. (Hadde gitt beskjed på forhånd om at jeg ønsket fosteret tilbake for å begrave det.)

 

Det er så vondt, så vondt å miste! Stor klem til deg, og til den andre i tråden hvis nick jeg ikke husker.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to:-)

 

Nå har jeg endelig fått utskrapning. Jeg har gått i nesten 3 uker etter at jeg fikk vite at fosteret var dødt med småblødninger og bare ventet på at noe skulle skje. 3 Cytotec - kurer på to uker. Har vært sykemeldt, og følt meg som om jeg bodde i en boble. Egentlig helt forferdelig.

 

Gynekologen som ga meg 3 Cytotec kurer mente at det ville komme ut av seg selv til slutt, og at det var alt for mye komplikasjoner forbundet med utskrapning i forhold til Cytotec. Derfor har jeg gått og ventet...ville liksom ikke presse meg til å få en utskrapning, for da ville jeg klandret meg selv om det skjedde noe.

 

I går dro jeg igjen til gynekologen, og ble heldigvis sendt til sykehuset. Etter 3 timer venting fikk jeg komme inn til lege, og han var en fantastisk mann!! Jeg følte meg så utrolig trygg:-) Han sa det var veldig galt å la meg gå med et dødt foster i til sammen 5 uker, og utsette meg for 3 Cytotec kurer. Han sa de hadde hatt en prinsipiell diskusjon på sykehuset vedr. Cytotec som ikke virker første gang, og at de var skjønt enige om at da skulle pasienten ha utskrapning med en gang. Han mente det var stor infeksjonsfare forbundet med dette, og at jeg måtte få utskrapning så fort som mulig.

 

En annen ting var at han undersøkte eggstokkene mine grundig på ultralyd i tillegg, og der fant han mest sannsynlig en graviditet til. Denne satt i venstre eggstokk. Altså har jeg på et vis toeggede tvillinger. Men den ene har festet seg i eggstokken. Et veldig sjeldent tilfelle sa han og de andre gynekologene som var med og vurderte saken min. Jeg fikk utskrapningen allerede i går kveld, og dro hjem kl 22:30. Skal på oppfølging med graviditeten i eggstokken. Det er mulig den forsvinner av seg selv, eller at de rett og slett har sett feil på UL.

 

I dag våknet jeg som et nytt menneske. Vil nesten gråte her jeg sitter fordi jeg er så glad alt er over. Det har vært så utrolig tungt å gå og vente og småblø, og samtidig være redd for infeksjon.

 

Nå gleder jeg meg til dagene som kommer, og ser fram til å begynne å prøve på nytt.

 

Klem til dere andre som har vært gjennom MA/SA.

 

HI