Dere som er/har vært gravide - når kom symptomene?

[Astra71 - tvillingmor]

Dette spørsmålet er vel en gjenganger her inne vil jeg tro, men jeg må nesten bare spørre likevel. Jeg hadde innsetting 1. oktober, og har tatt tre hjemmetester som alle viser at jeg er gravid. Testene er veldig tydelig positive. Jeg venter nå bare på at ny blodprøven skal bekrefte dette (litt usikkert fordi den første prøven jeg tok viste ingen hcg. Det er imidlertid ganske stor sannsynlighet for at det er gjort en feil her, i følge helsepersonellet). Selv om jeg nå har slått meg til ro med at jeg må være gravid pga alle hjemmetestene, så har jeg like godt begynt å bekymre meg for at hcgen ikke skal være stigende. Det kan jo skje selv om alle hjemmetestene er positive... Derfor leiter jeg nå febrilsk etter andre tegn på at alt utvikler seg som det skal. Foreløpig har jeg bare merket følgende symptomer: bittelitt uvel innimellom (men ikke akkurat kvalm), murring i livmorregionen, litt menssmerter (men disse har avtatt nå) og ørlite granne ømme brystvorter fra og med i dag. Jeg er på rugedag 16, altså i uke 4. Etter en stund i dette gamet vet jeg forsåvidt at dette med symptomer er veldig individuelt, men jeg har likevel behov for å høre om erfaringene til dere damer som har følt på kroppen hvordan det er å være gravid: Når merket dere de første symptomene? Hvor uttalte var de? Er det vanlig å ikke ha symptomer i det hele tatt?

 

Blir takknemlig for svar! Det gjør alltid så godt når jeg ligger på sofaen og grubler...:-)

[MK73]

Hei, Astra :-)

 

Tror fortsatt du er gravid, jeg ;-)

 

Bare for å si det med en gang: det er ikke uvanlig å ikke ha noe særlig symptomer! Jeg har lest om mange her inne som har lite symptomer, og i forrige svangerskap hadde svigerinnen min omtrent ingen symptomer utover manglende mens og voksende mage.

 

Første gang jeg var gravid var det viktigste at mensen ikke kom, dvs jeg fikk ikke blødning, men hadde menssmerter i mensperioden. Deretter var det egentlig lite symptomer frem til kvalmen satte inn for fullt (dvs hele døgnet) da jeg var 6+6. Det andre svangerskapet artet seg ganske likt, litt mindre menssmerter og lettere kvalme - men den kom heller ikke den gangen før jeg var rundt 7 uker på vei. Før den tid var jeg vel egentlig begge gangene bare litt trett og sliten og hadde litt ømme bryster, men ikke i noen ekstrem grad - og noe av det kan ha hengt sammen med progesterontilskuddet også.

[Astra71 - tvillingmor]

Hei MK73 :-)

 

Veldig beroligende at kvalmen din ikke satte inn før i uke 6. Jeg har - som deg - hatt lite symptomer nå i begynnelsen (går da altså ut fra at jeg er gravid :-) Jeg er bare så utålmodig etter at symptomene skal slå meg med full kraft, slik at jeg kan føle meg sikrere....Tok du blodprøver med jevne mellomrom for å sjekke at det var stigning? Legen min virket faktisk litt motvillig til å ta blodprøve, han mente det ikke var nødvendig.

[Mia71]

Jeg tror også du er gravid, men krysser fingrene for sikkerhets skyld.

 

Jeg synes symptomene har vært veldig forskjellige hver gang. Den ene gangen det klaffet hadde jeg følelse at mensen kom gang på gang (itillegg til mine vanlige sympt som murringer og oppblåsthet) og var 70 ganger om dagen 100% sikker på at jeg kjente at blodet "datt" i trusa. Vanvittig slitsomme dager du er gjennom nå. Heia Astra!!

[Astra71 - tvillingmor]

Hei Mia71 - takk skal du ha for at du krysser fingrene for meg! Ååååå, gjett om jeg kjenner meg igjen i dette med at man tror mensen kommer! Hehehe, bra beskrivelse, forresten :-) Jeg opplever det samme mange ganger om dagen, men så er det bare utflod (nå kommer detaljene her ja, hehehe). Helt fram til midten av uka som var hadde jeg ganske kraftige menssmerter. De har avtatt nå, men det stikker fremdeles litt innimellom. Jeg hopper jo til hver gang...huff. Dette er litt i overkant nervepirrende, spør dere meg. Og det høres jo rart ut, men jeg skulle ønske denne kvalmen kunne innfinne seg snart, slik at jeg kunne føle meg skikkelig gravid....! Sukk. Akkurat nå er alt på stedet hvil, og kjennes ikke som det er noen utvikling i det hele tatt. Jeg føler meg ikke noe annerledes nå enn for fire dager siden, liksom. men det er kanskje for tidlig å bekymre seg for dette...?

[MK73]

Jepp, det er for tidlig å bekymre seg om akkurat det :-)

 

Jeg tok ikke HCG-prøver underveis, kun den ene som klinikken min tar som standard ifbm avklaring om man er gravid eller ei.

 

Jeg hadde også endel murringer etc, sånn som du har - det tror jeg de aller fleste har i noen grad.

 

Jeg skjønner at du ønsker deg kvalmen fordi du så gjerne vil ha en fysisk bekreftelse på at du er gravid - men det er virkelig ikke noe å trakte etter... Husk på det at så lenge du ikke har fått mensen, så er det den beste bekreftelsen (i tillegg til de positive testene da, og HCG-prøven som skal gi riktig svar denne gangen)!

[Astra71 - tvillingmor]

Ja, det er sant. Jeg sier til meg selv mange ganger om dagen at så lenge jeg ikke blør, så er det håp! Men så kommer en liten stemme i bakhodet og sier at man kan jo eks. ha hatt en MA, uten at det etterfølges av blødninger.. Huff. Skal jeg virkelig være så bekymret hele tiden? Kanskje jeg roer meg ned litt hvis jeg er så heldig at jeg får en oppløftende hcg-prøve til uka.

[lillebie på`n igjen]

hei Astra71 )

 

mine første symptomer var ryggvondt og overstimulering!

de vanlige graviditets symptomene som kvalme og den veldige trøttheten kom ikke før i uke 5-6 for min del heller....var også ekstremt sulten!! det var ikke slik på rugedag 16 at jeg "følte meg gravid" annet at jeg visste det pga testene....min hcg var jo i tillegg veldig lav- den steg lavt og de så ikke noe på ul før jeg var kommet et stykke på veg (pga livmora var presset høyt opp pga overstimulering) så jeg var livredd for at ting gikk skeis!

 

men har en sterk liten gutt i magen jeg- så ikke heng deg opp i hcg tallene om de ikke følger boka til punkt å prikke heller )

(men forrige måling var nok feil på deg ja )

[Astra71 - tvillingmor]

Heisann lillebie! Så koselig å høre fra deg, også :-) Og takk for oppmuntrende ord - hvert innlegg hjelper meg til å slappe litt mer av ! Ja, jeg husker at du hadde en noe spesiell start på ditt svangerskap, og at du sleit litt med hcg-nivået i begynnelsen (vi var på samme tråden da :-) Da er det utrolig godt å høre at alt har utviklet seg så bra hos deg! Når har du termin? Ellers oppmuntrende å høre at du ikke følte deg spesielt gravid på rugedag 16. Jeg er nok litt tidlig ute med bekymringene mine. Bekymringen har liksom blitt en vane som er vond å kvitte seg med.

 

[Astra71 - tvillingmor]

Heisann lillebie! Så koselig å høre fra deg, også :-) Og takk for oppmuntrende ord - hvert innlegg hjelper meg til å slappe litt mer av ! Ja, jeg husker at du hadde en noe spesiell start på ditt svangerskap, og at du sleit litt med hcg-nivået i begynnelsen (vi var på samme tråden da :-) Da er det utrolig godt å høre at alt har utviklet seg så bra hos deg! Når har du termin? Ellers oppmuntrende å høre at du ikke følte deg spesielt gravid på rugedag 16. Jeg er nok litt tidlig ute med bekymringene mine. Bekymringen har liksom blitt en vane som er vond å kvitte seg med.

[lillebie på`n igjen]

jeg har termin 2 desember- så nå er det bare litt over 6 uker igjen ))

var innlagt i natt med premature rier ( er 33+5) og de stopper ikke rier etter uke 33- da blir det fødsel om det ikke gir seg ..

fikk beroligende/avslappende medisiner og riene ga seg av seg selv )

han er fix ferdig der inne, skal bare godgjøre seg å legge på seg- så legene sa jo : kommer han nå så går det helt fint!

 

men han bestemte seg heldigvis å bli inne litt lenger )

 

du har mye å glede deg til Astra71 - OG mye søvnløse netter over en stor mage som verker og gjør vondt hver gang du skal snu deg- halsbrann og diverse andre plager:o) ta de godt i mot - føler nestenat jeg ikke har lov til å klage når man er så heldig å skal få bli mamma )

 

bekymringene vil ikke gå over før man har født tror jeg...og da starter nye bekymringer- er helt normalt ) man tror jo nesten ikke på at det har klaffet ikkesant? )

[Nurket1 - prøver 2010]

Det eneste jeg kjenner er varierende grad av birvirkninger av medisinene jeg tar...

 

Da jeg var gravid, var jeg verken kvalm eller hadde noen særlig plager...

 

Jeg INNBILLER meg stadig at jeg kjenner noe...men ikke så sikker...

 

Nest siste gangen jeg var gravid (til uke 11) kjente jeg at livmorstappen kjentes veldig sprengt og tykk ut...ellers bare pregesteronbivirkninger...

 

Stoler bare på tester heretter.... :-)

 

Lykke til!