Barnefar er ustabil og truende..

[Anonym bruker]

Jeg er en 21 år gammel jente som fant ut at jeg var gravid for halvannen uke siden. Er rundt 5-6uker på vei.

Barnefar en x'n min, som jeg gjorde det slutt med for 1 år siden pga han var utro, løy og holdt mye skjult. Det har vært vanskelig og gi helt slipp, så vi har hatt et seksuelt forhold siden.. Nå er jeg gravid.. For 2.gang..

Han reagerte først med et smil, men så gikk han over til sinne, frustrasjon og redsel. Forståelig nok..

Men nå har det utvidet seg til mye "trusler".. Han er fra Iran, men ikke muslim. Under en diskusjon for noen dager siden truet han meg med at han skulle ta med barnet mitt til Iran da det var 1 år gammelt, på ferie.. Jeg får ikke være med siden vi ikke er sammen.. Og så slenger han ut i en voldsom diskusjon at han er villig til å drepe barnets mor, for ungen sin.. Jeg tror ikke han mener noe av dette, jeg har vært sammen med han i halvannet år og vil ikke tro noe slikt om en mann jeg elsker.

Han sier selv at han er eiesyk, at han vil gjøre livet mitt til et helvete i.f.t ungen dersom jeg beholder det..

Jeg vet at jeg kan klare å gå gjennom et helvete for barnet mitt, uten tvil. Men om det er verdt det, for barnets skyld.. Å leve med en slik far.. Det vet jeg ikke..

[Anonym bruker]

Dt hørtes skummelt ut.Bor du i samme by som exn? Hvis du beholder så kommer han til å få vite det? Jeg hadde nok ikke kunnet slappet av mens ungen var hos han hvis jeg var deg.

[Anonym bruker]

Da jeg var 18 ble jeg gravid med kjærsten min gjennom 1 år- han var 3 år eldre enn meg-men ikke klar for å få barn... Så da jeg fortalt han at jeg var gravid så blei han skikkelig forbannet og mente jeg skulle ta abort. Det ville jeg ikke... Han trua meg faktisk på livet,og var IKKE fornøyd.

Han er muslim da,og det han er mest redd for er at familien skal finne det ut. Siden man egentlig ikke skal ha sex utenfor ekteskap...

Nå har jeg en fantastisk datter på snart åtte år, han møtte henne først da hun var to og ett halvt år gammel,var der en del ett år,så dappet det av...Så kan jo si at vi har klart oss selv hele veien:)

 

Jeg valgte å ikke skrive opp navnet hans på fødselsattesten,så der står det fremdeles ukjent! Vil ikke at han skal ha mulighet til å ta med henne til Pakistan(selv om han ikke er interessert nok til det)...Det er jo også noe å tenke på,så har han ikke noe rettigheter! Du burde IKKE la han ta med barnet til utlandet! Jeg var ærlig med de på trygdekontoret og sa at han hadde trua meg,først så trodde de at jeg måtte skrive han som far-men så fikk jeg beskjed om at det var greit at jeg lot det være,så har fått bidrag hele tiden fra staten...

 

Lykke til med valget og alt:)