ekstremt mammadalt...seprasjonsangst..

[mine 2 små prinsesser :)]

Jenta vår har blitt 9,5mnd og er VELDIG mammadalt om dagen. Hun gråter så fort jeg er uta av synet, og er hun hos noen andre (også pappaen) strekker hun armene og gråter mot meg. Tydelig seprasjonsangst... Er det noen som har noen tips for hvordan vi skal håndtere dette? Går det over av seg selv? evt.. når??

Går greit når hun er sammen med pappaen eller andre når jeg ikke er der, men blir veldig lei seg hvis hun må være litt alene da også.

[Itsrejk]

Ser noen tendenser, vi også. Spesielt hvis han slår seg (og det hender jo innimellom for tida) er det mamma som gjelder, dersom jeg er i nærheten. Men det er ikke så ille som det du beskriver....men så er vel småtten min noen dager yngre enn jenta di da...kanskje det kommer? Er uansett individuelt dette. Vel, hvis småtten strekker seg etter meg får han komme til meg.

 

Alene? Hm...småtten er ikke alene. Tidligere kunne jeg løpe opp og tisse mens han lekte på matta, men det er ikke et alternativ nå som han er mer mobil. Nå er han med oss overalt.

[mine 2 små prinsesser :)]

Er ikke alene på gulvet, men innimellom greit å ha henne i lekegrinda noen minutter...

[Itsrejk]

Aha... Ja, da skjønner jeg. Vi droppa lekegrinda, vi, så den muligheten slipper vi å tenke på.

 

Greia er vel at de ikke nødvendigvis skjønner at vi kommer tilbake om vi går, og da er det ikke rart de protesterer. Er jo en viktig periode å gå gjennom, så vi får bare tilpasse oss så lenge det er sånn, tenker jeg.

[hurra1234]

Tendenser det det her også nå. 8,5 md. Men fra idag er pappan i permisjon, så jeg håper det endrer litt på saken. Jeg tror bebisene ikke forbinder far med ro, men med moro og hurramegrundt. Det må jo bli annerledes når han er hjemme og gjør alle de kjedelige tingene også....

 

Jeg har også bedt pappan om å ikke være så veldig aktiv med snuppa hele tiden. Men at han også bare kan prate rolig med henne. Så hun kan slappe av med ham også. PÅ sikt.

 

Alle unger går vel gjennom denne fasen, men for min del er det helt ok om det ikke tar helt av. Det er slitsomt å være mamma dersom man blir helt uunværlig.

 

 

[Ranni]

hehe hurra1234, så pappa er første delen av nicket ditt og du er andre :-). Kunne ikke dy meg, men kjenner igjen den forskjellen, ja :-)