Jeg vet jeg er dum...

[Anonym bruker]

Jeg er veldig heldig, og har 3 flotte barn; den yngste litt over 2 Vi har for lenge siden konkludert med at nå er vi ferdige med å befolke verden, og har hatt spiral siden yngstemann ble født. Jeg har blitt 40, og har egentlig vært veldig komfortabel med at babyfasen er over.

 

Så sist fredag begynte jeg å blø så veldig, og gikk til legen litt ut på dagen. Og så - sjokk! - er jeg gravid. Blir sendt til AHUS som kan konstatere at spiralen er borte, jeg har hatt en MA; foster på 7 uker uten hjerteaktivitet, får medisiner og så har naturen gått sin gang.

 

Så jeg har mistet et frø som ikke var planlagt, og som jeg ikke visste om før alt var over. Og jeg vet jeg er dum - men jeg er faktisk litt lei meg. Jeg holder hodet høyt overfor mannen min (og andre har jeg ikke fortalt dette til), men jeg kjenner at dette har tatt litt på. Veldig sliten og trøtt, og tror egentlig jeg skal tillate meg selv å sørge bitte, bittelitt littegrann....

[Anonym bruker]

Huff. Føler med deg!!

 

Jeg har hatt det på samme måte..satt i spiral etter fødsel sist, fordi vi ikke skulle ha flere enda.

Forrige uke var det noe som ikke var normalt og jeg ble hentet i ambulanse. På sykehuset tar de ultralyd og får se en baby på 5 mnd, men ikke noe liv

 

Jeg har vært i dårlig form lenge, og ingen har funnet ut hva det har vært..

Har helt utelukka en graviditet så lenge jeg har hatt spiral og omtrent ikke mens eller sex

 

Så ja, det var et enormt sjokk..men jeg ble satt på drypp, og jeg fødte babyen på natta

 

Dette er noe av det verste jeg har vært med på, og unner INGEN å gjennomgå det samme!

 

Du har absolutt rett til å sørge over noe sånn, man trenger det.

 

Lykke til videre og god bedring.

[Anonym bruker]

Å nei - det var veldig leit å høre... Hvordan er det med deg? Da blir liksom min lille greie veldig bagatell.

 

Men tusen takk for varme ord - har ikke snakket med noen om dette, så det var veldig, veldig godt å få luftet dette litt.

[Anonym bruker]

Det er veldig tøft, og jeg sliter litt..spesielt på kveldene og nettene. Men det går litt bedre for hver dag egentlig..

 

Vi snakker veldig mye om det, og alle rundt oss vet...syns det er godt å snakke/skrive om det som har skjedd. Det hjelper meg i min sorgprosess.

 

Jeg har aldri opplevd å miste før, men vil nå tro at hele settingen blir et sjokk uansett..og sårt for mor spesielt.

 

 

Bare ta vare på deg selv, og skriv/snakk om det om du har behov for det. Det hjelper iallefall meg.

[Anonym bruker]

Det er ikke dum å være lei seg, uansett om du ikke visste eller planlagt det.

Gi deg selv lov å sorge.