3-åring som "klikker"

[Drømmebarna mine]

Datteren min på 3 1/2 år er stort sett verdens søteste lille jente, som skraveler, synger, leker, trøster lillebror osv osv. Elsker henne over alt på jord. Men de siste par mnd har hun fått noen forferdelige raserianfall, som kommer helt uten forvarsel. Hun kan sitte og kle seg for å gå ut, blid og fornøyd, og fortelle om alt hun skal gjøre. Og plutselig, helt "ut av det blå", så begynner hun å skrike og rive av seg tøyet igjen. Prøver vi å hjelpe henne å ta det på igjen, begynner hun å klore og bite. Nytter ikke å prøve å snakke med henne, og ender jo som regel opp med at vi (mor & far) blir sinte og kjefter på henne. Føler meg helt forferdelig etterpå... Når raserianfallet er over, er hun igjen den samme søte, snille jenta hun pleier å være. Er det dette som er trassalderen...?? Jeg kjenner oppførselen sliter på meg, og lunta blir kortere jo oftere raserianfallene kommer. Jeg blir bestemt med henne, vil hun ikke reise seg opp fra gulvet, så setter jeg henne opp. Gjør det klart for henne at det er uakseptabel oppførsel. Iblant blir hun så sint at hun begynner å hyperventilere. Det eneste som da hjelper er jo å ta henne på fanget og vugge og trøste. Er helt vondt å se på! Som regel er det med meg hun får raserianfall - trenger hun å teste meg mer enn pappaen? Besteforeldre og barnehage har aldri opplevd henne sånn... Men om det er "trassalderen" så er det vel noe hun bare må få teste ut? Skal jeg bare si det er greit? Hvor mye skal man akseptere...? Noen som har erfaring? Tar imot råd med stor takk!

[Anonym bruker]

gå ut av rommet og ikke snakk til henne ,ikke trøst kan hende hun slutter da , over se hun

[Anonym bruker]

Jeg har 2 småjenter, ei på 5 og ei på 3. Begge er noen krutt-tønner, og de har hatt sine runder med trass og raserianfall begge. Jeg opplever på samme måte som deg at de tester ut meg i mye større grad enn pappan. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det har kanskje noe med at vi er nærmest, at det er vi som har hatt dem og tatt oss av dem mest når de enda er så små? Jeg lar dem rase i fra seg, gjerne på gangen eller annet egnet sted - hvor de ikke kan skade seg selv, min eldste hadde en periode når hun ble sint at hun klasket ansiktet i bakken så blodet skvatt fra den lille nesen hennes. Dette gjorde at vi puttet henne oppi ei reiseseng til hun hadde rast ifra seg. De blir bare verre om vi forsøker å trøste dem "for tidlig". Det virker som de har behov for å rase litt innimellom. Vet ikke om du ble så mye klokere av dette - men det er nå ihvertfall slik i heimen vår. Hun på 5 har veldig sjelden slike heftige raserianfall nå, toppen er ved 3 årsalderen....