Da stiller jeg meg bakerst i køen her - IGJEN :-(!

[♥ gammel [p]røver ♥ venter 2!]

Uff, jeg er selvfølgelig skikkelig deppa og ble hjemme fra jobb i dag... Jeg hadde som tidligere nevnt bitte litt brun utflod fredag for 1 1/2 uke siden, men det sluttet etter få dager. Fikk litt brun utflod igjen søndag kveld. I går (6+1) fikk jeg UL på sykehuset da jeg var så bekymret pga litt lav stigning i hcg fra 438 til 889 på 3 dager og siden jeg har mistet (MA 2) ganger tidligere, senest i begynnelsen av juni i år.

 

På UL så legen kun fostersekk, men ingen fosteranlegg så da mente hun (og Klinikk Hausken da jeg ringte dem etterpå) at fosteret har sluttet å utvlikle seg... Tok ny hcg prøve samtidig og den hadde økt til 1848 (fra 889 på torsdag), så det er jo alt for lav økning. Det er likevel fortvilende når en har økning, men det var visst helt normalt selv om utviklingen av fosteret har stoppet opp siden morkaken kanskje fortsatte utviklingen litt til allikevel...

 

Skal visst ta ny blodprøve i mrg, men jeg skjønner ikke helt vitsen... Jeg vil helst ikke ha utskrapning for det var etter utskrapning (pga av MA) for nesten 4 år siden at jeg ikke har klart en eneste gang å bli gravid på egen hånd... Før det ble jeg gravid på 1. og 2. forsøk + et "uhell" hvor vi egentlig ikke prøvde som endte i MA...

 

Mine hcg tall:

 

4+0 = 40

4+3 = 78

5+0 = 438

5+3 = 889

6+1 = 1948

 

Nå er det skikkelig vanskelig å være positiv og hva er sjansen for at jeg blir gravid på 3. IVF forsøk når jeg ble gravid på de to første (men mistet...)? Jeg fikk ca 25% sjanse pr forsøk, så nå føler jeg at jeg har brukt opp min kvote og vel så det...

 

Jeg håper jeg orker å komme sterkere tilbake og bli gravid igjen! I så fall skal jeg IKKE hcg teste, det var en falsk trygghet...

 

LYKKE TIL alle andre prøvere!!!

[Lis@mor]

Huff så trist, føler virkelig med deg

klem fra lis@mor

[Lillesøster/bror til tulla?]

Å, jeg føler sånn med deg. Jeg har akkurat mistet selv, i 5. uke, og er til tross for alt det vonde glad for at kroppen "rydder opp" selv - når det først skulle gå galt. Jeg har ikke hcg testet, men tok noen hjemmetester underveis (billigtester), og så at gravidstreken ble svakere, så hos meg var det ingen tvil....også begynte jeg å blø da..

Kommer til å teste igjen til helgen for å se om testen endelig har blitt negativ.

 

Jeg vet ikke nok om hcg tall til å si noe om det, men siden du sier at det er for liten økning, så er det vel ikke noe håp lenger..(?). Jeg ønsker deg lykke til, og håper virkelig at du slipper utskrapning - har selv hatt det en gang også, og det tok litt tid før kroppen var tilbake til sitt gamle jeg etter det.

 

Håper du raskt kommer over dette, og klarer å prøve igjen. Men husk at det også er lov til å være lei seg!

Klem fra en som ikke gir opp!

[♥ gammel [p]røver ♥ venter 2!]

Å, takk for varmende ord! Så synd at du også har mistet!!!! Jeg håper du rasktr blir gravid igjen! Kanskje du til og med klarer det på egen hånd? Det skje visst ganske ofte med dem som har hatt SA. Jeg krysser fingrene for deg! Hvilken klinikk hører du til!!!!

 

Jeg er nok ikke "flink nok" til å være lei meg, jeg vil ikke at mine to hjertegode barn skal merke at jeg er så lei meg... De er for små til å forstå og så vil jeg ikke at de skal si til andre at vi faktisk er, ja dessverre igjen, prøvere... Jeg hadde gledet meg SÅ til å fortelle dem den store nyheten og til de skulle fortelle det videre til alle andre! Spesielt storesøster har veldig lyst på en baby i huset, men vi har ikke sagt at vi faktisk prøver på det (og har gjort det i 3 1/2 år...)

 

Jeg er i samme båt som deg Lillesøster/bror til tulla?, jeg gir ikke opp!!!! Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gi meg etter de 3 forsøkene vi betalte for på Hausken (har ett igjen nå), men jeg gir meg ikke før jeg blir skikkelig gammel :-)!

 

 

 

 

[Lillesøster/bror til tulla?]

Tusen takk, vi prøver igjen så snart kroppen er klar...

Jeg hører ikke til noen klinikk (enn så lenge). Jeg hadde akkurat fått time for utredning da jeg plutselig ble gravid etter et drøyt år med prøving...så da avbestilte jeg selvfølgelig den timen...

Håper jo at det ikke tar lang tid nå...

 

Jeg skjønner det med at dine barn ikke skal merke at du er lei deg for det er jo nærmest umulig (eller ikke ønskelig) å forklare hvorfor. Jeg hadde jo det samme med tulla vår, men da jeg hadde levert henne i barnehagen kom tårene... men hvilken trøst det da er å se henne igjen etter barnehagen! Da tenker jeg hvor utrolig heldig jeg er som har henne - men allikevel ønsker jeg så veldig at hun ikke skal vokse opp som enebarn.