Noen som har tatt med abort i uke 8 -9 ?

[ikkesålett]

Hei

 

Jeg er nå 8+1 imorgen og skal da til for samtale og ta en pille så på tors eller redag inn til resten av prosedyren.

Leser ene skrekk historien om dette efter den andre . Hvordan opplevde du det ?

Sykepleier jeg snakket med sammenlignet det med rier tidelig i ett fødselsforløp - hun sa att de som svimer av er nok mer pga det psykiske, hun har aldrig opplevd en mislykket med abort og at man får petedin om man får uutholdelige smerter.

I ett lege innlegg på nettet stod det att det forløper som en SA .......

 

Noen som vet og kan hjelpe med litt svar ?

=)

 

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i forrige uke,brukte noen uker på å bestemme meg-synes det var et vanskelig valg- hadde bestemt meg for å beholde først,men skjønte at det ikke kom til å gå-så jeg måtte ta abort...

På meg ble det kirurgisk abort,siden jeg var litt over 9 uker på vei- så det blir jo litt anderledes. Men har en venninne som har tatt medisinsk abort og hun synes ikke det var så vondt. Men du er litt lengere på vei så du merker det jo mer... Du får jo smertestillende under selve aborten om du får vondt. Første dagen du kommer inn så får du pilla for å stoppe videre utvikling,og 1-2 dager etterpå så kommer du tilbake å får 4 tabletter oppi kjeden som får livmora di til å trekke seg sammen,så støtes graviditeten ut-så det blir jo egentlig rier da...

 

Huff,det er ikke lett å komme til avgjørelsen i det hele tatt. Jeg personlig trodde at jeg Aldri kom til å ta abort. Men så ble det til det alikevel...

Så lenge man føler selv at det er det riktige valget-så er det det! Bare stol på deg selv. Det verste er vel egentlig det psykiske(føler jeg det iallefall)

 

Lykke til,det ordner seg:)

[Anonym bruker]

Stakkars deg,vennen...Ja.jeg har tatt abort ca 8u.Det var da 2 stk bittesmå fostre-så jeg synes det var om mulig xtra fælt..

 

Opplegget var for meg slik hun før meg beskrev.Fikk 1 tbl.jeg svelget(under tilsyn),og møtte opp på gynekologisk 2 dager senere.

Fikk 4 stikkpiller i skjeden,og lå i senga til sammentrekninger og blødninger begynte.

Fikk 1g paracet-for meg holdt det.Jeg hadde ikke mye fysiske smerter,og valget var tatt.

 

Men;jeg angrer ikke,for meg var det og rett den gangen.

 

De er så flinke idag-at de som hjelper deg kan dette..

 

Jeg håper dette går fint for deg.Og at du er så sikker som du kan få blitt i dette.Det er ikke lett,men jeg håper du har snakket litt med noen rundt deg slik at du ikke blir gående alene med masse tanker osv..

 

Jeg håper og dette er DITT valg.Husk det er DEG dette gjelder,ikke dine foreldre,jobb,event.kjæreste eller andre som måtte mene mye rart.

 

Jeg tenker det gåt fint om man mener at å ta bort barnet er det beste.Er man itvil kan det kanhende være lurt å be om en xtra samtale eller flere hvis behiov.

 

Lykke til jenta mi-alt ordner seg for deg!!!!LEM