mistet melka pga sliten etter fødsel..

[Anonym bruker]

Jeg var utrolig sliten etter fødselen blant annet pga lite søvn og veldig tung fødsel. Mistet melka da gutten vår var 3 uker. Har litt igjen men lite, gir hovedsaktlig mme, men tviholder på den lille melken jeg har slik at han får i seg litt antistoff. Har forsøkt å øke, men utrolig vanskelig når jeg har så lite! Dessuten ble jeg bare utslitt av det - ond sirkel. Er utrolig lei meg pga dette. Forsøker å ikke bli påvirket av 'ammepolitiet' men det blir man jo selvfølgelig. Men det aller verste var at jeg var så innstilt på å amme og hadde gledet meg faktisk.

Har også vært plaget med brystbetennelser.

 

Flere i samme situasjon?

[Lissi♥♥♥♥]

Da jeg fikk jenta vår hadde svigermor gått bort bare 1 uke før fødsel (hun hadde kreft og ble bare 57 år). Familien hadde det tungt grunnet dette. I tillegg lå den nye babyen på pupp døgnet rundt i 10 dager og bare suttet. Da var jeg så utslitt og nedfor at jeg kutta ammingen tvert og gav utpumpet mm på flaske i 5 mnd, så mme (litt blanding noen uker).

 

De to siste guttene våre har jeg heller ikke hatt noe amme/diesuksess med. De har fått brystvegring bare etter uker eller få måneder. Den ene tok imidlertid pupp om natten, så pumpet jeg meg om dagen. Den andre har tatt bittelitt pupp, så har jeg nå pumpet i tillegg.

 

Det er tungt å pumpe, og det er ikke alle som får det til heller som du beskriver. Kun noen få, heldige kvinner har bryster som flommer over av melk når de pumper. De gir ofte melk til sykehuset i tillegg. Disse kvinnene kan vi bare misunne, så får vi som sliter gjøre så godt vi kan.

 

Jeg kjenner veldig på hvor sårt det er å mislykkes med ammingen. Særlig fordi jeg fikk det til med førstemann for 12 år siden. Med de tre siste ungene har jeg trodd jeg skulle fullamme, men det har endt med fiasko. Jeg bryr meg IKKE om de du kaller ammepolitiet, men jeg er mest lei meg fordi jeg ikke lykkes i å gi barnet den næringen (mm) og nærheten.

 

Nå er fjerdebarn sistemann for oss.Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på at selv ikke denne gangen ble ammingen vellykket. Jeg skal aldri mer i livet få til dette som skulle være verdens naturligste ting mellom mor og barn. Jeg har tviholdt på pumpa i 4 mnd nå, men det er tungt og jeg innser oktober er siste måned jeg orker nok pumping til å opprettholde en liten produksjon. I november trapper jeg ned til null. Det er mulig denne sårheten kan gå over da, og at jeg kan begynne å kose meg mer med babyen, istedet for bare å kjenne på denne nederlagsfølelsen hele tiden.

 

Så det var kanskje ikke et innlegg dette som hverken trøster deg eller bygger deg opp; jeg er nok like tungt ramma av tungsinn rundt dette temaet som flere andre på DIB. Du er altså ikke alene om det er litt til trøst!

 

klem fra

[Dane]

Hei. Jeg er ikke i den samme situasjonen. Men fra en som faktisk fullammer og det går bra...så vil jeg si; pass på deg selv! Det er viktigere at en baby har en relativt opplagt mor enn at den får morsmelk. Prøv å gi ungen din mme uten dårlig samvittighet. Det er mange der ute som sliter med amming. Og det er mange babyer som er oppvokst på mme uten at de er noe mer syke av den grunn. Prøv å kos deg i barselperioden nå selvom du har måttet gi opp ammingen. Ikke se på det som nederlag! :-) Lykke til videre! :-)

[_Lotus_]

Har du fått hvilt godt etter dere kom hjem? Jeg fikk ikke melk før barnepleier på sykehuset kommanderte meg til å sove 2 netter til jeg våkna av meg selv, pumpe litt og sove videre. Hun tok jenta mi imens. Den 3. dagen flommet det over. Kanskje mannen din kan ta gutten et par netter for å se om det hjelper?

 

MEN hvis du blir utslitt av hele greia så er MME et veldig godt alternativ, det er godt tilpasset magene til disse små!

[Gjest]

Det er viktigere å mamme enn å amme (sitat expat?), og dessuten er det kjempefint for babyen at du ammer selv om det måtte være bare en gang om dagen og en liten skvett. Ikke ha dårlig samvittighet men gjør det beste ut av det.

 

Har du noen som kan pleie deg litt? Noen dager hvor du koser deg i senga og får flaskene til småen levert til dere og du bare koser deg med babyen når du orker og kanskje går en liten tur bare for mosjonens skyld? Det gjorde underverker med meg da jeg var sliten etter en brystbetennelse og av lite søvn.

[lille sprelle]

Jeg holdt på å stryke med flere ganger i forbindelse med fødsel. Fikk beskjed om at vi som var så dårlige som oftest hadde rikelig med melk fordi vi ikke rakk å bekymre oss for ammingen. - Mao er det litt psykisk som spiller inn her. Jeg var himla sjuk i mange mnd etter fødsel.

 

Slapp av med det og la han få pupp til hvert måltid, så kan det jo hende det tar seg opp. Ikke stress er beste råd fra meg!

 

(og ikke bruk smokk på flaska som er "lett" - det minsker lysten på pupp - slow flow på trepakningene med flasker fra boots funket fint her (kan bestilles på nett).)

 

Lykke til!