GOOD-Stories!

[Emmalie84]

1.

 

Min søster og hennes mann hadde etter 5 år prøving fått beskjed om at de trolig ikke kunne få barn grunnet hennes egg....lutealfase og dette her....(10% sjanse)

 

De hadde satt seg til ro med at da blir det vel adopsjon (etter 7 år)....

 

Hun skulle opperere for 3 år siden og i forkant tok legene rutinemessig Ealy P-T.... Hele opprasjonen måtte bare avlyses for frøkna var GRAVID.

 

Det hele viser seg at når de sluttet å prøve og gikk over til å leve normalt og ikke tenke på syklusen....så satt spiren....

 

I dag er jeg tante til verdens herligste Jente på 2 år!!

 

2.

 

Min eks-svigerinne og hennes mann!

 

Da de møttes hadde han sort på hvitt at hans svømmere ikke kunne svømme....hun kunne fritt slutte på piller.

 

Plutselig flere år etter har tydeligvis mannen hennes hatt noen svømmere som IKKE la seg ned uten å virkelig kjempe...der satt de med en GRAVID test i hendene....

 

=)

Deilig ikke sant....

 

 

Jeg synes det er såååå kjekt å lese at dere som har vert prøvere i laaaaang tid får en test som viser GRAVID!!

 

Ser lenger nede i en gammel tråd det er spurt etter om noen av dere langtidsprøvere gjorde noe anderledes da dere ble gravide...

 

Kan vi ikke sette opp nedover her i tråden mange GODE historier...?

[M@msen]

Venninna mi og mannen hennes kunne ikke få barn etter mye utredning, hun hadde innvendt livmor og han hadde dårlig kvalitet. (minimale sjangser for at det skulle klaffe) etter 3 år med prøving gav de opp og satte seg opp til adopsjon, og fikk ei tulle etter 3 år, så fikk tulla en søster etter 2 år(fra samme land)!! Og da var de fornøyd, men så ble hu gravid, og fikk to flott jenter:) Så nå er de stolte og fornøyde 4 barns foreldre:) så det kan gå selv om man ikke tror det:)

[Emmalie84]

Guri Malla!! Herlig;)

Akk som at kroppene plutselig finner det for godt å sammarbeide om at "Nå skal vi bli et!"

 

[GuttemammaTilTo]

dette var virkelig herlige historier!

vi trenger noen sånne når prøvedagene blir lange og man ikke makter mer.

 

jeg syns meg og mannen min fikk til et mirakel da vi ble gravide med gutten vår selvom det ikke helt kan måles med disse historiene.

Men, vi prøvde og prøvde, 3mnd ble til 4mnd, 6mnd ble til 8mnd og vi bikket et år med iherdig prøving. jeg ville ikke gi opp og vi fortsatte å prøve.

1år og 6mnd gikk forbi, i løpet av den stunden hadde vi bygget oss hus sammen,jobbet, studert og stått på for å bli en familie sammen.

Det var tungt å måtte innrømme at dette så ut til å bli vanskelig, noen mnd tidligere hadde vi bestemt oss for at "har vi ikke blitt gravide innen januar er over, da søker vi hjelp".

oktober gikk, i november flyttet vi inn i nytt hus uten den etterlengtede gravide magen, jula var her og ingen kommende besteforeldre å gratulere i julepresang, åsså var vi inne i nytt år, senket skuldrene, jul,nyttår og husbygging var over, det var i grunn ganske deilig egentlig:-)

 

Et stort pust i bakken, vi feiret bryllupet til svogeren denne mnd, det var januar, nå skulle vi endelig søke hjelp. Så ble det februar... jeg hadde ventet noen dager med å ringe legen, for da ble alt så virkelig, skulle vi virkelig inn i utredningskarusellen nå?

Som alle de andre mnd hadde jeg nå rukket å teste om jeg var gravid av ren rutine innimellom pga ustabile lange lange sykluser. Jeg gadd omtrent ikke å kikke på dem lenger, testet, la dem fra meg og kikka så vidt på de før jeg var ferdig på badet.

Nå skulle jeg endelig ringe legen min å spørre om hjelp.

Grytidlig en morgen kl 7, inn på do, rutinetesting, kikker meg i speilet og sveiper over med blikket på graviditetstesten før jeg skal gå, 2 streker, okei... HVAAA?? Den er vel feil og slår meg nesten til ro med det, neste strimmeltest viste også to streker...?!

Det bruser i hele kroppen i det jeg skjønner at jeg kanskje er gravid for aller første gang i hele mitt liv!! og stuper (bokstavelig talt) inn i senga til min kjære med begge testene i hånda og sier jeg tror jeg er gravid??!!

Han lå jo å sov stakkar og svarte egentlig ikke så mye på det (ikke tror jeg han skjønte så mye heller for han ber meg om å gå å tisse en gang til!)

 

Så i stedet for å komme til utredning kunne jeg nå gå med halen til værs på første svangerskapskontroll, stolt og kry begge to for at dette hadde vi fått til!

Jeg tok graviditetstester en uke i strekk etterpå, for å virkelig stadfeste at det var sant :-) og det var det!

 

i skrivende stund skal jeg nå hente den vakre,morsomme og aktive ettåringen min i barnehagen:-) vi koser oss i hjemmet vårt og kan nesten ikke vente med å utvide familien vår enda mer! vi elsker det!!

så all tid det tok er det bare en ting å si, den som venter venter på noe godt <3