2. gang.

[Gjest]

Det er litt annen stemning her nå kjenner jeg. Sist gang var jeg bare så sikker på at dette var ikke noe problem, og vi var en av de som skulle klare det på første forsøk. Derfor ble jo skuffelsen også større når det ikke gikk.

Denne gangen er det litt anneledes. Jeg har liksom ikke tatt det innover meg at vi er i gang. Gruer meg litt til sprøytestart i morgen, og planlegger litt praktiske ting, men tenker ikke så mye på hva resultatet kan bli. Men selv om jeg ikke tenker på resultatet så ofte, så klarer jeg ikke å tenke meg enda ett negativt resultat. Jeg prøver å si til meg selv at det kanskje ikke går, meg jeg klarer ikke å overbevise meg selv. Håpet er for stort, og jeg frykter at jeg nok en gang skal bli grådig skufffet

 

Har noen noen gode tips for å prøve å dempe håpet littegranne?! Jeg er jo helt håpløs her...

[Sarah70-har 2 gull]

Hm, ja, jeg kjenner følelsen. Min hjelpetanke er at vi skal holde på med ivf en stund, og gjøre opp status neste sommer. Og spray og sprøyter er bare noe vi driver med. Det demper forventningene rundt hvert forsøk littegrann.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg er veldig mye roligere nå faktisk. Så jeg er redd at jeg vil få en gedigen nedtur dersom det ikke blir positivt resultat. Har så veldig trua på det, MEN vet jo veldig godt at det er godt mulig at det ikke går.... Vi klarer liksom ikke å forberede oss max på resultatet uansett desverre :-(

 

Men jeg tror at det er viktig å ha troa på det til det er motbevist, men bare huske å ha det i bakhode at det ikke er sikkert at det går.