Vurderer buksestreik frem til dette er over! (Advarsel: meget survete innlegg!)

[Mo9ca78]

Dagen starter jo med å ligge å grue seg til å:

1. Komme seg opp av senga (til tross for at jeg sant å si sover sittende for tida).

2. Vagle seg inn på badet uten å føle at jeg revner.

3. Dusje (altså; deilig å være nydusjet, men man skal jo tørke seg også...)

4. Få på undertøy, bukse og sokker (dette er nesten det værste, for det er så lett å bomme på foten laaangt laaangt der nede!)

5. Komme seg opp trappa til kjøkken og frokost.

6. Legge seg veeeeldig rolig ned på sofa slik at ikke man blir kvalm og må stabbe seg ned (in slow motion) til badet igjen for å spy....

 

Og det er fremdeles femti (50!?!!) dager igjen til termin....

 

Kom bare på at jeg jo strengt tatt må ha strømpebukse dersom jeg går over til kjoler på heltid...og det virker ganske uoverkommelig!

 

Flere med samme problemstilling her?

[Anonym bruker]

På de to verste dagene mine hittil har jeg løst dette ved å trø nedi et par store, tykke tøfler, hatt på meg ei stor t-skjorte eller nattkjole og balla teppet rundt meg. Føler meg igrunn som et dass den dagen, men det er godt å slippe å gjøre for mye som gjør at det blir vondere.

[Mo9ca78]

Vakkert blir det sjeldent, og dass-følelsen er der nesten hver dag, ja!

 

Helgene er definitivt pysj-dager til langt utover ettermiddagen, men jeg _tror_eldstemann ville blitt litt flau dersom jeg henta på skolen i de klærne jeg helst vil ha på meg

 

Skulle ønske det fantes en varmeflaske som var så stor at den kunne dekke både den store magen, hoftene OG mellom beina samtidig...*Sukk*

[Msk87]

i dag har jeg hatt fri, og sitter fortsatt i morgenkåpen . faaaantastisk:) bukser har jeg helt kuttet ut! sliter meg halt i hjel for å få dem på meg.. så sverger til tights og strømpebukser:)

[Anonym bruker]

Føler meg helt utrolig dum her jeg sitter nå og ser at dere har kommet såå utrolig langt i svangerskapet.

 

Her sitter jeg og er snart 12 uker på vei, har alt nå begynt å gå i joggebukse, duntøfler og morgenkåpe når jeg kaver meg ut av senga om morgenen (e sykmeldt pga liten blødning, har slutta nå og alt e bra).Magen syntes så vidt og æ syte allerede, kan jo klage på bekknet da, for det e ufattelig vondt. Ellers har kvalmen og svimmelheta gitt seg.

 

Men jeg må si jeg føler med dere, tørr ikke å tenke på kolles æ kjæm til å gå kledd nå jeg får stor mage, når jeg alt nå ser ut som et uvær