Er stort sett redd hele tiden, og bare 22 uker på vei......

[Håper på nytt 34]

På mandag er det ett år siden vi mistet tvillingene våre i uke 23+2. Gruer meg utrolig til denne vonde og triste dagen. Oppi alt er jeg nå gravid igjen, og er snart i uke 22. Sist gang fikk jeg ingen forvarsel, plutselig gikk vannet i det jeg var på do. I dette svangerskapet har jeg vært enormt mye bekymret, og har vært til mange ekstra undersøkelser. Føler at vannet går stadig vekk, og synes tiden bare smyger seg sakte avgårde. Jeg tar det enormt mye med ro i dette svangerskapet, er allerede sykemeldt og forsøker og ligge mye i løpet av dagene. Forsøker ikke å stresse for mye, og er nå så heldig at jeg skal ha ukentlig oppfølging på Riksen de neste 4 ukene. Da måles livmorhalsen, kontroll av livmoråpning og mengde fostervann. Har satt et stort mål og komme meg trygt over i november, men vet jo at det fortsatt er enormt tidlig. Var senest på kontroll hos legen i går, alt så stabilt og fint ut og livmorhalsen var på 4,5 cm. I går klarte jeg derfor¨å ha en god dag, men idag er jeg redd igjen. Vet at jeg ikke har noen garanti fremover og det er så vondt og skummelt. Prøver å ta en dag av gangen, men oktober er en vond og tøff måned...........

 

Trengte nok bare å få skrevet av meg bekymringen, og håper på mange gode historier her fremover og ønsker alle lykke til på ferden

[Erle79]

Så utrolig trist det du har gjennomgått. Trøst deg med at du er godt i gang igjen, og denne gangen går det nok bra! Men jeg skjønner hva du mener. Jeg er gravid igjen nå etter tre aborter på rad, og nærmer meg uke 8, hvor det vanligvis går galt. Jeg kjenner meg igjen i at tiden går så sakte og redselen for at ting kan gå galt sånn helt plutselig. Men det går nok bra med oss begge to skal du se, statistikken for et vellykket svangerskap er på var side!

[leo77]

Følermed deg. Dagen for forige termin var forferdelig. Vi hadde MA i veke 20. Eg brast ut i tårer fleire gonger på jobben. HAr ein heilt fantastisk sjef, og fekk eige kontor den dagen, og flexitid utan fravær. No er vi i veke 19, men angsten heng i enno. Det blir bedre og bedre for kvar UL, og no kjenner eg at eg greier å gleda meg littegranne.

Tvi tvi alle saman,

[Skal bli Mamma - igjen !]

Uff føler virkelig med deg.. Dette er min tredje graviditet etter at vi mistet gutten vår i uke 23.. Denne gangen føler jeg faktisk litt mindre angst og frykt enn første gang ja.. men desverre er det slik at det henger i en. Det er viktig du tillater deg å føle og bekymre deg, men samtidig prøve å snakke deg selv til "fornuft" så sant det lar seg gjøre.. vanskelig å komme med gode råd, men vit vi er flere som har vært igjennom det og alle våre gode tanker går til deg og at alt går bra. Det gjør jo stort sett det jeg har fått to flotte jenter etter vi misstet gutten vår og venter nå et lite under til Lykke til videre til deg.

Stor klem