Sårende reaksjoner fra omgivelsene

[Anonym bruker]

Etter en tøff fødsel sist med store fysiske og pyskiske ettervirkninger har jeg fått innvilget KS når jeg om knappe 5 måneder skal føde mitt barn nummer to. Det var liksom ikke noe spørsmål under praten med jordmor - skal ikke til videre samtaler med lege eller noe. Fikk også beskjed rett etter fødselen om at det trolig var en god ide at neste barn ble forløst med KS.

 

Har vært åpen om det siden da ovenfor folk rundt meg, men ikke lagt ut om hvorfor. Føler ingen har krav på detaljer om hvor ødelagt jeg var sist i underlivet etc. Har bare sagt at det er av medisinske årsaker. De fleste vet dog at jeg hadde en fødsel på over 40 timer sist.

 

Derfor blir jeg litt overrasket over enkelte reaksjoner. Noen venninner hinter om at de synes jeg er tander som ikke føder vaginalt denne gangen, og legger ut om at det er dette vi er skapt for. Andre legger ut om hvor glade de er at de har født alle sine på "ordentlig" - de har liksom vært tøffe nok. En kollega smålo og hintet om at jeg var "to posh to push"! Disse er selvsagt i mindretall, men det er veldig sårende allikevel. Blir så satt ut at jeg blir svar skyldig når de setter i gang. Andre som har opplevd lignende?

[Anonym bruker]

Det er ganske utrolig hva folk føler at de har rett til å si syntes jeg. Jeg har opplevd uttalelser lignende de du har fått og det virker som om en del tror at de som ønsker ks gjør det fordi de ikke vil ha vondt og ikke vil risikere noe med underlivet. Jeg valgte å ikke fortelle noen om keisersnittet når terminen nærmet seg for jeg kan ikke forstå hvorfor jeg skulle måtte fortelle om mine personlige grunner til folk som ikke er spesielt nære og ihvertfall ikke til noen støtte. Jeg kunne heller fortelle folk om et svangerskap som ble utrolig fint, et Fantastisk ks og super tid etterpå. Alt fordi jeg ble godt ivaretatt og respektert av helsevesenet, fordi jeg fikk den forutsigbarheten og informasjonen jeg var i behov av og var topp motivert når datoen for ks var der. Jeg har en sunn og sprek datter, begynte å amme på operasjonsbordet og var oppe og gikk etter et par timer. Det er ingen som har kritisert meg etterpå.

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, bare forskjellen er at jeg er første gangs fødene.

Når jeg har fortalt at jeg og fast legen har bestem at jeg skal ta ks,har folk begynnt med samme trall som du har fått: vi damer er skapt til og føde osv.. jeg har hatt prob med underlivet i mange år, Har hatt så masse smerte som har påført meg psykisk og fysisk. Jeg mener at vi damer vet hva som er best for oss å vår kropp, å JA det er normal å føde vaginalt,og det er vi skapt til også! Men når vi i år 2009 har den muligheten til og ta ks om nødvendig så bør folk bare respektere det. De fleste har sagt til meg at jeg har nok bare fødsels angst, men om jeg ikke hadde hatt en fortid som har påført meg langvarig ødeleggelse i underlivet,så hadde jeg også fødet vaginalt! Fikk også slengt i trynet i går, at jeg måtte bare vente å se,for jeg kommer ikke til å få flere barn enn 3 pga. valget mitt..

Vi må prøve så godt som mulig og ikke tenke over hva de andre sier. fordi er kunn oss, ene og alene som vet hva vi vil la kroppen vår utsettes for!.

 

Jeg støtter dere ihvertfall fult og helt ut, siden jeg vet hvordan det er når folk er så nedlatene ang. ks.

 

Masse Lykke til=)

[Anonym bruker]

Jeg har fått en følelse av at folk som selv har født før og syntest det er dumt med ks, faktisk er "sjalu" fordi vi ikke må gå igjennom smertene som de hadde da de fødet. De tenker vi tar den enkle løsningen. Det er ihvertfall det jeg har tenkt når jeg har hørt lignende kommentarer. Vi som får ks, har en grunn for det! Og det er det som er det rette for oss!

[Anonym bruker]

Ja faktisk, den tanken har slått meg også, når noen har pratet med meg om det. Jeg fortalte min svigersøster at jeg skal ta ks, (hun har 3 barn fra før) Da sa hun at jeg ikke kommer til og få flere barn enn 3, og at jeg kommer til og få mye prob osv ... Men nå har jeg funnet ut at jeg må bare drite i det rett og slett, Jeg vet hva jeg vil,og hva som jeg vil la kroppen min utsettes for.

 

Lykke til=)

[AO3]

Jeg er ikke gravid nå, men når jeg en gang (forhåpentligvis) blir det igjen, må jeg ta planlagt ks pga smalt og deformert bekken. Forrige ks var akutt. Jeg har valgt å være helt ærlig rundt dette allerede nå, og regner med at det derfor vil bli få hevede øyenbryn i fremtiden. Jeg skjønner likevel godt at du ikke har lyst til å komme med detaljer om underlivet ditt, og det skal du heller ikke være nødt for å gjøre! Hvilken medisinsk grunn du har for å ta ks, det har ingen andre noe med.

 

Helt ærlig, jeg synes du gjerne kan sette venninnene dine litt på plass. De har ikke vondt av å høre hva du mener, og kanskje vil det føre til at de tenker seg litt mer om ovenfor en annen kvinne en annen gang? Det er dessverre noen kvinner som ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon, og som har en romantisk og naiv tiltro til at alle kvinner er skapt for å føde. Fordi det gikk bra for dem (selv om de gjerne liker å utbrodere historien om sine egne grusomme smerter i det vide og det brede), skal det liksom gå bra for alle. Gjett hva - alle ER faktisk ikke alle som er skapt for føde. Sannsynligvis skjønner de ikke at du blir såret av slike kommentarer, og de kan ikke vite at du blir det hvis du ikke forteller dem det. Jeg skjønner deg godt, jeg - jeg hadde også blitt dypt såret hvis noen hadde sagt noe slikt til meg.

[xyzaa]

Det var trist å høre at folk blander seg inn i slike ting som de ikke har noe med. Du har vært gjennom mye med din forrige fødsel, utfra det du sier her.

 

Jeg utelukker ikke at jeg også kunne ha hørt slike sårende bemerkninger om keisersnitt, dersom jeg hadde valgt keisersnitt. (Jeg hadde nemlig et valg fordi barnet lå en stund i seteleie, men fikk fortsatt velge etter at barnet hadde snudd seg.)

 

Siden det tilslutt ble vaginal fødsel og ikke keisersnitt, opplevde jeg å høre sårende ting pga. vaginal fødsel isteden. Noen presterte å spørre om jeg gruet meg til fødselen - og det gjorde jeg ikke i noen stor grad i utgangspunktet. Etter fødselen var det spesielt vekten til gutten vår (4150 gram) som var diskusjonstema. Noen var nemlig sykelig fascinert med de siste 200 gram, som gjorde at barnet passerte 4 kg. Og derfor må fødselen ha vært, ja, helt forferdelig syntes de.

 

At de til en viss grad fikk rett ettersom fødselen ikke gikk helt ukomplisert, hjalp ikke. Smertemessig vet jeg ikke om jeg hadde verre enn gjennomsnitt, eller ikke. Jeg skal snart inn til samtale/ journalgjennomgåelse om fødselen (har fått time), selv om den var for SVÆRT mange år siden.

 

KONKLUSJON: Ingen burde blande seg inn i hverken andres vaginale fødsler eller keisersnitt, det er helt sikkert. Masse lykke til, i hvert fall! Jeg må innrømme at jeg blir glad hver gang noen har fått innvilget keisersnitt.