Nok en sjelden fødsel. (ganske lang, dramatisk historie og bør ikke leses hvis man blir lett skremt)

[Vasha]

2 oktober valgte vår fantastiske lille gutt å komme til verden, 4 uker før termin (30.okt.).

 

I utgangspunktet burde fødselen gått veldig fort og greit. Hadde litt kynnere på formiddagen, som utviklet seg veldig raskt til å bli rier. Selv om jeg aldri trodde at det var rier jeg hadde, gav jeg etter da mannen min sa at vi burde reise til sykehuset. Fra riene startet til vi var på føden gikk det ca 1 time. Og etter ca en halv time på sykehuset hadde jeg full åpning og pressriene startet for fullt. Jeg kjente at barnet sank godt ned i bekkenet og var "på vei ut". Men så stoppet det.

 

Det hele endte ganske dramatisk. Etter en time med pressrier og mye smerte ble rommet fullt av jordmødre og leger, som etter mange vurderinger avgjorde at her måtte det akutt ks til. Og det i seg selv var egentlig ikke så ille. Jeg måtte jo ha akutt ks sist gang også, og var absolutt ikke redd for dette. Jeg fikk rie dempende medisin, og ventet på at de skulle klargjøre operasjonssalen.

 

Det som så skjer er at det ikke skjer noe. Riene fortsetter for fullt, og ingen kommer for å hente meg. Jeg forsøker å holde tilbake når riene kommer, men kroppen svarer meg ikke og presser likevel. Kjempe vondt, og det blir bare verre og verre jo lenger tid som går.

Og tiden går, ingenting skjer. Jeg ser at jordmor også begynner å bli stresset og springer ut på gangen mye. Det viser seg så at det er midt i vaktskifte og at legene som skulle operere meg ikke er klar ennå.

Smertene er utholdelige og jeg var sikker på at jeg kom til å dø. Den rie dempende medisinen jeg fikk 2 ganger virket jo ikke i det hele tatt.

 

Etter å ha ventet ca 2,5 timer etter avgjørelsen om ks ble tatt, kom det endelig noen og hentet meg til operasjonssalen.

Også her ble det mer venting fordi legene fremdeles ikke var klare. Og amnestesilegen måtte vente med å bedøve meg. Fremdeles hadde jeg pressrier som bare ble verre og verre, og jeg ble mer og mer oppgitt og totalt utslitt.

Endelig ringte legene og sa at de var klar og jeg fikk spinal bedøvelse. Smertene forsvant! For en fantastisk følelse, etter totalt 4 timer med ekstreme pressrier.

Så satte legene i gang. Lille gutt lå med noe som heter panneinnstilling, som vil si at hode er vridd så mye at det er umulig for barnet å komme ut på en normal måte. I tillegg så var han kommet så langt ned i bekkenet at legene hadde store problemer med å få han løs. Men når de endelig klarte det så hørte jeg den deiligste lyden av barneskrik. Han var i live! Alt var bra med babyen!! Så fantastisk!!!

 

Mens de sydde igjen meg, fikk barnefaren være med på stell osv. Gutten vår var helt frisk og fin! Han veide 2640 gr. var 46 cm lang og 34 cm rundt hode. Og så utrolig skjønn!!

 

Det at barnet skal havne i panneinnstilling er i følge legene på sykehuset like sjeldent som å vinne storgevinst i lotto. Og jeg har klart det 2 ganger nå. (1 gang.gikk alt veldig fort og var ikke på langt nær så dramatisk)

Så jeg tenker at har jeg klart dette to ganger, skal jeg jammen klare å vinne i lotto også 2 ganger. Hehe.

 

Nå er vi forøvrig endelig kommet oss hjem igjen fra sykehuset, og alt er bra med oss. Store bror er utrolig stolt og alt går over all forventning.

Fødselen er stort sett glemt og alt er bare helt topp!!!

 

Håper ikke jeg har skremt dere for mye nå. Er tross alt ekstremt sjelden at noe slik skjer. Benytter anledningen til å takke for meg her inne, og ønsker dere alle her inne lykke til videre!

 

 

[olle-bolle]

Gratulerer så mye med nytt familiemedlem. Dette var ikke en drømmefødsel akkurat nei, og jeg håper som du sier, at du har lagt det bak deg og slipper å streve med det i ettertid. Jeg har også en veldig sjelden komplikasjon bak meg. Leger og jordmødre har også fortalt meg at dette skjer ikke igjen osv...men her blir det planlagt snitt istf å risikere katastrofe igjen. Fikk liksom "bekreftet" at det er rett avgjørelse nå da. Så jeg sier tusen takk for at du ville dele historien din. Kos deg i barseltiden med lille gutten din!